Kommentar

Det mest fantastiske kontinentet

Storhaugs forslag om internering er hverken effektivt eller i tråd med våre verdier. I stedet er det mest av alt en markering av hennes motstand mot islam og muslimer, skriver Nils August Andresen.

Bilde: Tore Sætre, CC BY-SA 4.0

Nei, Hege Storhaug, det mest fantastiske kontinentet verden har sett, internerer ikke mennesker som hverken har begått eller planlagt vold eller kriminalitet. Det skal også du være glad for.

I kjølvannet av angrepene i Spania har Hege Storhaug tatt til orde for å internere eller utvise «potensielle jihadister», for å trygge oss mot terrorisme og «gjenreise det mest fantastiske kontinentet verdens historie noensinne har sett».

Det er uklart hvem hun mener, men tidligere i posten snakker hun om 100 000 «potensielle drapsmenn og -kvinner», en referanse til en tidligere artikkel hun skrev tidligere i uken, der hun snakker om at den «religiøse hæren», som skal bestå av 100 000 stykker, er i ferd med å overta Europa – og hun understreker at vi må «revurdere menneskerettigheter og konvensjoner» for å gjennomføre dette.

Om 100 000 muslimer, hvorav brorparten ikke har brutt noen lov, plutselig ble fengslet eller utvist, er det lett å se for seg betydelig ny radikalisering

Som terrorekspert Thomas Hegghammer påpeker overfor Filter Nyheter, baserer Storhaug seg her på tall som inkluderer alt fra folk som er selverklærte IS-medlemmer til folk som kanskje bare har hatt propaganda på en datamaskin eller blitt observert på café med en person som er mer radikalisert. At dette er ment som et temmelig bredt tiltak, må være klart gitt at vi allerede utviser mennesker som regnes som trusler mot rikets sikkerhet, og at personer som regnes som slike trusler, men ikke kan utvises, kan pålegges bestemt bosted og meldeplikt.

Det fremstår altså som Storhaugs forslag er å internere eller utvise opptil 100 000 mennesker, i stor grad europeiske statsborgere, og at årsaken til at det er nødvendig å revurdere menneskerettigheter, er at det selvsagt ikke ellers er adgang til å internere mennesker som ikke har begått eller planlagt vold eller kriminelle handlinger, og som det ikke finnes bevis mot.

I ekstreme situasjoner kan selvsagt Europa mobilisere en betydelig større sikkerhetsstat. Men hvis Europa er det mest fantastiske kontinent verden har sett, ble vi det ikke gjennom å sette til side rettsstaten så lett. I tillegg til det umoralske ved i praksis å fengsle mennesker som ikke har brutt noen lov, ville et slikt forslag gjøre lite for å trygge Europas borgere. Det er over 20 millioner muslimer i Europa. Om 100 000 muslimer, hvorav brorparten ikke har brutt noen lov, plutselig ble fengslet eller utvist, er det lett å se for seg betydelig ny radikalisering – som i sin tur måtte medføre nye runder med fengslinger, og nye runder med radikalisering.

Det ville bringe oss nærmere den borgerkrigen Storhaug sier hun frykter.

For all del: Terror er en alvorlig trussel mot Europa, og mot Norge. Som Hegghammer skrev om i desember i fjor, er det heller ingen grunn til å tro at vi har sett toppen, snarere tvert i mot. Og konvensjoner og menneskerrettighetsregimer må også i blant kunne revurderes – de er unnfanget i en historisk situasjon, og som alt annet må de i blant forandres for å bevares. Jeg har selv tatt til orde for å åpne for endringer i for eksempel flyktningkonvensjonen – for å gi mulighet for lavere og ikke minst bedre kontrollert innvandring. 

I 2011 markerte Storhaug selv klar avstand til Fjordmans tanker av denne typen. Den tiden er åpenbart forbi.

Men slike endringer må både være i tråd med våre verdier, og ha et rimelig håp om å gi oss effektive virkemidler. Storhaugs forslag er ingen av delene: I stedet er det mest av alt en markering av hennes motstand mot islam og muslimer.

Krysser en grense

La meg være tydelig: Storstilt internering av muslimer, som er det Storhaug i realiteten tar til orde for, er å krysse opp til flere grenser, og plasserer henne tydeligere i et ideologisk landskap som hittil har vært forbundet med Fjordman og Gates of Vienna. Det er trist. Storhaug og HRS har i mange sammenhenger vært et nyttig korrektiv til en presse som generelt har lav kunnskap om radikale muslimske miljøer og om integreringsutfordringer i Norge og Norden. Og for bare noen år siden – i 2011 – markerte Storhaug selv klar avstand til Fjordmans tanker av denne typen. Den tiden er åpenbart forbi.

Storhaug bør også huske dette: Selv om jihadistisk terror i dag er den største sikkerhetstrusselen i Norge, har det vi så langt har opplevd av terror i Norge, vært høyreekstremt: Det store angrepet 22. juli, og flere mindre anslag, som bomben mot Nor Moske i Oslo i 1985 og tre bombeangrep mot Blitz-huset mellom 1989 og 1995. Hendelsene i Charlottesville denne uken gav også en påminnelse om voldspotensialet på ytre høyre fløy. Det er ikke bare jihadister som er potensielle drapsmenn.

Hege Storhaug er selvsagt ingen voldelig ekstremist. Men slik hun selv definerer «potensielle drapsmenn- og kvinner», er det åpenbart at definisjonene hennes er tøyelige. Hva hvis hennes politiske motstandere begynte å lete etter alle hun har vært på café med, eller fant radikaliserende tekster på hennes datamaskin? Skulle vi også internert Hege Storhaug?

Selvsagt skulle vi ikke det. Det mest fantastiske kontinentet i verdenshistorien gjør rett og slett ikke slikt. Det skal også Hege Storhaug være glad for.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden