Spaltist

Det er allerede skatt på arv

Arv er blitt beskattet hardere etter avskaffelsen av arveavgiften, skriver Ove Vanebo.

Bilde: Pixabay

Debatten om arveavgift har blusset opp igjen. Men det mange glemmer, er at den som arver må skatte av gevinsten.

Arveavgift har blitt aktualisert igjen. I en fersk lederartikkel i VG tar avisen til orde for «en ny, forbedret arveavgift».

Flere venstreorienterte politikere argumenterer for det samme. Tankesmien Agenda ønsker et bredt forlik om en ny arveavgift. Spaltist og tidligere SU-leder Andreas Christiansen Halse mener at:

«Det gir absolutt ingen mening at rørleggeren og helsefagarbeidere skatter for hvert eneste sekund med hardt arbeid, mens arvinger kan motta uendelig store formuer uten å betale så mye som en krone i skatt

Kort sagt ønsker altså flere samfunnsdebattanter å få en ny arveavgift, og det er neppe utenkelig at temaet blir aktualisert med et regjeringsskifte i 2021.

Spørsmålet om arveavgift er for så vidt interessant, men det tilsynelatende få har fått med seg, er at arv også er blitt beskattet hardere etter avskaffelse av arveavgiften. Det kan diskuteres (og regnes på) om nordmenn i det hele tatt har fått mindre beskatning av arv.

Samtidig med at arveavgiften ble fjernet, innførte politikerne et såkalt «kontinuitetsprinsipp» for beskatning av det du arver (med noen unntak for bolig og fritidseiendom), se skatteloven § 9-7.

Det betyr at du i utgangspunktet vil overta arvelaterens (den som du arver fra) skatteposisjon, noe som i praksis betyr at du kan sitte igjen med mindre når du først selger eller på annen måte realiserer verdien av det du arvet.

Litt enkelt forklart: Gevinstbeskatningen når du selger noe vil ta utgangspunkt i differensen mellom inngangsverdi og utgangsverdi. Som et eksempel kan det være at du kjøpte en fabrikk som du betalte 100 millioner for. Fabrikken stiger i verdi til 150 millioner kroner. Du selger den med 50 millioner i gevinst, og betaler skatt av denne gevinsten.

Før 2014 måtte du riktignok betale arveavgift, men inngangsverdien ble satt til grunnlaget for arveavgiften – veldig enkelt sagt det man mente verdien på det man arvet var verdt.

Når man senere solgte det man arvet, ble gevinstbeskatningen gapet mellom denne verdien og det man fikk ved salg. Man skattet for differansen mellom arveavgiftsgrunnlaget og salgsvederlaget.

Etter at arveavgiften ble fjernet, ble det som nevnt innført en ordning med at man overtar skatteposisjonen til den personen man arvet fra. Istedenfor at man tar utgangspunkt i 100 millioner, som du ville betalt for fabrikken på tidspunktet for arv (om du kjøpte på det åpne markedet), vil man heller ta utgangspunkt i det for eksempel din onkel (som du arver fra) ga i sin tid.

Det vil ikke overraske meg om dette på lengre sikt vil føre til høyere beskatning av det man arver enn det som var tilfellet før endringen.

Istedenfor 100 millioner, kan inngangsverdien bli 50 millioner – om det er det din onkel ga. Da må du nå betale gevinstskatt av 100 millioner, istedenfor 50 millioner som nevnt over, om du får 150 millioner ved salget.

Du betaler altså gevinstskatt av verdistigningen både i givers/arvelaters eiertid og egen eiertid. Tidligere ble du kun gevinstbeskattet for verdistigningen i den egen eiertid.

Dette blir naturligvis betydelige beløp med en gevinstbeskatning på 23 prosent. Selvfølgelig finnes det en rekke forhold som kan medføre at det blir en mindre realitet i gevinstbeskatningen: Blant annet utløses ikke gevinstbeskatning for bolig- og fritidsbolig, samt alminnelig gårdsbruk og skogbruk, dersom arvelater kunne realisert slik eiendom uten gevinstbeskatning på dødsfallstidspunktet. I praksis vil man nok også se at en del arvinger ikke kommer til å selge visse typer aksjer.

Forbeholdene fjerner likevel ikke mitt hovedpoeng her: Det er mulig at endringen av skatteposisjon i 2014 er tilstrekkelig for å ha en rimelig beskatning av arv.

Jeg har ikke sett noen regne på det, men det vil ikke overraske meg om dette på lengre sikt vil føre til høyere beskatning av det man arver enn det som var tilfellet før endringen. Dette bør også tas med i betraktningen før man snakker om å innføre en ny arveavgift.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden