Ideer

Det moderlige smilet

Ifølge kommentarspaltene var det mest oppsiktsvekkende ved valget av Toril Marie Øie som høyesterettsjustitiarius at hun var kvinne. Når hun endelig har fått embete, vil man gjøre henne kjønnsløs.

Ifølge kommentarspaltene var det mest oppsiktsvekkende ved valget av Toril Marie Øie som høyesterettsjustitiarius at hun var kvinne. Når hun endelig har fått embete, vil man gjøre henne kjønnsløs.

Forrige uke ga Norges første kvinnelige høyesterettsjustitiarius et moderlig smil i et portrettintervju i Dagens Næringsliv. Det fikk flere til å rase i sosiale medier.

«1955 ringte og vil ha tilbake kvinnesynet sitt», er blant reaksjonene. Flere mener journalisten kunne spart karakteristikken av Toril Marie Øies smil som moderlig. Hovedinnvendingen mot «det moderlige smilet» er at kvinnens fremste egenskap nødvendigvis ikke er å være en mor.

Vi har dermed ikke kommet lenger i likestillingen enn at vi mener en kvinne enten kan være høyesterettsjustitiarius eller moderlig, men ikke begge deler samtidig. Reaksjonene på ordet moderlig tyder på at reaksjonsbærerne mener det ligger en motsetning i det å være leder av Høyesterett og det å være moderlig. For er du moderlig, så er du ikke dyktig. Men alle kvinner er ikke mødre, og alle mødre er ikke moderlige. Det er grunn til å spørre om reaksjonene ville vært de samme om tidligere høyesterettsjustitiarius Tore Schei smilte faderlig. Moderlig betyr at man er omtenksom og omsorgsfull. Det interessante er at faderlig betyr det samme.

Forskning viser at kvinner ofte må velge mellom å bli fremstilt som harde og kalde «mannekvinner» eller myke og moderlige «kvinnekvinner» i media. Når den fjerde statsmakten forhåndsvalgte Øie som landets fjerde mektigste, minnet det om kvotering. Media skrev saker om det mannlig topptunge jurist-Norge, og kommentarspaltene uttrykte tydelig ønske om hvilket kjønn den nye høyesterettsjustitiariusen skulle ha. Når Øie søkte på jobben som ny toppsjef i Høyesterett, var det var ikke hennes gode kvalifikasjoner som ble fremhevet. Det mest oppsiktsvekkende ved Øie var at hun var kvinne. Når hun endelig har fått embete, vil man gjøre henne kjønnsløs.

Sigrun Aasland skriver i Agenda magasin at kvinner i motsetning til menn, ikke kan være både varme og flinke. Velger de tradisjonelt blir de sett på som varme, men ikke dyktige. Velger de utradisjonelt blir de sett på som flinke, men ikke varme. Hun viser til det utskjelte portrettintervjuet i DN hvor journalisten spør Øie: «Tror du det er dine maskuline egenskaper som gjør at du sitter her nå?»

Når kvinner ikke oppfattes som varme, kan det ha sammenheng med at kvinner som velger utradisjonelle yrker undertrykker sine feminine sider, fordi de tror de må oppføre seg som menn for å klatre oppover. Journalisten stiller Øie et relevant spørsmål, fordi spørsmålet gir Øie muligheten til å svare på om det i 2016 holder å være en kvinne for å nå toppen. Kvinner som jobber i mannsdominerte yrker forhandler sin identitet og kjønnsrolle. Det er interessant å vite hva kvinnen sitter igjen med etter slike forhandlinger.

Blant spørsmålene Marie Simonsen har reagert på er: «Tror du noen mener at du har fått denne jobben fordi du er kvinne?» Hun skriver at det er frekt og morsomt å spørre en mann om hvordan han kombinerer familieliv med jobben, men det er et tradisjonelt uttrykk for ulikestilling å spørre en kvinne om det samme. Likestillingsminister Solveig Horne har tidligere uttalt at hun ble kvotert inn i politikken, og det er en følelse hun unner ingen: «Er jeg her fordi jeg er flink og dyktig, og fordi de trengte min kompetanse, eller er jeg her fordi de trengte en kvinne?» Det er et spørsmål som ikke bare kvinnen sitter igjen med, men også alle som har fulgt ansettelsesprosessen. Derfor er det viktig at journalisten spør Øie om hun ble valgt fordi hun er kvinne eller fordi hun er dyktig. Hun får muligheten til å dele sine refleksjoner, og svarer: «Det håper jeg ikke. En jobb som denne kan du ikke kvotere noen inn i».

Øie kommer fra en familie med flere generasjoner jurister, og faren hennes er advokat. Det er derfor ikke unaturlig at journalisten spør henne om hun ringte foreldrene sine da hun fikk jobben. Reaksjonene på spørsmålet, viser at flere ikke ser ut til å ha lest hele intervjuet. Journalisten har skrevet et naturalistisk portrett, hvor han skildrer møtet mellom Øie og seg selv. Intervjuet forteller ikke hele sannheten om Øies liv, men det forteller hvem hun er i møte med journalisten. Øies liv handler om noe mer enn det å være en jurist, og det har journalisten forsøkt å finne ut av. Sjangeren er ikke et nyhetsintervju. Øie ble også spurt om hun blir sint ofte, om hun hever stemmen, om hun noensinne har skrevet dikt eller kjærlighetsbrev og hvordan hun møtte mannen sin.

Journalisten har i etterkant av intervjuet forklart at dette er spørsmål som han også har stilt menn i maktposisjoner. Det er på ingen måte en «kvinneting» å skrive dikt. Mange store kjærlighetsdikt er skrevet av menn. Peter Wessel Zapffe besvarte en jusseksamen på rim i 1923. Øyvind Erga Skjeseth besvarte en oppgave i rettshistorie i form av et dikt i 2009. Begge er menn. Menn blir spurt hvor de møtte sine utkårede. NATO-sjef Jens Stoltenberg har fortalt at han møtte Ingrid Schulerud på Oslo katedralskole, mens kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen møtte Henriette Ringnes på påskefjellet. Øie forteller at hun ikke hever stemmen sin. Man må gjerne mene at spørsmålet er dumt, men svaret er interessant.

Skal vi forstå Facebook- og Twitter- kommentatoriet riktig, er dette imidlertid spørsmål man ikke kan stille kvinner i maktposisjoner. I portrettintervjuet fremstår Øie som dyktig og varm. Det gir grunn til å spørre om ikke det er reaksjonene på «det moderlige smilet» som er utdaterte.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden