Forsiden

Det det var

Øst-Tysland bearbeidet verken andre verdenskrig eller DDR, og både nynazismen og ostalgien blomstrer. Sverresdotter Djupviks nye bok gir historisk bevissthet om livet i et sosialist eksperiment.

Øst-Tysland bearbeidet verken andre verdenskrig eller DDR, og både nynazismen og ostalgien blomstrer. Sverresdotter Djupviks nye bok gir historisk bevissthet om livet i et sosialist eksperiment.

Astrid Sverresdotter Djupvik
Det var DDR – Forteljingar om eit nedlagt land
Samlaget, 2012 

For utenforstående har DDR etterlatt et minne som stedet hvor blant annet Trabanter, dopede idrettsutøvere, Katharina Witt, Berlinmuren og overvåkningspolitiet Stasi holdt til. Det var DDR – Forteljingar om eit nedlagt land gir leseren innsikt i en rekke skjebner fra landet som opphørte å eksistere den 3. oktober 1990. Astrid Sverresdotter Djupvik har møtt østtyskere med ulike roller i DDR, fra Stasi-medarbeidere og opposisjonelle til helt normale borgere. Dette har blitt til en solid historiefortelling fra det sosialistiske eksperimentet som varte i knapt 45 år.

Unrechtsstaat
Kapitlene med den tidligere Stasi-offiseren og forlagssjefen i Edition Ost illustrerer kampen om historien som utarter seg i Tyskland i dag. Det var stor debatt i Tyskland for et par år siden om DDR kan betegnes som ”Unrechtsstaat” – urettsstat. Forsvarerne av SED (Sozialistische Einheitspartei Deutschlands)-staten hevder at dette var et land som på lik linje med Forbundsrepublikken hadde grunnlov, rettssystem og samfunnsform som ikke tilsier at landet skal karakteriseres som urettsstat. Ofrene sier seg dypt uenig, hvilket Sverresdotter Djupvik også får frem gjennom møtet med tidligere barnehjemsbarn, opposisjonelle og fanger. Forsvarerne av DDR kommer nok aldri til å vedgå at de tilbrakte store deler av sitt liv i et land som var gjennomsyret av et system som innebar dyp forakt for enkeltindividet og menneskerettighetene.

For utenforstående er det vanskelig å forstille seg at en rekke tidligere medarbeidere i både Stasi og kommunistpartiet SED den dag i dag kan forsvare DDR. På den annen side viser boken at det var områder østtyskerne oppnådde gode resultater, blant annet når det gjaldt barne- og familiepolitikk, arbeidsledighet, helsevesen og kriminalitetsbekjempelse. Baksiden av denne medaljen var at det meste ble utbygd med tanke på å oppdra barna som sosialistiske mønsterborgere; barnehager og fritidstilbud fungerte som propagandainstitusjoner, der Stasis øyne og ører fulgte barnene; kvinner måtte inn i arbeidslivet grunnet et hermetisk lukket land uten arbeidsinnvandring; bekjempelsen av kriminalitet førte til at tusenvis av mennesker ble fengslet og/eller overvåket grunnet ønske om å forlate landet eller på grunn av avvikende meninger fra partiets konsensus, noe kapitlene med historiene til Jürgen Fuchs, Mario Rölling og Vera Lengsfeld utdyper. Dette er sider som kommer i bakgrunnen av fremstillingen av de gode sidene ved DDR.

Forsvarerne av DDR kommer nok aldri til å vedgå at de tilbrakte store deler av sitt liv i et land som var gjennomsyret av et system som innebar dyp forakt for enkeltindividet og menneskerettighetene.

Fortsatt uoppgjort historie
Det var DDR viser hvor mye som fortsatt er både ukjent og ubearbeidet rundt landet som hevdet å ha realeksisterende sosialisme. I kapittelet hvor landets siste og eneste demokratisk valgte statsleder, Lothar De-Maiziere intervjues, vises det til det faktum at Øst-Tyskland nærmes ble kolonialisert av Forbundsrepublikken ved gjenforeningen. Vest-Tysklands grunnlov ble gjort gjeldende for hele landet den 3.10.1990. Noen ny, felles grunnlov kom aldri på tale for Helmut Kohls regjering i Bonn.

Det faktum at DDR aldri selv fikk tiltalt eller dømt forbrytelser begått av statslederne, byråkrater m.fl. har blant annet medført at de juridiske problemstillingene i rettsoppgjørene som fulgte i kjølvannet av regimet både ble henlagt eller ikke førte til fellende dom.

Rettssakene mot Stasi-toppene Markus Wolf og Erich Mielke på 1990-tallet illustrerer dette godt: Wolf ble først dømt til seks års fengsel for landssvik, men dommen ble opphevet da han hadde handlet i samsvar med DDRs lovverk og ergo ikke kunne dømmes etter Forbundsrepublikkens lover. Det samme gjaldt Mielke som til tross for å ha vært øverste leder for Stasi fra 1957-1989, kun ble dømt for drap på to politimenn begått i 1931. Begge Stasi-toppene døde som frie menn i henholdsvis 2006 og 2000.

Manglende rettsoppgjør og manglende vilje til å belyse problemer fra fortiden, er noe østtyskerne er vant til. Det ble heller aldri noe rettsoppgjør etter nazismen i DDR. Stalin personlig rekvirerte tusenvis av arrestasjoner av nazister, noe som medførte at mengder av tilfeldige østtyskere som enten hadde vært soldater eller bare befant seg på feil sted til feil tid ble arrestert og sendt til Sachsenhausen og/eller Gulag. I DDRs historie ble det fortalt at fascistene bodde i Vest-Tyskland og at DDR ble en nazifri sone ved Sovjets innmarsj i 1945. Dette, sammen med faktorer som arbeidsledighet og lavt utdannede menn, kan forklare at nynazismen har blomstret i øst etter murens fall.

Det verdenspolitiske spillet rundt tysk gjenforening førte til at det ble lagt et lokk på etterforskningen og bearbeidningen av regimets forbrytelser.

Ostalgie-fenomenet, som Sverresdotter Djupvik forteller fra sine erfaringer som student i Leipzig, er også en del av den samme ukulturen hvor en ikke tar oppgjør med fortiden. Bilder av Lenin, Dzerzhinsky og Honecker blir sett på som harmløse og koselige. DDRs statssymbol, SED-logo, FDJ-uniformer likeså. I Tyskland er det forbudt med symboler fra diktaturer, men det er en rekke kneiper, klesplagg og plakater som dekoreres med ovennevnte symboler. På den annen side er det fullstendig utenkelig å innrede en kneipe midt i Berlin med Albert Speer, Hermann Göring og Martin Bormann-plakater krydret med Hitlerjugend-skjorter, hakekors og NSDAP-logo.

Det kan se ut til at denne nostalgibølgen som Sverresdotter Djupvik opplevde kan avta når historier fra virkeligheten i DDR kommer frem i lyset. Østtyskernes opplevelser og traumer stikker i mange tilfeller svært dypt, fortrengningen av fortiden er stor og for en rekke tidligere både medløpere og opposisjonelle har årene etter regimets fall vært nødvendige før de eventuelt makter å presentere sine historier.

De økonomiske aspektene spiller også inn for tidligere Stasi- og SED-medarbeidere. Flere har måttet forlate sine stillinger og slitt med å få ny jobb etter å ha pratet om fortiden, noe boken viser gjennom møtet med tidligere Stasi-oberstløytnant Jochen Girke. Når dagens 50-60 åringer går over i pensjonistenes rekker, kan en håpe på at åpenheten rundt regimet blir enda større og at flere våger å stå frem med sine historier. Interessen rundt DDR er stigende og det tidligere Stasi-fengselet i Hohenschönhausen setter årlig besøksrekorder.

En kan si at det verdenspolitiske spillet rundt tysk gjenforening førte til at det ble lagt et lokk på etterforskningen og bearbeidningen av regimets forbrytelser. For den jamne vesttysker var ikke temaet DDR særlig interessant etter murens fall, bortsett fra at man ergret seg over at østtyskerne stakk av med store deler av statlige overføringer i form av investeringer og trygder. Den dag i dag forblir temaet DDR et lite prioritert felt i tysk skolevesen. I frykt for å relativisere nasjonalsosialismen har man mer eller mindre oversett de 45 år som fulgte 2. verdenskrig, noe professor ved Freie Universität Berlin Klaus Schroeders forskning fra både 2007 og 2012 viser. Men erfaringen etter 2. verdenskrig har også lært oss at det tar lang tid før virkelighten kommer frem og at det er en rekke aspekter ved ethvert land og styresett. Det var DDR er i så måte et solid norsk tilskudd, som både får frem historiene fra den gang, samt hva tidligere østtyskere tenker om SED-staten i dag. Historiene fra tidligere østblokkland vil bare tilta i årene som kommer og forhåpentligvis bidra til utvidet kunnskap om livet under jernteppet og bidra til at vi lærer å gjenkjenne bevegelser som skal tvinge folket til å forstå hva som er best for dem selv.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden