Kultur

– Det er feil at «alt» i debatten om feminisme og avkolonialisering er importert fra USA

Da Hanne Linn Skogvang skrev at hun ikke greide å like Nabokovs klassiker Lolita, ble det bråk.

Bilde: Marie Skogvang-Stork

Intervju: Fetts nye redaktør Hanne Linn Skogvang er ute med det feministiske tidsskriftets første utgave om urfolk og feminisme.

– Jeg fant nettopp ut at jeg har kvensk bakgrunn, og jeg ante det ikke!

Redaktør Hanne Linn Skogvang kjente ikke til sin egen urfolksbakgrunn før hun begynte å jobbe med den siste utgaven av Fett, som er i salg i disse dager. Temaet for den ferske utgaven er nettopp urfolk.

– Hva ligger bak valget av tema?

– Redaksjonen i Fett har hatt «urfolk» på blokka lenge, svarer Skogvang.

– Feminisme er både ideologi og analyseverktøy, og har du først begynt å få øye på makthierarkier blir det også vanskelig å legge det fra seg. Det er i høyeste grad aktuelt for urfolk, som har fått en ganske grusom behandling i Norge og i andre land. I Sverige er fortsatt ikke samer anerkjent som et eget urfolk.

Men det ble ble utsatt, igjen og igjen.

– Det er et ekstremt komplekst tema. Bare tenk på at det finnes 370 millioner urfolk. Dette bladet er på 84 sider. Det sier seg selv at vi ikke kan skrive om alle, så hvor skal man begynne?

Det snakkes altfor lite om urfolk, både i Norge og globalt.

– Vi tenkte at vi kanskje burde hatt en gjesteredaktør til et sånt nummer? En som hadde mer kjennskap enn oss selv, sier Skogvang.

Fra avkolonialisering til pre-kolonialisering

Men redaksjonen tok sjansen, og Skogvang fikk «urfolk» i fanget da hun startet som redaktør.

– Det er nærliggende å tenke at valget av tema henger sammen med debatten om avkolonialisering av akademia. Hva synes du om den debatten?

– Nå hadde vi som sagt planlagt temaet lenge. Det snakkes altfor lite om urfolk, både i Norge og globalt. Den debatten du sikter til er jo først og fremst akademisk, men vårt nummer er mer konkret: Vi ville synliggjøre underdekkede fenomener ved samisk kultur, som den politiske diskusjonen om samisk reindrift og samisk kunst, men også politiske problemstillinger for andre urfolk.

Om avkolonialisering:– Det er ikke mange som tar til orde for at vi skal forkaste alt av det gamle. 

I en av artiklene i nummeret tar den samiske skribenten Niilas Helander til orde for å finne fram til et pre-kolonialt tankesett.

«Snodig nok eksisterer ikke ordet avkolonisering verken på samisk eller noen andre urfolksspråk. Derimot vet urfolk en hel del om kolonialismen, og de konsekvensene den har hatt, og fortsetter å ha på våre samfunn og tradisjoner», skriver Helander.

I hans øyne handler det ikke om å ville tilbake til en tid «urørt av nordmenns hykleri», men sentrerer i stedet rundt en urfolksvirkelighet der tid er sirkulært og virkeligheten flerstemmig.

«Når jeg sier pre-kolonialt mener jeg en form for filosofering rundt de handlingene vi burde utføre for å respondere til de problemene som preger vår samtid», skriver Helander.

En slik flerstemmighet har vært viktig i nummeret om urfolk, skal vi tro Skogvang:

– Fordi det er et sammensatt tema, fortjener det en sammensatt dekning.

– Hva med deg selv, mener du noe om avkolonialiseringsdebatten? Er det å avkolonialisere noe positivt?

– Det er ikke en debatt jeg har inngående kjennskap til. Jeg observerer at det er steile fronter. Men kravene som stilles, nemlig å ha bedre representasjon, flere perspektiver og mer sammensatt pensum, er ikke så ille, synes jeg.  Det er noe jeg som feminist intuitivt sympatiserer med. Og det er ikke mange som tar til orde for at vi skal forkaste alt av det gamle.

– Jeg sa aldri at Lolita ikke burde leses, eller at den ikke hadde litterære kvaliteter, jeg sa bare at jeg ikke greide å like den.

– For meg virker det også ganske åpenbart at kolonihistorien også har påvirket hvordan samfunnene vi bor i har blitt formet, sier Skogvang, og kommer med noen eksempler:

– Filosofen John Locke skrev for eksempel at retten til land tilfalt den som via kroppslig bearbeiding tilegnet seg jorden. Fra romerretten gjaldt gjerne prinsippet «først i tid, best i rett».

– Mange urfolk har historisk hatt en nomadisk livsstil, og mindre såkalt kroppslig bearbeiding av landet de bor i. Hvem som egentlig har rett til jorden har også påvirket samers reindrift, for å nevne bare noe.

Ubehaget med Lolita

Fett-redaktøren tror debatten om avkolonialisering i akademia kan sees i sammenheng med kritikken av vestlig kanon i kunsten, en debatt hun selv ble hovedperson i sist uke.

Det hele startet med at Skogvang skrev at hun ikke greide å like Nabokovs klassiker Lolita: Skildringene av forholdet mellom den unge Lolita og den eldre Humbert ga henne ganske enkelt følelsen av ubehag.

– Et eksempel på en importert eller konstruert debatt, er saken som handler om transpersoner og toaletter.

Det resulterte i et krasst motsvar fra forfatteren Knut Faldbakken, som kom med et dundrende litterært forsvar for Nabokov:

«Han glorifiserer på ingen måte hverken sin person eller sine handlinger, tvert imot. Han innser at han ved å tiltvinge seg seksuell omgang med en trettenåring over lang tid, har påført henne skade», skriver Faldbakken, som avslutter teksten med å presisere at den gode romanen kan utrette mer enn all verdens statistikk basert på et spørreskjema:

«Nyanser og innsikt er ingen dårlig erstatning for avvisning og moralsk forargelse, og signaliserer slett ikke noe forsvar for overgriperen».

Skogvang utdyper:

– Jeg sa aldri at boken ikke burde leses, eller at den ikke hadde litterære kvaliteter, jeg sa bare at jeg ikke greide å like den. Jeg er forundret over at det blir oppfattet som så kontroversielt.

Hun mener det er den samme dynamikken og steile frontene som er i sving i avkolonialiseringsdebatten:

– Man er veldig bestemt på at noe er universelt godt, og føler at det er truet. Selv mente jeg å være åpen og vurderende da jeg kritiserte boken, og måtte spørre meg selv: Er det virkelig sånn at min ideologi kommer foran alt annet her?

Amerikanisering

Hva med de andre feministiske debattene som har rast det siste året? Alt fra #metoo til identitetspolitikk og transdebatten? Gir det mening å importere dem til Norge fra USA?

– Jeg er uenig i at alle disse problemene er importert fra USA, noe av det har nok ligget her en stund. Et godt eksempel på en slik importert eller konstruert debatt, er saken som handler om transpersoner og toaletter.

Skogvang viser til en sak som har rast på nettet og særlig i Facebook-gruppen Den selskapelige diskusjonsforening, hvor spørsmålet var om transpersoner skal ha adgang til henholdsvis jente- og guttegarderober.

– Problemet er overdrevet, og har ikke dukket opp i noen særlig grad her i Norge. Men vi må erkjenne at folk er uenige og at dette er komplisert.

Allierte

– Hva er Fetts rolle når det oppstår sånne uenigheter blant feminister?

– Jeg vil at Fett skal være bredt og være et sted der vi diskuterer hva som skjer, hvor vi har informasjonen om debattene samlet, slik at vi kan ha felles referanser. Kanskje er det litt gammeldags.

– Du er opptatt av å ikke ta stilling i saker hvor du mangler kjennskap. Men kan ikke det også være et problem for feminister, at man backer unna temaer som er betente fordi føler man ikke vet nok, en slags berøringsangst? For eksempel i spørsmålet om feminister har ansvar for å kjempe for kvinner som er undertrykt i andre kulturer, for eksempel i enkelte muslimske miljøer?

– Kanskje er det en slags berøringsangst der, men jeg tror vi må kjenne på ubehaget og diskutere slike ting likevel. Feminisme handler jo også om å være en alliert, å åpne en samtale. Det var det vi ville gjøre når vi valgte å lage et nummer om urfolk – å ikke rygge unna, men åpne samtalen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden