Kultur

– Det har stoppet litt opp på de mindre bibliotekene

– Vi må få tak i flere spreke, artige, utadvendte og festlige bibliotekarer, sier Schjeide.

Bilde: Marit Brunstad / Norsk Bibliotekforening

– Kommunereformen kan på mange måter bli bra for bibliotekene, sier Mariann Schjeide i Norsk Bibliotekforening.

– Varselklokkene har ringt i mange år, sier Mariann Schjeide, leder i Norsk Bibliotekforening.

«Alle varselklokkene i alle landets folkebiblioteker må ringe», sa Kristin Danielsen, tidligere sjef i Deichmanske bibliotek i Oslo og nå direktør i Kulturrådet, til Minerva på lørdag.

Nye tall fra SSBs kulturbarometer viser at barn og unge svikter folkebibliotekene: Mens 9-15-åringene besøkte et folkebibliotek i 11,2 ganger i året i 1991, gjorde de det bare 5 ganger i 2016.

– Vi har sett en systematisk nedbudsjettering til bibliotekene, er Schjeides hovedforklaring.

Antallet kroner til bibliotekene per innbygger har vært helt stabil på 2000-tallet til tross for inflasjon og lønnsøkning, og mens kulturbudsjettene ellers har økt kraftig, forklarer Schjeide. Og mens man i 1999 hadde over 1000 folkebibliotekfilialer i landet, var antallet i 2015 nede i 676.

– Alle sier de elsker oss, men tallene viser at vi blir elsket til døde, sier Schjeide.

Norsk Bibliotekforening vil bruke valgkampen til å gjenta ønsket om en statlig «bibliotekmilliard», altså én milliard i statlig støtte til folkebibliotekene, forteller hun.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Faglig ensomhet

Ifølge Kristin Danielsen har bibliotekene også – uavhengig av budsjettene – vært for dårlige til å nå ut til barn og unge, spesielt 10-19-åringene. Schjeide mener at Danielsen har et poeng.

– Danielsen skriver at det er mye «copy paste» blant folkebibliotekene. Det har det nok vært, spesielt i mindre enheter, sier hun.

Mange av bibliotekfilialene er nemlig veldig små. I 147 kommuner er biblioteksjefen den eneste tilsatte bibliotekaren, og i hele 76 kommuner er det bare én tilsatt på biblioteket.

Les også: – Barn og unge velger vekk bibliotekene.

– Vi må tenke helt nytt, særlig om hvordan de små enhetene skal klare å omstille seg, sier Schjeide.

Det skjer mye spennende i større byer som Oslo og Bergen, mener hun.

– Men utviklingen har stoppet litt opp på de mindre bibliotekene.

– Kanskje kan større kommuner også gi større filialer.

Schjeide er ikke tilhenger av færre filialer, for undersøkelser viser at hvis det blir lengre til biblioteket, så besøker man det også færre ganger.

Men det er mye faglig ensomhet ute på de små filialene, påpeker hun.

– Det er ikke populært å si det: Men jeg tror kommunereformen på mange måter kan bli bra for bibliotekene. Kanskje kan større kommuner også gi større filialer, sier Schjeide.

Har rekruttert feil

Schjeide tror dessuten at folkebibliotekene må tenke nytt om formidling.

I de 25 årene hun har vært bibliotekar, har barn og unge vært viktigst for bibliotekene.

– Men noe må ha vært feil siden tallene viser en så sterk nedgang blant barn og unge. Det kan hende at selv om man har hatt de beste intensjoner, så har man satset med feil skyts.

Bibliotekdebatten på Minerva

Én ting kan handle om hvem som har blitt rekruttert til å jobbe i bibliotekene, mener hun.

– Jeg tror at mange som har bibliotekaryrket som drømmeyrke, ikke aner hva det handler om, mens det er mange der ute ikke aner hvor godt de hadde passet til å være bibliotekar.

Les også: – Alle varselklokkene i alle landets folkebiblioteker må ringe.

– Hva slags folk burde bibliotekene rekruttere?

– Det handler ikke først og fremst om formalkompetansen til bibliotekansatte, men mer om hvordan vi får tak i flere av dem som er spreke, artige, utadvendte og festlige, svarer Schjeide.

Kristin Storrusten, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Bibliotekforening, skrev følgende i Klassekampen i 2015: «Å bli bibliotekar er virkelig ikke bare for de sjenerte og stille som vil gjemme seg i et magasin eller bak en skjerm. Vi trenger de bråkete bibliotekarene også.»

– Storrusten hadde helt rett, sier Schjeide.

700 søkte på jobb på Biblo

Schjeide har blant annet fulgt med på hva slags folk de har ansatt på Biblo på Tøyen.

Biblo åpnet i fjor, er bare åpent for 10-15-åringer og skapte debatt da de la ut en utlysning som ikke nevnte «bibliotekar» med et ord.

Nettopp derfor var det hele 700 mennesker som søkte på de fem jobbene, sier Schjeide.

– Jeg tror at vi må jobbe enda hardere for å få tak i spenstige folk som ikke vet at de vil jobbe på bibliotek. De må være utadvendte, tørre å fronte arrangementer, by på seg selv, stå på barrikadene, og de må være synlige og aggressive formidlere.

– Det er enda viktigere at vi har 10 flyktninger på en språkkafé.

Bibliotekene må også bli flinkere til å snakke med ungdommen, mener hun.

– Deichmanske i Oslo og biblioteket i Bergen har involvert ungdommen i større grad, og det har de hatt stor suksess med. Dessuten har bibliotekene vært for kvinnedominerte.

Flyktninger på språkkafé

Folk er imidlertid ikke enige om hvor urovekkende det er at barn og unge velger bort bibliotekene.

«Bibliotekene må utvikle strategier for å holde på de unge, og det må de må klare for å opprettholde egen legitimitet», sa kulturforsker Georg Arnestad til Minerva.

Aslak Sira Myre, direktør ved Nasjonalbiblioteket, mente derimot at: «Befolkningens tilgang til kultur og kunnskap er blitt bedre, derfor er ikke nedgangen nødvendigvis urovekkende.»

Schjeide er enig med dem begge.

– Biblioteket har en egenverdi, og barn og unge bør kommer innom så ofte som mulig.

Les også intervju med Bjørn Kjetil Fredriksen: Digitaliseringen kan gjøre at bibliotekene blir fullstendig utkonkurrert.

– Samtidig bruker barn og unge like lang tid på å lese i dag som før, og det er mye på bibliotekene som kan gjøres hjemmefra, som digitale kunnskapssøk eller lån av e-bøker. Da er det ikke ekstremt urovekkende at de velger bort folkebibliotekene, sier Schjeide.

Dessuten tenker hun av og til at det er andre grupper enn barn og unge som også er viktige.

– Det er fint å ha tre skoleklasser innom biblioteket, men jeg synes det er enda viktigere at vi har 10 flyktninger på en språkkafé, avslutter Schjeide.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden