Om livets rett for store og små i kulturfeltet

Det stemmer ikkje at eg er kritisk til at vi får fleire orkestre. Det eg er kritisk til, er at det har skjedd på bekostning av det frie feltet.

Publisert Sist oppdatert

Kjære Ingrid Røynesdal,

den som les det relativt omfangsrike intervjuet med underteikna frå søndag vil sjå at det handlar om nyMusikk sitt 80-årsjubileum, og slett ikkje orkesterkulturens død.

Ein tolmodig lesar vil også sjå at det er Minerva sin kulturredaktør som lanserer hypotesen, og ikkje underteikna. At eg ikkje oppfattar det som radikalt å hevde at orkesterinstitusjonane er under stort press i eit europeisk perspektiv kan eg leve godt med. At det er eit særnorsk fenomen at orkestera veks i talet skulle heller ikkje vera svært kontroversielt å påpeika.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS