Kultur

Det er krig nok til alle

Østlandet og Nord-Norge dominerer norsk krigsfilm. Og det er laget forbausende få filmer om 9. april.

Har Nord-Norge blitt oversett i norsk film om andre verdenskrig? Denne påstanden dukker opp hver gang det lages norsk krigsfilm, sist i Stein Arne Nistads kronikk «Nord-Norge brant, Østlandet vant» hos NRK.

Slaget om Narvik og andre viktige begivenheter i nord overses, mens lokal motstandskamp i sør får uforholdsmessig mye oppmerksomhet, hevdes det. Men er det riktig?

En uhøytidelig grovtelling viser at det siden 1945 har blitt laget anslagsvis 27 norske spillefilmer med handlingen lagt til krigsårene.[i] Den regionale fordelingen av handlingstyngdepunkt er: Nord-Norge 7, Trøndelag 0, Vestlandet 3, Sørlandet 1, Østlandet 8, Oslo/Østlandet 5, Utefront/til sjøs 3.

Ganske riktig er nesten halvparten lagt til Oslo eller Østlandet for øvrig. Men Nord-Norge er også solid representert, med klassikere som «Ni liv» (1957) og «Brent jord» (1969). De tre nordligste fylkene står i alt for 26 prosent av norske krigsfilmer, som må sies å være brukbar uttelling.[ii] Trønderne og sørlendingene har større grunn til å føle seg oversett.

Det er påfallende hvor få norske krigsfilmer som faktisk er laget. De 27 krigsfilmene utgjør skarve 3 prosent av samtlige 884 norske spillefilmer som er produsert mellom 1945 og 2016. Hele 17 av dem ble laget før 1970, og utgjør 9,2 prosent av de 183 filmene fra det tidsrommet. På 1970- og 80-tallet ble det kun laget tre krigsfilmer (hvorav to, «Under en steinhimmel» 1974 og «Liten Ida» 1981, var lagt til Nord-Norge).

Også ryktene om en «bølge» av nyere norske krigsfilmer er betydelig overdrevne. Siden 1990 er det laget 7 krigsfilmer (hvorav 2 i nord, en i vest og fire på Østlandet).[iii] Det utgjør kun 1,4 prosent av 492 filmer mellom 1990 og 2016.

«Kongens nei» er den første norske krigsfilmen siden den ganske oversette «Into the white» (2012, Vestlandet) og den høyst forglemmelige «Svik» (2009, Østlandet). Da «Max Manus» (Oslo, definitivt) kom i 2008 var den faktisk den første norske spillefilm om andre verdenskrig siden «Stella Polaris» (Nord-Norge) fra 1993, og den første med handling fra illegal virksomhet på Østlandet siden «Over grensen» fra 1987.

De 27 filmene spenner sjangermessig fra familiedrama til agent-thriller til mer tradisjonelle helte-epos. Men slagscener er meget sjeldne. Det er besynderlig nok laget kun to filmer med den tyske invasjonen og felttoget fra 9. april til 10. juni 1940 som hovedtema: Den meget anbefalelsesverdige «Secondløitnanten» (1993, Telemark, med Espen Schønberg, Bjørn Sundquist og en ung Harald Eia som tysk soldat-statist ), og nå altså «Kongens nei» (2016).

«Kongens nei» er faktisk den første og eneste spillefilmen som skildrer senkningen av Blücher og trefningen på Midtskogen. Kampene i Gubrandsdalen og Valdres, beleiringen av Hegra festning, bombingen av Namsos, brenningen av Molde og kapitulasjonen i Østfold venter alle på sin film.[iv] Det stemmer at det er en stund siden vi fikk krigsfilm fra nord, men «Ni liv» er under nyinnspilling og Tommy Wirkola har nettopp annonsert et Narvik-prosjekt.

Det er bare å ønske dem lykke til. Det er krig nok til alle, og det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.

[i] Statistikken inkluderer norskproduserte spillefilmer, med forbehold om at ikke alle har blitt fanget opp. TV-serier er her ikke inkludert da det ikke lot seg gjøre å oppdrive en komplett liste, ei heller dokumentarer, filmer satt i nåtid med nazistzombier, eller amerikanske filmer med Kirk Douglas i hovedrollen.

[ii] «Brent av frost» (1997) og «Iskyss» (2008) er ikke medregnet. De inkluderer og tematiserer 2.verdenskrig i Nord-Norge, men er begge først og fremst å regne som kaldkrigsfilmer.

[iii] «Krigerens hjerte» (1992, nord), «Secondløitnanten» (1993, øst), «Stella Polaris» (1993, nord) «Max Manus» (2008, Oslo), «Svik» (2009, Oslo), «Into the white» (2012, vest), «Kongens nei» (2016, øst).

[iv] NRKs «Alliert og alene» (2015) dramatiserer på en utmerket og balansert måte nesten alle disse hendelsene, ikke minst i nord, men regnes i denne sammenheng som dokumentar.

Illustrasjonsfoto: Shortcut Norge, fra «Kongens nei.»

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden