Debatt

Det borgerlige frihetsprosjektet

For at folk flest skal kunne prøve, feile og lykkes er det viktig med få reguleringer og et lavt skattenivå, skriver formann i Fremskrittspartiets Ungdom Bjørn-Kristian Svendsrud.

Bilde: Hans Kristian Thorbjørnsen, Høyre/Flickr (CC BY-NC-ND 2.0)

Venstresidens ideologi baserer seg på misunnelse.

Det er mange ideologiske forskjeller mellom venstre- og høyresiden, særlig illustrert gjennom forskjellen på det kollektive og det individuelle.

I bunn og grunn dreier det seg om hvem som skal bestemme over folks liv: Venstresiden har større tro på reguleringer enn de har på vanlige folk. Høyresiden mener folk i størst mulig grad skal bestemme over sine egne liv, enten det er over egen helse, økonomi eller skolehverdag.

Den borgerlige flertallsregjeringen er derfor historisk. Skattene og avgiftene går ned, elever og lærere skal få mer selvstendighet og veinettet skal bygges med mindre bompenger. Norge får gjennom en flertallsregjering enda mer stabilitet, og plattformen viser også viktigheten av at det er ingenting galt når mennesker lykkes, enten økonomisk eller akademisk.

Uten stå på-viljen til de mange hundretusener av arbeidstakere innenfor privat sektor ville ikke velferdssamfunnet eksistert. Enkeltmenneskets suksess er ikke et resultat av politikernes evne til å innføre avgifter, forbud, påbud og reguleringer, men på tross av den.

Senest i november 2018 fremmet samtlige partier på venstresiden i sine alternative budsjetter å øke skattene. Enkelte med mange milliarder kroner.

Dette illustrerer noe viktig: venstresidens fremste tiltak for den norske økonomien er å øke skattene samt innføre flere reguleringer. I bunn og grunn dreier venstresidens ideologi seg om sjalusi overfor de som lykkes. Borgerlig side står derimot for økonomisk frihet, ved å la enkeltmennesker og bedrifter sitte igjen med mest mulig av sine egne inntekter.

Den samme ideologiske forskjellen gjelder innenfor skolesystemet. Det avgjørende punktet er hvem skolen skal være til for. Det er ingen tvil om at alle partiers skolepolitikk i Norge er brolagt med gode intensjoner, men konsekvensen av venstresidens skolepolitikk er at elevene skal tilpasses skolen. Høyresiden mener skolen må tilpasses elevene, for å sikre hver enkelt individuell tilpasset opplæring. Å ha større tro på enkeltmennesket enn politikerne, innebærer å la elevene bestemme i enda større grad over egen skolehverdag.

For enhver individualist er konsekvensen av å være for at mennesker skal lykkes, at man også ser verdien av å mislykkes. Det å mislykkes trenger ikke å være negativt i et langt perspektiv. En konkurs kan være starten på en ny suksessrik bedrift. Et feilgrep innen forskning kan være morgendagens kreftmedisin.

Enhver individualist bør derfor også heie på de som tør å prøve, men feiler. Det er ikke galt å feile, det betyr at du har prøvd. For at folk flest skal kunne prøve, feile og lykkes er det viktig med få reguleringer og et lavt skattenivå, ellers er det staten som spenner ben på det kreative mennesket.

Borgerlig side ivaretar og videreutvikler den norske økonomien samt bevarer og skaper tillit i samfunnet. Dette er et langsiktig arbeid.

Men kanskje viktigst av alt: Borgerlig side fastslår at det er lov å lykkes. Og kanskje nettopp dette gjør at dagens barn vokser opp med en tanke om å sette sin egen kreativitet ut i live fremfor å holde den for seg selv. Det er i bunn og grunn avgjørende for det bærekraftige velferdssamfunnet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden