Politikk

– Det er skuffende at likestillingsloven ikke blir kjønnsnøytral

Statsråd Solveig Horne har snudd i spørsmålet om å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral etter at forslaget møtte motstand.

Bilde: Ilja C. Hendel

Det er uheldig at Solveig Horne nå gir seg, mener Inger Merete Hobbelstad og flere andre. For er det bare kvinner og minoriteter som diskrimineres?

I går ble det kjent at Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) har snudd i saken om å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral.

Fra før het det at «loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling». Men istedenfor å fjerne ordlyden, som var foreslått, blir nå «minoriteter» lagt til i stedet.

«Grunnen til at vi foreslo at lovens formålsbestemmelse skulle være nøytral, var at vi mente alle diskrimineringsgrunner var like mye verdt. Samtidig fikk vi veldig mye motstand, og derfor la vi kvinner inn igjen. Nå sier formålsparagrafen at loven særlig skal ta sikte på å bedre forholdene for kvinner, og vi har utvidet det til også å gjelde minoriteter», forklarte Horne til Dagbladet.

Var det en god løsning?

Det prinsipielle er viktigst

– Jeg er ikke veldig overrasket, for jeg tror ikke saken er viktig nok, sier Lars Gauden-Kolbeinstveit, som er filosof og rådgiver i Civita, om at Horne nå går tilbake på forslaget om å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral.

– Før valget i 2013 var det flertall for andre liberaliseringer som man siden har gått tilbake på, for eksempel endringer i sexkjøpsloven. Endringene skaper imidlertid for mye bråk og er for kontroversielle, sier han.

– Regjeringen burde stått på sitt, sier Lars Gauden-Kolbeinstveit.

Civita

Selv om Gauden-Kolbeinstveit selv er tilhenger å gjøre loven kjønnsnøytral, er han ikke veldig opprørt over at det ikke blir noen endring.

– Hvis det står at loven tar sikte på å bedre kvinners stilling, så går det ikke akkurat på menneskerettighetene løs. Det er mye verre at regjeringen bruker for mye oljepenger. Men prinsipielt synes jeg det er galt. Regjeringen burde stått på sitt, sier Gauden-Kolbeinstveit.

Han mener at Horne burde ha en bedre forklaring på hvorfor hun nå snur.

– Selvfølgelig har hun fått motstand, men det visste man jo på forhånd at man ville få.

Ingen spesiell gruppe bør ha forrang når det gjelder likestilling, mener Gauden-Kolbeinstveit.

– Andre grupper kan også ha problemer, men det er ikke rett å gi noen av dem forrang likevel, sier Gauden-Kolbeinstveit.

– Man bør være ærlig på at det fortsatt kan finnes kjønnsrelaterte problemer for kvinner i det norske samfunnet. Andre grupper, som homofile, enslige og minoriteter, kan også ha problemer, men det er ikke rett å gi noen av dem forrang likevel.

Betydningen av lovteksten er uansett overdrevet, mener Gauden-Kolbeinstveit.

– I norsk offentlighet er det en enorm tro på at hvis noe ikke står i loven, så bryr man seg ikke. Hvis det ikke står noe om kvinner i loven, så bryr man seg derfor ikke om kvinners stilling. Men det er en feilslutning.

Gutter er skoletaperne

Mahmoud Farahmand, talsperson i organisasjonen Likestilling, integrering, mangfold (LIM), er heller ikke glad for at Horne har snudd i spørsmålet om å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral.

– I fremtiden vil kvinner sitte i mange av de sentrale rollene, sier Mahmoud Farahmand.

Twitter

– I det store og hele er dette uheldig. Det er flere grunner til det. I dag har vi flere familiekonstellasjoner, noe som gjør at likestillingen må være kjønnsnøytral, sier han.

Man bør anerkjenne at strukturelle utfordringer ikke bare er forbeholdt kvinner, mener Farahmand.

– I dag er det gutter som er de store skoletaperne, og det er også en god grunn til å ha en kjønnsnøytral lov.

– I fremtiden vil kvinner dessuten sitte i mange av de sentrale rollene, og da vil loven, slik den er utformet i dag, få liten effekt. Det finnes også andre utsatte grupper: homofile er en av dem. Og til slutt må jeg spørre om hva som menes med «minoriteter», sier Farahmand.

Skuffende

– Det er skuffende at likestillingsloven ikke blir kjønnsnøytral, sier Inger Merete Hobbelstad, kommentator i Dagbladet.

Hobbelstad har tidligere tatt til orde for at likestillingsarbeid handler om mer enn å hjelpe kvinner opp og frem og menn inn i barnehagene.

– I Norge i 2017 er de utfordringene som menn og kvinner støter på fordi de er menn eller kvinner, sammensatte og skiftende. Det er ikke lenger mulig å si at det er kvinner som holdes tilbake av strukturer og hersketeknikker, og som derfor må ha et juridisk skyv i ryggen, sier Hobbelstad.

– Kvinner klarer seg jevnt over svært bra i det moderne Norge, sier Inger Merete Hobbelstad.

Forlagsfoto v/ Agnete Brun

Man må fremdeles ta på alvor at det finnes problemer knyttet til kjønn i Norge, men det er ingen grunn til å forfordele ett av kjønnene i likestillingsloven, mener hun.

– Det finnes misogyni og fordommer mot kvinner, det finnes hersketeknikker og sextrakassering, og det er alvorlige problemer som kvinner må bistås i å takle. Samtidig klarer kvinner seg jevnt over svært bra i det moderne Norge. De holder de øverste posisjonene i politikken og arbeidslivsorganisasjonene og er i flertall ved prestisjestudiene.

Samtidig er det menn som i større grad dropper ut av skolen, begår selvmord og sitter i fengsel, påpeker Hobbelstad.

– Og når ett av kjønnene er overrepresentert på de negative statistikkene, bør det ikke da føles som en presserende oppgave for de som er opptatt av likestilling, å hjelpe dem? spør Hobbelstad.

Staten skal stort sett være varsom med å pålegge eller tillate forskjellsbehandling av kjønn, mener hun.

– Det er helt på sin plass å etterlyse flere kvinnelige næringslivsledere og filmskapere. Det er stillinger med stor, om enn svært forskjellig, innflytelse. Men den som anerkjenner at det er problematisk om gruppene blir for ensidig preget av et mannlig eller et kvinnelig perspektiv, bør også se faren ved at det knapt utdannes mannlige psykologer, fordi gutter som ønsker å gå i den retningen, ikke har så himmelhøye karakterer som jentene, sier Hobbelstad.

– Det er ikke lenger noen automatikk i hvilket kjønn som er undertrykket i dag, sier Inger Merete Hobbelstad.

Det var leit at likestillingsloven ble brukt for å hindre universitetene i å utvikle tiltak for å få flere gutter inn på studiet, mener Hobbelstad.

– Jeg er glad for at det ble åpnet for å kunne oppfordre menn til å søke på en stilling på lik linje med kvinner. Det kan gjøre det lettere for arbeidsgivere å få inn perspektiver de synes de mangler, det være seg det mannlige eller kvinnelige. Det er ikke lenger noen automatikk i hvilket kjønn som er undertrykket i dag, sier Hobbelstad.

Nå må vi se til Sverige

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) var blant dem som ville bevare ordlyden om å bedre kvinners stilling i loven.

– Det er veldig positivt at loven ikke blir kjønnsnøytral likevel. Jeg registrerer at formålet om å bedre forholdene for kvinner beholdes, sier Hanne Bjurstrøm, som er likestillings- og diskrimineringsombud.

Bjurstrøm er likevel ikke fornøyd. Hun viser til at dagens redegjørelsesplikt pålegger blant annet arbeidsgivere å rapportere om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på arbeidsplassene.

– Nå må vi se til Sverige, sier Hanne Bjurstrøm.

Wikipedia

– Horne foreslår å fjerne redegjørelsesplikten, og da mister vi i realiteten muligheten til å kontrollere aktivitetsplikten, sier Bjurstrøm

– I praksis betyr det at hverken myndighetene eller arbeidsgiver har verktøy til å tallfeste og følge opp eventuell fremgang eller tilbakegang i likestillingsarbeidet. Det er nå helt opp til den enkelte arbeidsgiver om de vil forholde seg til likestillingsarbeid og rapportering på for eksempel ulikelønn i egen virksomhet, sier hun.

Ifølge ombudet følger svært få arbeidsgivere dagens redegjørelsesplikt, derfor mener hun at ikke er noen grunn til å tro at de vil følge en frivillig ordning.

Vi kan ikke lenger vise til Norge som verdens beste på likestilling og antidiskriminering, mener ombudet.

– Nå må vi si se til Sverige, hvor arbeidsgivere har plikt til å dokumentere risiko for diskriminering eller hindre for likestilling, eller til Island som lovfester likelønn, sier Bjurstrøm.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden