Søndagssamtalen

– Det er befriende å forkynne evangeliet

Bilde: Håvard Krogedal / Vårt Land Forlag

Erik Lunde i KrF forteller om hvorfor han vil slutte som politiker og bli prest i stedet.

– Jeg har alltid tenkt at det kunne være fint å arbeide som prest, sier Erik Lunde (38) til Minerva.

Lunde er i dag gruppeleder for Kristelig Folkeparti i Oslo, og er det man tenker på som en ekte broiler: Han ble leder i Aust-Agder KrFU bare 17 år gammel, og siden gikk det slag i slag: nestleder i KrFU, gruppeleder i Risør bystyre, rådgiver i KrFs stortingsgruppe og informasjonssjef i KrF fra 2005 til 2010. Så ble han folkevalgt i Oslo, og nå er han 1. vara og fast møtende representant i KrFs sentralstyre.

Men de siste årene har han også studert teologi ved Det teologiske fakultetet på Universitetet i Oslo, og i 2015 ble han ferdig utdannet prest.

Under studiet hadde Lunde praksis ved Møre bispedømme, og det å tjene som prestevikar på steder som Molde, Vold og Aukra, bekreftet hvor meningsfullt det er å være prest.

– Det fineste var å ha gravferd, å møte folk i sorg, og å oppleve at man virkelig kan bety noe og være viktig for dem når de opplever dødsfall. Det kom egentlig litt overraskende på meg, det er kanskje ikke noe man tenker på før man er i situasjonen.

Folk har mistet noen de er veldig glad i. Livet er kaotisk. Døden kan ha vært ventet, eller den kan ha kommet brått, men som oftest går opplevelsen sterkt inn på hele familien. Som prest opplevde Lunde at han var en stabiliserende og trygg faktor for dem han møtte.

– Og selve seremonien – at det blir en verdig avskjed med den som er død – er veldig viktig for dem. Min opplevelse er at kirkens gravferdsritualer er enormt slitesterke. Det er kanskje det møtet mellom kirke og folk står seg sterkest, og folk er så utrolig takknemlige.

Erik Lunde (38)

  • Født 6. juni 1979, gift og har barn.
  • Gruppestyreleder for KrF i Oslo.
  • vara og fast møtende til KrFs sentralstyre.
  • Utdannet prest ved Det teologiske fakultet på UiO i 2015.
  • Har skrevet bøkene Kristendemokrati (2014) og Uønsket (2017).
  • Var leder for årets 17. mai-komité i Oslo.

Neste mulighet er lokalvalget

I de tre årene som har gått siden Lunde ble ferdig med studiet, har han ikke jobbet som prest. Det har ikke passet, for han har vært folkevalgt, og hjemme er også kona prest. Det kan være vanskelig med to menighetsprester i én familie, særlig når barna er små.

– Det blir en veldig prosaisk begrunnelse, men det handler om å få hverdagen til å gå opp.

– Neste anledning til å bli prest er etter lokalvalget neste år?

– Ja, og jeg er åpen for det. Jeg ser i hvert fall ikke for meg å være fulltidspolitiker resten av livet. Det tror ikke noen har godt av.

Begrunnelsen er tosidig: Lunde tror det er sunt å gjøre andre ting enn å være politiker, og han tror det er sunt for demokratiet at politikere har gjort andre ting.

– Det er ikke utelukkende positivt at politikken profesjonaliseres og blir karrierevei.

Hvor mye kirken betyr for folk

Det er særlig to ting som lokker ved presteyrket: Kontakten med menneskene og nærheten til Guds ord og forkynnelsen av evangeliet.

– Hvordan er det å være prest sammenlignet med å være politiker?

– Som prest blir man invitert tett inn i menneskers liv. Man møter dem noen ganger i lykkelige situasjoner, og ofte i sårbare situasjoner. De åpner seg, viser en enorm tillit og forteller om det som virkelig er viktig for dem. Som prest jobber man med det som er eksistensielt viktig for dem, både i hverdagen og ved spesielle hendelser.

– I kirken bruker man teologiens språk og det religiøse språket.

Som prestevikar fikk Lunde kjenne på kroppen hvor mye kirken fortsatt betyr for folk.

– Noen ganger tror jeg kirken har lav selvtillit. Når det er mange mennesker som kommer, ved dåp eller på julaften, tenker man at de ikke er der for å høre en snakke om eksistensielle spørsmål. Men jeg tror mange kommer dit nettopp for å høre om de store temaene.

Når man er prest, snakker man på en helt annen måte enn som politiker, forteller Lunde.

– I kirken bruker man teologiens språk og det religiøse språket, og man snakker om det eksistensielle på en måte man av ulike årsaker ikke kan gjøre i politikken.

– Var det en fin opplevelse?

– Ja, det er åpenbart at det er fint. Etter at man har vært politiker og vært varsom med å snakke om det religiøse, er det befriende å snakke om tro og å forkynne evangeliet.

Det bør ikke være et vanntett skille mellom de to arenaene, understreker han: Både den religiøse historien og den kristne politiske filosofien spiller en stor rolle for ham som politiker.

Statistikkene peker nedover

I boken Kristendemokrati, som Lunde utga i 2014, skriver han at: «Kristendemokratiet kombinerer kristne verdier med demokratisk politisk arbeid.»

– Opplever du at du tjener Gud også i politikken?

– Ja, absolutt. Det er sentralt i den lutherske tenkningen at det å gjøre et arbeid for samfunnet også kan være et kall fra og en tjeneste for Gud. Dessuten påvirker troen min verdiene mine og politikken jeg står for: Man er ikke kristen bare i kirken; man er kristen hele tiden.

– Hvis man tenker at evangeliet har noe viktig å si til folk, er det bekymringsfullt at kirken ikke klarer å nå ut til flere.

I dag er det 1. pinsedag. Vi markerer at Gud sendte Den hellige ånd til disiplene, og derfor regnes pinsen som starten på kirken og kirkens fødselsdag.

Det kristne fellesskapet i Norge går det imidlertid ikke udelt positivt med. I dag skriver tidligere prest Ivar Bu Larsen på Minerva at Den norske kirke (Dnk) kan ligne Titanic: De kirkelige statistikkene peker nedover; stadig færre døpes, konfirmeres, vies og begraves i Dnk.

– Samfunnet sekulariseres. Og hvis man tenker at evangeliet har noe viktig å si til folk, er det bekymringsfullt at kirken ikke klarer å nå ut til flere, sier Lunde.

Grunnmuren i samfunnet

– Hva skjer med samfunnet når det blir sekularisert?

– For det første er det viktig å si at det at kirken har mistet litt av grepet om samfunnet, både kan ha positive og negative sider, understreker Lunde.

Mange av dem som sørget for at kirken mistet grepet, var lavkirkelige, kristne organisasjoner i Europa og Norge som protesterte mot at kirken var på kongemaktens side og ikke var en forkjemper for demokrati, menneskerettigheter og vanlige folk, påpeker han.

– Men samtidig: Hvis kirkens og kristendommens posisjon svekkes mye, mister vi noen forbindelseslinjer til det som har vært viktig for utviklingen av samfunnet vårt.

I Kristendemokrati skriver Lunde om den kristne tradisjonen som fundamentet for utviklingen av demokrati, menneskerettigheter og menneskeverd.

– Kan grunnmuren svekkes?

– Ja, det tror jeg, og det gjelder særlig det kristne menneskesynet – nestekjærligheten. Den har vært enormt viktig for tanken om menneskeverdet og utviklingen av individuelle rettigheter.

Når menneskeverdet står i veien

– Når du ser rundt deg i Norge i dag: Ser du tegn på at verdiene svekkes?

– Jeg ser i hvert fall en mye åpnere debatt om hva et menneske og hva som gir et menneskeliv verdi. Mange argumenterer tydeligere for at menneskeverdet er en konstruksjon som kan settes til side hvis det er til hinder for framskrittet.

– Derfor opplever jeg at det kristne menneskesynet er i ferd med å svekkes.

Filosofen Peter Singer er et eksempel, mener Lunde.

– Singer sier at ideen om menneskeverdet står i veien for at vi kan gjøre andre ting som vil bringe menneskeheten framover.

Menneskerettighetserklæringen, som er 70 år i år, hviler på ideen om at hvert menneske har et iboende menneskeverd; at menneskelivet er hellig – både i sekulær og religiøs forstand. Det prinsippet er man i ferd med å gå bort fra, frykter Lunde. I debatten om aktiv dødshjelp begynner man for eksempel å tenke at livskvalitet, helse, evne til selvbevissthet og evne til å tenke og føle er med på styre menneskets verdi.

– Derfor opplever jeg at det kristne menneskesynet – tanken om at ethvert menneske har et ukrenkelig, iboende menneskeverd – er i ferd med å svekkes. Det er alvorlig, for den tanken er et helt grunnleggende fundament for samfunnet vårt.

Les også Ivar Bu Larssen om kirkens nedgående statistikker:

Salme ved reisens slutt

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden