Søndagssamtalen

–  Det er mer spennende å skrive om Nord-Norge, enn å skrive om Donald Trump

Bilde: orten Antonsen, Adresseavisen

Tone Sofie Aglen er trønder, har en fortid i Sp og talte Oslo midt i mot i Adressa. Men VGs nye kommentator synes likevel nedleggelse av fødeavdelinger er kompleks materie.

Tone Sofie Aglen sluttet nylig som politisk redaktør i Adresseavisen for å bli kommentator i VG. Hva fikk henne til å skifte beite, og hvordan føles det å slå rot i VG-bygget like etter at det har stormet rundt avisens dekning av Giske-saken, en sak hun selv skrev mye om?

Minerva møter henne og spør hvordan de første ukene har vært:

– Det er litt overveldende. For det første ting så mye større her. Schibsted er et gedigent mediehus, og i heisen aner jeg jo ikke hvem folk er.  I Oslo kommer man også mye tettere på makten. Her i Stortingsrestauranten er vi jo omgitt av rikspolitikere, sier Aglen og nipper til en sterkt subsidiert stortingskaffe.

– Du har vært vara her på huset for SV en gang i tiden?

– Det var kun på papiret. Jeg møtte aldri. Mange sier det til meg: «Du har jo vært vara!», men det er bare på papiret, gjentar hun

– Du kom fra en regionavis hvor du var godt synlig, også i riksmedier og Dagsnytt 18, men på en trygg avstand fra Oslo-gryta. Hvordan er det å bli en del av den?

– En regionavis skal jo være mest i kontakt med eget nedslagsfelt. Jeg gleder meg til å jobbe mer med rikspolitikk, men også å utvide horisonten. Nå kan jeg Trøndelag godt, men jeg vil også lære meg Nord–Norge, Vestlandet og Sørlandet.

– Distriktspolitikk høres så snevert ut, men jeg synes det er er mer spennende å utforske Nord-Norge og skrive om det, enn å skrive om Donald Trump, ler hun.

Den ferske VG-kommentatoren mener at det er viktig ikke bare å lese riksavisene, men også å pløye gjennom regionaviser og lokalaviser. Men betalingsmurer kan være en utfordring:

– Det er grenser for hvor mange tilganger man kan ha. Jeg husker researchere  ringte meg i Adressa og sa de ikke kom inn i artikler fordi de lå bak betalingsmur.

– Samtidig har internett gjort det lettere å holde seg oppdatert, legger hun til.

– Der er det jo også litt forskjell på regionavisene. Du var godt synlig i Adressa, og BT og Nordlys er også synlige nasjonalt, men det gjelder ikke alle regionaviser?

– Det handler nok om ulike tradisjoner. BT har i mange år hatt tydelige stemmer. Da jeg ble ansatt som politisk redaktør i Adresseavisen, sto det veldig klart i min stillingsbeskrivelse at jeg skulle bli en nasjonal stemme for Trøndelag. Det handler om at noen oppdager deg som kommentator, og at du griper sjansen.

– Samtidig har jeg hatt litt flaks også. Det har jo vært Trøndelag sine store år i politikken, legger hun til, og viser blant annet til stormen rundt Trond Giske.

VG og Bar Vulkan

– La oss snakke om den Giske-saken. Du har skrevet mye om den, og i fjor uttalte du til Medier 24 at dekningen var for lite nyansert, for svart/hvit. Nå skal du over til VG, og etter at du takket ja til overgangen, kom VG i hardt vær etter dekningen av Giskes mye omtalte dans på Bar Vulkan. Hvordan føles det?

– Det har vært spesielt. De rundene som har vært i VG, har fått mye oppmerksomhet. Selv har jeg jobbet veldig mye med Giske-saken de siste årene. Jeg mener det har vært altfor lite mediekritikk i norsk presse. Vi har vært for dårlige til å ettergå hverandre, og journalister er altfor lite selvkritiske.

– Men jeg tror ikke VG føler det sånn akkurat nå. VGs sjefredaktør Gard Steiro har sagt at det har vært interessant å stå i mediestormen selv. Jeg tror det er sunt at journalister selv får oppleve hvordan det føles å være på den andre siden, presiserer hun.

– Du har kanskje vært på den andre siden selv?

– Ja. Som ung politiker sa og gjorde jeg sikkert mye rart i media, men jeg har også kjent på hvor urettferdig behandlet man kan bli av pressen. Du føler kanskje at resonnementet ditt er fornuftig når du snakker med journalisten, men når ting tas ut av sammenheng, kan det se veldig tøft ut. Jeg vet hvordan det er å ligge søvnløs, ha vondt i magen og grue seg til å løpe ut til postkassen og se oppslaget i avisen neste morgen. Dette oppleves sterkt for folk som ikke er medievant.

– Kommer du til å være mer mediekritisk enn vi har pleid å se i Oslo-pressen, hvor flere mediehus er tette geografisk og på andre måter?

– Jeg vet ikke om jeg kommer til å bli hverken mer eller mindre, jeg. Du har kanskje et poeng i at de som har vært mediekritiske, har kommet utenfra. Kanskje særlig Nordlys og Bergensavisa (BA), men også Nettavisen. Det kan ha med geografi å gjøre, men også at man ser annerledes på ting.

– Hvordan da?

– Både selve Giske-saken og metoo har sett veldig forskjellig ut i Oslo, sammenlignet med i Trøndelag. Der fikk jeg stadig kjeft på gaten for at vi var for strenge med Trond Giske, for eksempel.

– Mens i Oslo…?

– Da er vi tilbake til kritikken jeg kom med i fjor i Medier 24, som du nevnte i starten. Hvis man vil problematisere eller nyansere noe, påpeke hvor massiv dekningen var eller grave i om det også var elementer av intern maktkamp i striden, ble det fra enkelte fremstilt som en bagatellisering av metoo og seksuell trakassering. Det er uheldig, for da forsvinner nyansene. Nyanser er kjempeviktige.

Tone Sofie Aglen legger til at også folk i Trøndelag var for unyanserte:

– Jeg tror det er mange i Trøndelag Arbeiderparti som bør gå med en dårlig følelse. Hans adferd har jo vært et tema som har vært snakket mye om. Jeg er usikker på i hvor stor grad han ble korrigert av sine egne.

– Alle saker har to sider

– Nå skal vi drive litt du-journalistikk. Nå som du har kommet inn i stallen til VG, hva skal du bidra med, hva blir din nisje?

– Det er litt tidlig å si. Jeg er fersk her. Det er først og fremst norsk politikk jeg vil skrive om, men jeg vil finne mine fagområder. Som allerede sagt vil jeg konsentrere meg om hele landet, altså politikk og næring rundt i distriktene også.

– Du var innom SV og siden har du vært i Senterpartiet. Hvor føler du at du står ideologisk i dag?

– Jeg vokste opp i en raddisfamilie og vokste inn i SU og SV, men meldte meg ut og vokste ut av det. Da burde jeg kanskje sluttet med politikk, men så ble det en runde innom Senterpartiet. Jeg likte godt den pragmatiske måten som det partiet driver politikk på i Trøndelag.

– Men det var ikke det rette for meg. Det handler ikke om partiet, men partipolitikk generelt. Jeg har alltid vært politisk interessert, men jeg føler jeg har en analytisk tilnærming til politikk, og har alltid et tvisyn på ting. Jeg får frysninger av å være en del av et partiapparat, sier hun.

– Du kunne aldri giftet deg med et parti?

– Nei, overhodet ikke! Men jeg kommer aldri til å stemme på noe ytterliggående parti. Såpass kan jeg si. Jeg er grunnleggende antipopulist.

– Frykter du mer populisme?

– Jeg mener i alle fall at alle saker har to sider. Ta fødeavdelinger for eksempel. Det er lett å si at man ikke skal legge ned noen fødeavdelinger, men den helsepolitiske realiteten er annerledes. Det mange ikke vet, er at den største utfordringen for klinikker og sykehus, er rekruttering. Skal du ha en vaktordning med leger, må du ha fem stykk i turnus.

– Generelt er jeg redd for de lettvinte løsningene. Jeg vil vise frem kompleksiteten, legger hun til.

– Du har bare fem år bak deg i media. Var det journalist du ville bli da du var ung?

– Jeg ville faktisk det. Det var den store drømmen. Jeg gikk et år på Nansenskolen etter videregående, men før jeg begynte å studere, jobbet jeg både på fiskefabrikk i hjemkommunen og en del på sykehjem. Det var en nyttig erfaring å jobbe på «gølvet» og tjene egne penger.

– Helt til slutt: Hva irriterer deg mest med norsk presse?

– Jeg synes mediene har vært for lite selvkritiske, og altfor hårsåre for kritikk. Der må jeg si takk og lov for sakene rundt VG, for jeg tror det har bidratt til en viss endring. Jeg synes også at mediene bør bli mer nysgjerrige på andre miljøer enn de journalistene omgås til daglig. Det er lett å kritisere politikere som Bjørnar Moxnes i Rødt eller Sylvi Listhaug i FrP, men man bør være nysgjerrig på hvorfor folk stemmer på dem, sier hun til slutt.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden