Det liberale Europas fremtid etter Brexit

Det europeiske samarbeidet har etter de fleste parametere vært en gigantisk suksess.

Publisert Sist oppdatert

Britenes beslutning om å forlate EU kan vanskelig analyseres uten å legge vekt på økende politisk misnøye og nasjonalisme. Samtidig bør man være forsiktig med å trekke forhastede konklusjoner. Den europeiske orden, etablert etter andre verdenskrig basert på liberale prinsipper, har skapt fred og velstand i mer enn 75 år. En slik orden er viktig dersom vi også skal sikre fred og velstand i det 21.århundre.

Av naturlige årsaker har det europeiske ordskiftet de siste årene vært preget av krisehåndtering. Ettervirkningene av Lehman Brothers-konkursen i 2008 merkes fremdeles. Den globale finanskrisen har satt spor, og mye av frustrasjonen har i Europa materialisert seg i form av EU-kritikk. Men kritikken av EU må ikke få oss til å glemme at den liberale orden tuftet på forpliktende samarbeid trolig har vært den viktigste årsaken til den enorme velstandsutviklingen vårt kontinent har opplevd de siste 75 årene.

Som forsker ved Oxford, Max Roser, viser på sin nettside, Ourworldindata.org, har de europeiske landene mangedoblet sitt BNP det siste halve århundret. Storbritannia og Sverige er eksempelvis fire ganger så rike i dag som de var i 1950, mens Tyskland og Østerrike er mer enn fem ganger så rike. Spania og Portugal har syv ganger så stort BNP i dag, enn i 1950. Man vet naturligvis ikke hvordan denne utviklingen hadde vært dersom disse landene hadde stått utenfor EU – og europeiske land har også forut for EU opplevd stor økonomisk vekst. Men det er vanskelig å overvurdere betydningen av et indre marked, som har laget en ramme for at land skal kunne kjøpe og selge varer i et marked – en forutsetning for at land over tid skal bli rikere. Uten et europeisk politisk fellesskap hadde samarbeidet vært betydelige skjørere. De fleste økonomer vil i så måte være enig i at en dominerende årsak til velstandsutviklingen i Europa har vært den friere flyten av varer, kapital, tjenester og arbeidskraft. Dette var naturligvis hovedårsaken til at Margareth Thatcher var positiv til britisk medlemskap i EU, hun var sågar en av de drivende kreftene sammen med Jaques Delors i å få signert enhetsakten – som videre ledet til Maastricht-avtalen, som er grunnlaget for dagens Europeiske Union.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her