Mediekritikk

Det norske fengselsmiraklet

Oslo Fengsel.

Bilde: Helge Høifødt.

Tilbakefallsprosenten blant norske straffedømte er relativt lav, men vi stiller oss selv i et særlig godt lys ved å sammenligne epler og pærer.

Det hevdes ofte, i pressen og av politikere, at tilbakefallsprosenten i norske fengsler er svært lav, og dermed eksplisitt eller implisitt at vi har en velfungerende kriminalomsorg.

Et ferskt eksempel kan vi finne i Kristin Hovdas artikkel i Aftenposten i dag:

“77 prosent av innsatte i amerikanske fengsler ryker inn igjen innen fem år. For de innsatte på Bastøy fengsel er tallet 16 prosent.”

Det høres jo imponerende ut for Norge, skremmende for USA. Og dermed kobles den kritiske sansen ut hos mange. Men problemet er at her sammenlignes epler og pærer. Det er ingen standardiserte metoder i bruk for sammenligning av tilbakefall (recidivism) mellom land.

Det første problemet er hvilken status man sammenligner. Aftenpostens journalist formulerer seg slik at dette dreier seg om folk som har sittet i fengsel og så ”ryker inn” igjen.

Som denne rapporten fra Synøve Nygaard Andersen og Torbjørn Skardhamar fra SSB (2014) viser, er det mange ulike grupper som kan sammenlignes. Status før og nå kan være:  arrestert, dømt (inkludert betinget) og fengslet – noe som gir ni ulike kombinasjoner.

I tillegg er det viktig hvilken tidsperiode man anvender. Det sier seg selv at tilbakefallet er betydelig lavere i et toårs-perspektiv (Bastøy) enn i et femårsperspektiv.

Tabellen viser norske data.

Høyest andel får vi dersom vi ser på tilbakefallet blant dem som faktisk har sonet, siden det sannsynligvis er de som har begått den verste forbrytelsen, og ser på en lang tidsperiode. Etter fire år er 53 prosent av disse arrestert igjen, og 30 prosent sitter i fengsel.

La oss spore opp kilden til de 77 prosentene i USA som Aftenposten viser til (Durose et al, 2014). Dette handler om andelen som er løslatt fra fengsel, altså har sonet, og så er arrestert igjen etter fem år. (Etter fire år er andelen 73 prosent (s. 8)). Det er altså galt det Aftenposten skriver – at de sitter inne igjen.

Sammenligner vi dem som er arrestert igjen, er det fremdeles forskjeller fra Norge, men 73-53 er langt fra like dramatisk som 77-16. Ser vi på andelen som faktisk sitter i fengsel igjen, er den etter fire år 30 prosent i Norge, 41 prosent i USA (s. 15, incarceration. Det er denne andelen, og ikke ”returned to prison” – 53 prosent, som er brukt i denne sammenligningen av ulike lands rater – Fazel & Wolf, 2015. Returned to prison inkluderer også de som ikke har begått nye forbrytelser, men brutt løslatelsesvilkår, som narkotikatesting, å melde seg jevnlig etc.)

Vi kan oppsummere med at USA har en større tilbakefallsandel enn Norge, men at forskjellen er langt mindre enn det som vanligvis fremkommer i norsk presse og debatt.

I 2012 gikk forsker Ragnar Kristoffersen ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter  (KRUS) ut mot misvisende bruk av hans egen forskning, slik den fremkom i en rapport som sammenlignet kriminalomsorg og tilbakefall i nordiske land. Særlig er det tilbakefallsprosenten på 20 som ofte trekkes frem, og dette mener Kristioffersen er misvisende. Nrk.no skrev:

”Denne bruken av statistikk mener Kristoffersen er ganske meningsløs. Han står selv bak den norske delen av rapporten. – En viktig grunn til at tallet er lavere enn i andre nordiske land, er at Norge gir fengselsstraff til flere førstegangsdømte. Denne gruppen har lavere risiko for tilbakefall, og drar dermed snittet ned, forklarer Kristoffersen. (…)

– Trafikklovbryterne har lav risiko for tilbakefall, og utgjør en stor gruppe i norske fengsler. Dette er med på å forklare de gode tilbakefallstallene her i landet. (…)

– Det er mange gjengangere i norske fengsler med høy tilbakefallsrisiko – helt opp mot 75 prosent. Risikoen for gjentakelse hos disse gruppene er ikke noe mindre i Norge enn i andre nordiske land, presiserer Kristoffersen.”

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden