KOMMENTAR

Dersom Norge kan tjene milliarder på å motvirke den europeiske kraftkrisen, bør vi gjøre det.

Men når det offentliges inntekter fra kraftsalget øker, bør forbrukerne kompenseres for ulempen.

Publisert

Det brygger opp til europeisk kraftkrise. I Storbritannia er den allerede ankommet: I skrivende stund omsettes en kilowattime for 1,82 kroner. Den dramatiske prisøkningen på strøm har allerede medført at flere fabrikker som er viktige for britisk matproduksjon, har sett seg nødt til å stenge driften.

Heller ikke på kontinentet er situasjonen lys. En kilowattime i de aller fleste vesteuropeiske land koster nå over en krone. Hvis det blir en kald høst og vinter blir det dyrt eller kaldt i mange hjem i Europa.

Heller ikke Norge, som er et av verdens mest energirike land med en kraftproduksjon tilsvarende omtrent 30 000 kilowattimer per capita, ser ut til å unnslippe prisgaloppen. Og en viktig forklaring på høye norske strømpriser er nettopp det som skjer i Europa: Gjennom nye kraftkabler er Norge blitt tettere integrert mot det europeiske kraftmarkedet, og dette markedet har samtidig blitt mer ustabilt som følge av at viktige europeiske land de siste årene har begynt å fase ut stabile energikilder som atomkraft og har erstattet det med mindre forutsigbare energikilder som vindkraft.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her