Kommentar

Det er alvor nå

NATO-samarbeidet knirker alvorlig foran toppmøtet i slutten av uken.

Ny måling viser at et flertall av Trumps velgere vil trekke USA ut av NATO. Det hjelper ikke at et flertall av tyskerne ikke vil forsvare sine allierte.

Torsdag og fredag avholder NATO sitt toppmøte i Brussel, et møte som blir preget av Trumps sterke press for å få andre medlemsland til å øke sine forsvarsbudsjetter, det generelt dårlige forholdet over Atlanteren knyttet til Trumps handelskrig og kansellering av atomavtalen med Iran, samt hans generelle oppførsel, og bekymring for hva Trump kan finne på når han møter Putin i Helsinki 16. juli.

Dersom Trump i realiteten anerkjenner Putins annektering av Krim, vil det ytterligere undergrave alliansen, og skape ekstra usikkerhet omkring troverdigheten av sikkerhetsgarantiene overfor de baltiske stater.

I forkant har Economist/YouGov tatt med noen spørsmål om NATO i sine regelmessige og meget omfattende meningsmålinger. Og svarene 1-3. juli er alarmerende. På direkte spørsmål om USA bør trekke seg ut av NATO svarer 37 prosent av dem som stemte Trump i 2016 bekreftende, mens 36 prosent vil forbli i forsvarsalliansen. Tar vi vekk de usikre, er det altså et flertall for å begrave alliansen. Blant registrerte republikanere står det litt bedre til. Her er 40 prosent for å opprettholde NATO-medlemskapet, mens 30 prosent vil ut.

Hva så med demokratene? Bare 4 prosent av Clinton-velgerne og 7 prosent av demokratene vil ut. Det er altså en voldsom forskjell.

Pew har over lengre tid stilt amerikanerne spørsmål om NATO, men ikke direkte om utmeldelse. Blant demokratene har de med et positivt inntrykk av alliansen variert mellom 56 og 61 prosent mellom 2009 og 2016. Andelen har vært noe lavere blant republikanerne, og lå særlig lavt i 2013 og 2015, med rundt 40 prosent.

Men med valget av Trump skjedde det noe i denne undersøkelsen. Oppslutningen blant republikanerne falt våren 2017 noe tilbake fra høyere tall i 2016, til 47 prosent, mens den spratt i været til 78 prosent blant demokratene. YouGov har også stilt dette spørsmålet, og finner at blant Clinton-velgerne er det 67 prosent som ser svært eller noe positivt på NATO, mot 35 prosent blant Trump-velgerne.

Trump-drevet skepsis akselererer

Når republikanerne de senere år har vært mer negative, skyldes det nok i stor grad irritasjon over at USA bærer så mye av byrden, mens mange av europeerne har «bidratt» med kritikk av USA når de bruker sine militære styrker utenlands.

Men endringene etter Trump viser også at politisk ledelse er viktig. Trump har ved flere anledninger stilt spørsmålstegn ved alliansens eksistensberettigelse – «obsolete», og skapte i en periode også usikkerhet ved å unnlate å bekrefte at USA stilte seg bak NATOs kjerne, at et angrep på en er et angrep på alle.

Dette påvirket republikanere før Trump ble valgt, men den negative holdningen har akselerert i hans presidentperiode. En Gallup-måling fra februar 2017 viste at 27 prosent av republikanerne mente at NATO ikke lenger var nødvendig, mot 69 prosent som mente alliansen var nødvendig.

Det har altså skjedd en voldsom utvikling det siste året, dersom Gallup-målingen og den ferske YouGov er representative. Blant demokratene var det i fjor 97 prosent som mente NATO fremdeles er nødvendig. Gallup hadde ikke stilt dette spørsmålet siden 1995. (På 1990-tallet var støtten blant republikanerne noe høyere enn blant demokratene hos Gallup).

Republikanerne mindre Putin-fientlige

Trumps vennskapelige tone overfor Putin har også påvirket hans velgere, mens påstandene om russisk innblanding i valget i 2016 har påvirket demokratene. En måling for Chicago Council of Global Affairs i august i fjor er blant flere som viser at republikanerne hadde blitt mer vennligstilte overfor Russland sammenlignet med året før, mens det motsatte var tilfellet med demokratene. YouGov-målinger viser at republikanerne ble betydelig mer positive til Putin i forkant av valget i 2016. Entusiasmen har riktignok falt noe tilbake etter hvert.

I valgkampen i 2012 gjorde Obama narr av Romney, fordi Romney utpekte Russland til USAs viktigste trussel. Obama sa i den tredje TV-debatten mellom de to: «The 1980s are now calling to ask for their foreign policy back, because, the Cold War’s been over for 20 years.»

I den ferske YouGov-målingen sier 46 prosent av Clinton-velgerne at Russland er en «immediate and serious threat to the United States», mens bare 7 prosent av Trump-velgerne mener dette. Riktignok er det ytterligere 45 prosent av Trump-velgerne som sier at Russland er en «somewhat serious» trussel.

Usikkerhet rundt paragraf 5

YouGov har også stilt spørsmål om NATOs paragraf 5, altså forpliktelsen til å komme angrepne medlemmer til unnsetning. Her svarer 56 prosent av amerikanerne at NATO bør beholde denne forpliktelsen, mens 16 prosent er uenige. Hele 49 prosent av Trump-velgerne er positive, mens 28 prosent ikke vil opprettholde forpliktelsen. Det er mulig at mange tenker som så at så lenge vi er medlem, må vi opprettholde de forpliktelser som følger med medlemskapet.

I Frankrike, Italia og Tyskland var det et flertall som ikke ville overholde kjernen i NATO-forpliktelsene.

Pew stilte spørsmålet annerledes, og mer konkret våren 2015. Da handlet det om hvorvidt USA skulle bruke militær makt dersom Russland kom i militær konflikt med et naboland som var NATO-medlem. Da svarte 56 prosent av amerikanerne ja, 37 prosent nei.

Ja-prosenten var høyere enn i alle andre NATO-land som ble spurt. I Frankrike, Italia og Tyskland var det et flertall som ikke ville overholde kjernen i NATO-forpliktelsene. Da samme spørsmål ble stilt våren 2017, hadde opinionen i de fleste land flyttet seg i retning av å håndheve dette. Nå svarte 62 prosent av amerikanerne at militær makt skulle brukes, og flertallet hadde vippet i Frankrike, mens et flertall av tyskerne fremdeles ikke ville forsvare sine allierte.

Mens det var langt flere republikanere enn demokrater som ville håndheve paragraf 5 i Pew-målingen i 2015, hadde dette jevnet seg ut i 2017, og hos YouGov er det nå 20 prosent flere demokrater enn republikanere som mener dette.

Selv om opinionen i mange europeiske NATO-land, spesielt Tyskland, er lite entusiastiske til å oppfylle NATO-forpliktelser, så har ingen av disse landenes regjeringer satt spørsmålstegn ved dette, slik Trump har.

Men den manglende folkelige entusiasmen kan jo forklare hvorfor det er så vanskelig for de fleste NATO-land å komme opp i de 2 prosent av BNP til forsvaret som er NATOs mål, og som Trump med rette klager på ikke blir oppfylt.

På onsdag skrev jeg om autoritære holdninger blant Trump-velgere, blant annet på bakgrunn av forrige YouGov-måling. Der var det nesten dobbelt så mange Trump-velgere som mente at Russland bør gjenopptas i G7, på tross av annekteringen av Krim, som dem som var imot dette.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden