Nyhet

– Det er et tegn på intellektuell kollaps

NTNU-forsker Øyvind Eikrem etterlyser en prinsipiell debatt om innvandringsforskningens rolle i samfunnet.

Bilde: Privat

Akademikere legger bånd på seg i tema som handler om innvandring og integrering, sier Øyvind Eikrem ved NTNU til Minerva. Han mener at deler av debatten som har oppstått i etterkant av drapene i Trondheim minner om en intellektuell kollaps.

Det har blåst friskt rundt NTNU-forsker Øyvind Eikrem etter at han gav et intervju til Resett i forbindelse med dobbeltdrapet i Trondheim tidligere denne måneden.

Den fortsatt sykmeldte forskeren er mest av alt forbauset over de kraftige reaksjonene intervjuet har avkommet. Selv om han ønsker å legge saken død, etterlyser han en prinsipiell debatt om forskningens rolle i samfunnet.

– Det er et tegn på intellektuell kollaps. Lunchsamtalene er langt friere. Jeg opplever at mange akademikere legger bånd på seg i tema som handler om innvandring og integrering. Med tanke på hvilken sosiale funksjon fagfeltet skal ha, er det urovekkende, sier Eikrem når Minerva møter ham i Trondheim.

Intervjuet

I intervjuet til Resett sa Eikrem, som er førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid (ISA) ved NTNU, at kulturelle forskjeller kan ha vært en medvirkende årsak til den brutale voldshendelsen, der fire enslige mindreårige asylsøkere var involvert.

Eikrem, som er psykolog og sosialantropolog med kulturpsykologi som fagfelt, uttalte da at «..en oppvekst med krigslignende forhold og i en kultur med streng disiplin og vold i barndommen, vil prege immigranters psykologiske funksjon og hvordan man responderer på situasjoner, slik som konflikter og uenighet.»

Hendelsen førte til at han fikk flere varsler mot seg fra kolleger og ble innkalt på kontoret til instituttleder Riina Kiik.

Uenighet i fagmiljøet

– Uttalelsene mine var muligens litt sleivete, men jeg holder fast på at de er fullstendig ukontroversielle innen mitt fagfelt, sier han.

Til Minerva peker forskeren at denne vurderingen samsvarer med en NRK-undersøkelse, som gikk gjennom dommer fra norske rettssaler. Den viste at 47 prosent av alle barn i familievoldsaker er fra innvandrerfamilier. Funnene fikk støtte fra voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

– Undersøkelsen viste dessuten at personer fra Pakistan og Afghanistan oftest ble dømt for familievold, påpeker Eikrem.

At NRK-saken ble publisert samtidig med at han fikk flengende kritikk fra instituttledelsen for sine uttalelser til Resett, gjør at det hele fremstår som absurd, mener han.

Motbør på instituttet

Instituttleder ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, professor Pål Kraft, har i Universitetsavisa slått fast at den psykologiske substansen i intervjuet er «faglig helt ukontroversielt».

Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, sier til Universitetsavisa at ytringsfriheten gjelder absolutt ved NTNU, og at det å la seg intervjue av et innvandringskritisk nettsted som Resett er greit, så lenge det holder seg innenfor norsk lov.

Selv om forskeren også har fått støtte fra en rekke eksperter på ytringsfrihet, har flere av Eikrems kolleger ved Instituttet for sosialt arbeid og i fagfeltet forøvrig gått hardt ut mot ham.

– Uttalelsene hans bryter med verdigrunnlaget til fagfeltet, sa forskningssjef for NTNU Samfunnsforskning, professor Berit Berg, til Adresseavisen sist uke.

I likhet med Eikrem er også hun tilknyttet Institutt for sosialt arbeid.

I et innlegg i fagforbundets tidsskrift Fontene skrev PhD-kandidatene i sosialt arbeid Kenneth Arctander Johansen (Universitetet i Ghent) og Dagny Adriaenssen Johannessen (OsloMet), følgende:

«Som Eikrem vet, utøver sosialarbeidere et fag forankret i yrkesetiske prinsipper som sier at de skal bekjempe urimelig forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet og kultur…  Vi kan ikke se at Eikrem bruker sin beste viten for å fremme utvikling og tverrkulturell dialog.»

På bakgrunn av kommunikasjon med instituttledelsen i etterkant av hendelsen, sier Eikrem at han ikke tror at han kommer til å få noen beklagelse av instituttleder.

Forskeren sier til Minerva at de formelle og uformelle reaksjonene på hans intervju til Resett i fagmiljøet, sammen illustrerer godt årsakene til at mange innvandringsforskere avholder seg for å forske på og å snakke offentlig om upopulære tema.

Betent tema

– For det første så er jeg psykolog og sosialantropolog, ikke sosionom. Jeg forholder meg til mine fagfelters kunnskap og til akademisk tradisjon om fritt ordskifte og jakt på ny erkjennelse.

– Dernest så er det, faglig sett, svært problematisk at det skal foreligge en asymmetrisk bevisbyrde når det kommer til å påpeke negative forhold ved innvandring. Hvis man som fagperson skriver positivt om innvandring eller fremmede kulturer så blir man ikke møtt med samme krav for å bevise sine påstander, mener han.  

Eikrem viser til en kronikk publisert sist uke av tre av hans forskerkolleger, ved institutt for sosialt arbeid i Adresseavisen, som et eksempel på denne asymmetriske bevisbyrden.

– De bruker de åpent politiske (og aktivistiske) argumenterer i sin forskningsformidling, ved å argumentere for at enslige mindreårige asylsøkere må få innvilget statsborgerskap, blant annet gjennom argumenter om «å fremme sosial rettferdighet i flerkulturelle samfunn».

Dette uten at det oppleves som ufaglig eller faglig uetisk i fagmiljøet, legger Eikrem til.

Forskere forteller om frykt for ødelagt karriere

Innvandring og integrering er i utgangspunktet betente tema. I den nylig utgitte fagboken Kampen om vitenskapeligheten viser sosiolog Mette Andersson, i et arbeid som er det første av sitt slag i Norge, hvordan mange forskere også opplever at det er krevende å delta i offentlig debatt om innvandringsspørsmål.

Under tittelen «Forskerne frykter innvandringsdebatten», skrev professor i Sosiologi Grete Brochmann  i Morgenbladet sist fredag at «…Bokens viktigste bidrag er analysen av hvilke mekanismer som trer i kraft når forskere deltar i offentligheten med budskap som kan (mis)brukes for politiske formål, og hvilke begrensninger forskerne eventuelt pålegger seg selv og andre for å unngå dette».

Brochmann skriver videre: «Det er sterkt å lese beretninger om hvilken ufrihet som har preget stort sett alle forskningsmiljøene – og hvilken vegring mot formidling. Forskere forteller om ubehag og frykt for fordømmelse, eller for å få blokkert karrieren. Og i konsekvens – en følelse av feighet.»

Universitetsledelsen

NTNU-rektor Gunnar Bovim har gitt en offentlig og uforbeholden støtte til forskeres rett til ytrings og akademisk frihet i sin forskningsformidling. Så lenge NTNU-forskere holder seg innenfor loven, kan de ytre hva de vil, fremholder rektoren.

Til Minerva fremholder imidlertid Eikrem at det også er snakk om uformelle mekanismer og sosiale sanksjoner, som gjør at det å uttale seg på tvers av det som anses som «politisk korrekte» tema eller funn, er svært ubehagelig.

I tillegg er det selvsagt snakk om bevilgninger, sier han.

– Hva med å sette av fem eller ti millioner til å forske på nettopp tema knyttet til hvordan en kultur for vold og disiplin i ulike samfunn faktisk preger immigrantene som kommer til Norge, avslutter han.  

Minerva venter på tilsvar/kommentarer fra forskningssjef for NTNU Samfunnsforskning, professor Berit Berg.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden