Politikk

– Det er mye farligere å reise til Europa som asylsøker enn å bo i Afghanistan

Minervas arrangerte debatt om asylpolitikk på Kulturhuset onsdag.

Bilde: Ingebjørg Sofie Larsen

– Systemet lokker dem i døden, sa Sylo Taraku på gårsdagens Minervadebatt.

– Mange får beskyttelse i Europa, blir integrert og klarer seg fint. Men baksiden av medaljen er at dagens ordning har store humanitære konsekvenser, sa Taraku på gårsdagens Minervadebatt om flyktningpolitikk (se opptak her).

Taraku er rådgiver hos Tankesmien Agenda og ga ut boken Innvandringsrealisme i 2016.

De siste årene har drøyt 3000 sivile blitt drept årlig i Afghanistan. Samtidig var det over 3000 årlig som døde hvert år i Middelhavet og Egeerhavet.

– I forhold til populasjonen er det mye farligere å reise til Europa som asylsøker enn å bo i Afghanistan. Det er på en måte systemet som lokker dem i døden, påpekte Taraku i debatten.

Minervas debatt om flyktningpolitikk 9. januar

  • Nils August Aandresen, Minervas redaktør.
  • Terje Einarsen, professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
  • Marta Bivand Erdal, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
  • Sylo Taraku, ved Tankesmien Agenda.
  • Minervas Helge Øgrim var ordstyrer.

Debatten ble innledet av Minerva-redaktør Nils August Andresen, som rettet en skarp kritikk mot dagens asylsystem, som han mente har store negative konsekvenser.

– Alle bør være enige om at systemet er dårlig, sa Andresen, som ønsket seg et nytt og mer forutsigbart system hvor politiske vedtak bestemmer hvor mange som får opphold.

Les mer om Nils August Andresens innledning her: – Alle bør være enige om at dagens flyktningsystem er dårlig.

De andre deltakerne var Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen og Marta Bivand Erdal ved Institutt for fredsforskning (PRIO), og hovedtemaet var hvordan systemet skal bli bedre.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

En ny fortelling

Erdal ved PRIO var helt enig med Andresen i at man må kunne se nytt på hvordan an fra norsk hold, og på globalt nivå, bidrar til å løse situasjonen for forfulgte.

– 5 punkter er helt nødvendige, sa Erdal, og hun utdypet følgende:

  • Reell økonomisk støtte til UNHCR, som er kronisk underfinansiert.
  • Partnerskap med de landene hvor de aller fleste flyktningene bor, altså nabolandene, som Jordan og Libanon rundt Syria og Pakistan og Iran rundt Afghanistan.
  • Solidaritet med landene ved å ta imot overføringsflyktninger.
  • Ha lovlige kanaler for migrasjon.

Det siste punktet var at vi trenger en ny fortelling om innvandring og migrasjon, fra krisescenario til mulighetsrom.

– Hvordan vi håndterer mangfold, handler om hvorvidt vi forvalter det som en mulighet eller et problem. Det er defensivt å si at det er gitt at mangfold gir problemer, sa Erdal.

Interesse i krig og konflikt

Einarsen ved Universitetet i Bergen var mer kritisk.

– Jeg har en mistanke om at innlegget til Nils August Andresen forveksler årsak og virkning, som om det er systemet som skaper problemene, sa Einarsen.

Han trakk fram New York-erklæringen fra 2016, som ble vedtatt av 192 statsledere, blant annet av Erna Solberg med integreringsministeren på slep.

– Der var man enige om, med konsensus, at det nåværende regimet, med UNHCR, Flyktningkonvensjonen, 1967-protokollen og beskyttelsen i andre menneskerettighetskonvensjoner, fortsatt skal gjelde i årene framover.

– Jeg har ikke hørt noe fra Erna Solberg om New York-erklæringen.

Fikk vi høre om New York-erklæringen i norske medier?

– Nei. Og det er veldig påfallende.

For samtidig går det en stor debatt i Norge om behovet for et nytt system.

– UDI-sjefen vil kvitte seg med asylretten, mens statsministrene i New York er enige om at dagens system skal fortsette, og at man skal forsøke å forbedre det, sa Einarsen, som fortalte at prosessen i New York skal fortsette ut året før man vedtar det såkalte «Global Compact».

– Jeg har ikke hørt noe fra Erna Solberg om New York-erklæringen, og Sylvi Listhaug er allergisk mot ordet flyktning. Jeg har aldri hørt henne bruke det ordet.

Det er andre mekanismer enn selve asylsystemet som skaper problemer og gjør at folk blir flyktninger, mente Einarsen: kriger, konflikter, enorm produksjon av våpen og en relativt ukontrollert og ikke skattlagt internasjonal våpenhandel.

– Mange land er interessert i krig og konflikt, man får prøvelsesområder og kan bruke våpen. Kina, Russland og USA er i klinsj, og de dyrker til dels disse konfliktene, sa Einarsen.

Leie landområder

Debattantene så også framover på mulige forbedringer av systemet. Taraku mente for eksempel at vi må samarbeide bedre med transittland.

– Avtalen med Tyrkia, som jeg har argumentert for, har gitt gode resultater: Dødstallene er redusert med 85 prosent fra 850 til 61 døde i Egeerhavet.

– Tyrkia har vært en suksesshistorie.

Avtalen har også bedret situasjonen for syriske flyktninger i Tyrkia, påpekte Taraku: EU har gitt over 3 milliarder euro til Tyrkia. Flyktningene får sosialhjelp og helsehjelp, og barna får gå på skole.

– Tyrkia er det landet i historien som har fått mest hjelp fra det internasjonale samfunnet for å ta hånd om flyktninger, og det har vært en suksesshistorie.

Einarsen snakket på sin side om muligheten for egne mottakssentraler i nærområdene, som kunne være støttet av FN, eller i et samarbeid mellom stormaktene.

– En ting som kunne vært et fremskritt, er at FN eller stormaktene tar ansvaret og leier et landområde i nærområdene, på en ordentlig måte, og tar fullt ansvar for flyktningene der slik at man faktisk kan skape en institusjon ut fra felles interesser.

Betale tredjeland

Andresen lanserte et konkret forslag til endring av asylsystemet: At vi betaler land som har en akseptabel sikkerhetssituasjon, som Uruguay, Brasil, Indonesia, Botswana eller andre, for å ta imot og integrere flyktninger, slik at det ikke lenger blir så interessant med økonomisk migrasjon.

– Det er mange land som ikke mottar migranter, men som har kulturelle tradisjoner og arbeidsmarkeder som ligner med på avsenderlandenes, enn det Norges gjør, utdypet han.

– Forslaget om tredjeland er veldig bra og viktig, sa Erdal og ga Andresen støtte.

– Jeg tror de fleste vil være enige om det. De tre tradisjonelle løsningene handler om retur, lokal integrering og overføring av kvoteflyktninger, der man får bosette seg i et annet land enn man har kommet til først. Jeg har sett på noen av de latinamerikanske landene, og mens noen av dem faktisk tar imot overføringsflyktninger, har en del av dem lavere andel innvandrere enn mange europeiske land, blant annet Norge. Uruguay har 2 prosent innvandringsbefolkning.

Les mer fra Nils Augusts Andresens debattinnledning her:

– Alle bør være enige om at dagens flyktningsystem er dårlig

Andresen har tidligere skrevet om asylsystemet på Minerva:

Vi trenger et nytt asylsystem

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden