Ideer

Det er meningsløst at vi i Grunnloven slår fast at Gud finnes

Bilde: Andreas Haldorsen / Wikimedia Commons [CC BY-SA 4.0]

Også i Norge bør tro og religionsutøvelse være en privatsak.

For noen uker siden leverte FNs menneskerettighetskomité sin rapport om i hvilken grad Norge etterlever FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Komiteen må ikke forveksles med FNs menneskerettighetsråd, der det sitter 47 land, deriblant noen med dårlig rykte hva angår menneskerettigheter. Komiteen består av 18 uavhengige eksperter fra like mange land. 10 av dem kommer fra «vestlige» land, og 8 av dem er kvinner.

Norge får blant annet kritikk for følgende:

  • Bruk av elektrosjokk i psykiatrien uten samtykke.
  • Diskriminering av mindreårige asylsøkere.
  • Isolasjon av innsatte i politiarrest og varetekt.
  • Diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn på boligmarkedet.
  • Det gjøres for lite for å forhindre vold og overgrep i nære relasjoner.
  • Overvåkning går på bekostning av personvernet.

Disse punktene er alvorlige nok, men det viktigste for denne skribent er at FNs menneskerettighetskomité er bekymret over den norske grunnlovens paragrafer 2, 4 og 16, og hvordan disse framhever kristne verdier og gir den evangelisk-lutherske kirken en privilegert posisjon sammenlignet med andre religioner.

Tanke- og religionsfrihet

Her er tilrådingene fra komiteen i originalversjonen:

18. The Committee notes with appreciation the recent constitutional amendments, but expresses concern that article 2, 4, and 16 of the Constitution emphasize Christian values and places the Evangelical-Lutheran Church in a position of privilege vis a vis other religions, impacting the equal right to freedom of thought, conscience and religion. The Committee is further concerned that freedom of thought, conscience and religion is not included in the human rights chapter of the Constitution (art. 2 and 18).

19. The State party should guarantee the freedom of thought, conscience and religion equally to all citizens, and should include this right in the human rights chapter of the Constitution, taking into account the Committee’s General Comment No. 22 (1993) on freedom of thought, conscience and religion.

Det kan være nyttig å minne om hva som står i de nevnte paragrafer i Grunnloven:

§ 2: Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv.

§ 4: Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.

§ 16: Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

Reell forskjellsbehandling

Fagsjef i Human-Etisk Forbund (HEF), Bente Sandvig, sier på nettstedet Fri Tanke at HEF er godt fornøyd med å få medhold fra et sentralt FN-organ i poenger som HEF har hevdet i lang tid.

«Det er alltid nyttig å bli kikket i kortene utenfra. Folk som står utenfor den daglige debatten i Norge har lettere for å se de store linjene. Da oppdager man fort at det som for majoriteten i Norge ser ut som et godt politisk kompromiss kanskje ikke er så greit likevel», sier hun til Fri Tanke.

Sandvig mener det er skjerpende at formuleringen i Grunnlovens paragraf 16 om at «Den norske kirke forblir Norges folkekirke» brukes aktivt politisk:

«I arbeidet med den nye tros- og livssynsloven ser vi hvordan denne formuleringen brukes for å underbygge reell forskjellsbehandling mellom Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene. En ting er hvis den bare var symbolsk og ikke hadde noen reell effekt. Men når formuleringen faktisk brukes politisk, blir den selvsagt også behandlet mer kritisk av overnasjonale kontrollorganer som FNs menneskerettighetskomite».

Det er lett for en ikke-troende å være enig med HEF i disse kloke ord.

Sandvig mener videre at kritikken fra FN svekker Norges evne til å være en pådriver for menneskerettigheter i andre land: «Når vi selv har svin på skogen, blir det lettere for land som Saudi-Arabia å vise til dette og peke på at vi er dobbeltmoralske. Slikt svekker vårt arbeid for menneskerettighetene.»

Det er lett for en ikke-troende å være enig med HEF i disse kloke ord. Det bør det også være for alle som er interessert i å verne om ytringsfrihet og religionsfrihet i Norge, uansett hva eller hvem de tror på.

Norge fremhever gjerne seg selv som et prektig eksempel på slike friheter, men blir altså likevel kritisert av en høytstående uavhengig komité i FN. Det er grunn til å rose komiteen for at de slår ned på svakheter i vår grunnlov, som selv ikke Stortinget oppdaget – eller rettere sagt ikke ville gjøre noe med.

Meningsløst å nevne begrepet Gud

Personlig er jeg altså enig i FNs kritikk av Norge.

Norge gikk glipp av en gigantisk mulighet til å korrigere vår grunnlov på dette området, da den ble revidert for bare få år siden. Og ikke bare i de ovenfor siterte paragrafer. Stortinget videreførte da også denne teksten (et utdrag fra den aktuelle paragrafen):

§ 9: Så snart kongen, som myndig, tiltrer regjeringen, avlegger han følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»

Poenget her er ikke hva Kongen tror eller ikke tror på. Han er uansett forpliktet iflg. § 4. Poenget er at det i selve Grunnloven indirekte stadfestes at 1) det finnes en Gud, 2) vedkommende er både allmektig og allvitende, og 3) Kongen må ha hjelp av denne Gud for å utøve sin gjerning.

Det er meningsløst at man i en moderne grunnlov i det hele tatt nevner begrepet Gud. Tro og religionsutøvelse er en privatsak, og det har mange vestlige land forstått, også gjennom sin lovgivning.

Allerede i 1776 stadfestet man dette i USA – den vestlige verdens mest religiøse samfunn. Over 80 prosent av amerikanerne tror det finnes en Gud, til tross for at vedkommende ikke er omtalt i deres grunnlov.

Bør innklages til Haag

Uttalelsene fra FNs menneskerettighetskomité er dessverre underkommunisert i norske medier. Det kan skyldes at de mener den er uten interesse for oss nordmenn, eller at Grunnloven uansett ikke kan overprøves utenfra.

Mange sekulære organisasjoner bør støtte et slikt søksmål både moralsk og økonomisk.

En tredje grunn kan være at en slik uttalelse anses verdiløs fordi de regner FNs menneskerettighetskomité for å være uten troverdighet; et slags «supperåd». Men da tenker man nok på menneskerettighetsrådet, og ikke komiteen, som består av 18 uavhengige eksperter. Norske eksperter får vurdere om noen av disse personene er illegitime, slik at uttalelsene deres eventuelt kan diskrediteres. Antagelig er svaret nei.

Det bør derfor vurderes om de av rådet påpekte kritikkverdige forhold i vår grunnlov kan innklages for menneskerettsdomstolen i Haag. HEF er vel i så fall de rette til å gjøre det. Og mange sekulære organisasjoner bør støtte et slikt søksmål både moralsk og økonomisk.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden