Kommentar

Det butter i rustbeltet

Trump driver aktiv valgkamp for å hindre republikansk tap av kontroll i Kongressen. Men hans parti sliter i det viktige rustbeltet.

Bilde: Gage Skidmore / Flickr [CC BY-SA 2.0]

Rustbeltet svinger nok tilbake til demokratene i morgen. Men Trump kan likevel gjenta sine seire der i 2020.

Donald Trump fikk omkring 2 prosent færre stemmer i presidentvalget i 2016 enn Hillary Clinton, samlet sett. Men han vant klart i valgmannsstemmer, fordi han vant knapt i flere viktige stater. De jevneste var de såkalte rustbeltestatene Pennsylvania, Michigan og Wisconsin, og i de to siste var han levnet ganske små sjanser.

Disse statene, som i hovedsak har stemt demokratisk i presidentvalget de siste tiårene, er dermed en viktig nøkkel til Trumps suksess, ikke minst fordi de er et godt eksempel på at Trump her klarte i mobilisere hvite med lav utdanning i større grad enn republikanerne ellers har klart.  Men nå ser demokratene ut til å gjøre et godt valg i alle disse statene.

Det er en del av en generell fremgang for demokratene i år. Det er vanlig at det partiet som ikke har presidenten går frem i slike mellomvalg. Men dette skjer samtidig som økonomien allment anses som god, og Trump får en del av æren.

Det har vært en lang diskusjon etter valget i 2016 om Trumps appell, særlig til den velgergruppen som nettopp er nevnt, skyldes økonomiske bekymringer eller identitetsspørsmål. Jeg er av dem som mener det er en kombinasjon, men med vekt på det siste. Dersom republikanerne nå ikke får betalt selv om velgerne er fornøyd med dem på det økonomiske området, kan det underbygge denne konklusjonen. En annen indikasjon er at Trump snakker svært mye om innvandring i valgkampinnspurten.

Lavt utdannede hopper av

De mest omfattende målingene i konkurranseutsatte distrikter er denne gangen gjort av Siena for Upshot, en del av New York Times. Med mer enn 43.000 respondenter til sammen burde det være mulig å trekke noen konklusjoner allerede før valget.

Men som Patrick Ruffini påpeker på twitter, er sammenligningsgrunnlaget usikkert, siden resultatet i 2016 spriker en del i ulike kilder når det brytes ned på undergrupper. Siena finner at republikanerne leder med 27 prosentpoeng blant hvite menn uten høyere utdanning. I 2016 vant de med 30-50 prosentpoeng, avhengig av kilde. For kvinner er ledelsen nå 8 prosentpoeng, mens den var 18-42. Det ser absolutt ut til at velgerne her har falt fra, men vi kan ikke si sikkert om det er en viss eller svært stor endring for denne viktige Trump-velgergruppen.

Uten Trump – sofaen?

En annen bekymring for republikanerne er at Trumps navn ikke står på valglistene, og selv om han nå driver en uvanlig aktiv valgkamp for sitt parti, kan det hende at hans positive appell i visse velgergrupper ikke smitter over på partiet. Som Tim Carney skriver i New York Times: Trump gjorde denne gruppen til Trump-velgere, men han gjorde dem ikke til republikanere.

Valgdeltakelsen er alltid mye lavere i kongressvalgene enn i presidentvalgene, selv om den ser ut til å bli uvanlig høy i år. Mange av disse Trump-velgerne kan forbli i sofaen, som de pleier i mellomvalg.

Her ligger det også en mulighet til å overtolke mellomvalget. Går republikanerne kraftig tilbake i denne velgergruppen, betyr det ikke at Trump også vil tape dem i 2020. Men det er åpenbart intet godt tegn.

Samtidig skremmer Trumps stil bort en del velgere som tradisjonelt hører til på republikansk side, særlig hvite med høy utdanning, og unge velgere. Den første gruppen har høy valgdeltakelse, den andre vanligvis uvanlig lav i mellomvalg. Meningsmålinger tyder på unge i betydelig større grad vil gå til urnene i år, men dette er usikre spådommer.

La oss se på utsiktene i hver enkelt stat.

Pennsylvania: Her vant Trump med 0,7 prosentpoeng i 2016, mens Romney tapte med 5,3 prosent fire år tidligere. I år senator Richard Casey på valg, samt guvernør Tom Wolf, begge demokrater. Casey vant med 9 prosent i 2012, og ligger nå an til å vinne med omkring 11, ifølge 538s modell. Wolf vant med snaue 10 prosent i 2014, og leder nå med omkring 15.

I denne staten har distriktene til kongressvalget blitt tegnet om, noe som antas å bidra til å gi demokratene en gevinst på fire, en viktig bit dersom de skal ta tilbake flertallet i Huset.

Begge kamre i delstatsforsamlingen er holdt av republikanerne, og dette ser ut til å fortsette, men demokratene håper å fjerne det to tredelers flertallet som republikanerne har i senatet, og som gjør at de kan overkjøre guvernørens veto.

Michigan: Her vant Trump med 0,2 prosentpoeng, mens Romney tapte med nesten 10. Senator Debbie Stabenow vant med nesten 21 prosent i 2012, et godt år for demokratene, og hennes største seier noen gang. I år leder hun med omkring 13 prosent.

Sittende guvernør, republikanerne Rick Snyder kan ikke stille til gjenvalg, da man kan sitte bare to perioder på til sammen åtte år. Demokratene stiller med Gretchen Whitmer, som har bakgrunn fra delstatspolitikken. Hun leder med omkring 10 prosent på målingene.

I Michigan ligger demokratene an til å vinne to seter i Huset, (8. og 11), men særlig det 8. distriktet er jevnt.

Valgeksperten John Sides mener at demokratene ligger godt an til å vinne tilbake begge kamrene i delstatsforsamlingen.

Wisconsin: Trump vant med snaue 0,8 prosent, mens Romney tapte med 7 prosentpoeng.  Den demokratiske senatoren Tammy Baldwin leder nå med 13 prosentpoeng, etter å ha vunnet med snaue 6 prosent i 2012. Det var riktignok mot en sterk republikansk kandidat, tidligere guvernør Tommy Thompson.

Guvernørvalget er et av de meste spennende denne gangen. Demokratene har flere ganger trodd de skulle kunne nedkjempe Scott Walker, også gjennom et recall election, men har tapt hver gang med 6-7 prosent. I år har målingene vært spesielt jevne, og utfordrer Tony Evers leder med snaue 2 prosentpoeng hos 538. Vinner Evers, må han trolig slite med fortsatt republikansk kontroll i delstatsforsamlingen, der Huset ser sikkert republikansk ut, mens demokratene har visse muligheter til å ta Senatet.

Samlet peker målingene i retning av at demokratene plukker opp en eller to guvernørposter og holder alle sine senatorer uten problemer (republikanerne har det andre senatssetet i Wisconsin og Pennsylvania, og de er ikke på valg denne gangen). Dersom de i tillegg tar begge kamrene i Michigan, ser bildet mye lysere ut enn etter 2016-valget, og det kan også være en indikasjon på at Trump vil ha problemer med å gjenta sin suksess her i 2020.

Les også min artikkel om guvernørvalgene, og min generelle gjennomgang av status foran valget i morgen. En supplerende artikkel publiseres i løpet av morgendagen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden