Debatt

«Det nye digitale Norge»

Bilde: Pixabay.

Telenorsjef Sigve Brekke fabulerer om et nytt, ugjenkjennelig Norge hvor laksen kommer på nett og bestefar på app. 

E24 har for tiden en artikkelserie om «det nye Norge,» hvor de inviterer «de ledende stemmene» innen norsk nærings- og samfunnsliv for å profetere om hvordan nasjonen vil påvirkes av den digitale revolusjonen.

En og annen edruelig kommentar er det. Petter Stordalen skriver konkret, og kunnskapsministeren legger en nødvendig konservativ demper på all den digitale begeistringen. Men det er ikke vanskelig å gjette at en slik litt pompøs artikkelserie fort blir en floskelparade, hvor toppsjefene kappløper om å lire av seg de mest banale klisjeene. Til slutt er det en som overgår alle andre i å servere digital tomprat. Telenors urørlige konsernsjef, Sigve Brekke.

Brekke innleder med å bruke et sitat fra The Economist til å skremme leseren: «Verdens mest verdifulle ressurs er ikke lenger olje, det er data.» Å åpne en kronikk eller Power Point med et sitat fra The Economist kan vel aldri slå feil. Avsender høres smart ut, uten at han behøver å tenke selvstendig. Og man får tilsynelatende forklart veldig mye av verden på veldig få ord. Simplify, then exaggerate, som en av tidsskriftets tidligere redaktører var kjent for å si.

Vår tids kontinentalsokkel

Når Brekke så går over til å formulere sine egne setninger, går det fra vondt til verre.

«Før vi går oljetom trengs en nasjonal strategi for å få laksen på nett, bestefar på app og bilen og bussen på AI.» «Nå går alt fortere», advarer Brekke. «Norge er aldri blitt truffet så kraftig av konkurranse som nå. Vi står foran store utfordringer, og har dårlig tid». Digitaliseringen er over oss. Det krever en «ambisiøs politikk for innovasjon og verdiskaping». Vi trenger samfunnsdugnad. Delingskultur. Smart industri. Toppindustrissenter. Gründernasjon og digitale norske enhjørninger. Jo, vi trenger intet mindre enn «vår tids kontinentalsokkel», som ifølge Brekke er «råvaren vi besitter med våre data fra havbruk, helseregistre og en heldigitalisert befolkning.» Det er det vi skal leve av i fremtiden.

Det er heldig for Brekke og Telenor at det slappe norske mediekommentariatet (som Lars Akerhaug har beskrevet), ikke har noen som Lucy Kellaway i Financial Times, som fillerister toppledere som gulper opp slike banaliteter. Brekke hadde fått en soleklar førsteplass på Kellaways årlige Corporate Guff Awards.

Tradisjonell business-sjargong krever i det minste en viss kreativitet for å formulere fraser som tidligere Twitter-sjef Dick Costolos «off-platform experiences», eller Falkes omtale av sokker som «Life Performance Solutions.» Brekke er ikke engang i stand til å dikte opp sjargong som høres fancy ut. Laksen på nett! Hva får noen til å si noe sånt? Laksen er i havet, og nå også oppdrett på land. Men på nett! Man kan ikke spise laks på internett. Ikke i 2017, og mest sannsynlig ei heller i 2020.

Alt går ikke mye raskere

Så er det Brekkes påstand om at alt går så mye raskere nå enn før – en gjenganger i historieløse kronikker fra de som har drukket sin digitale Kool-Aid. Men nei, Brekke, alt går ikke raskere i dag. Internett går raskere. Men i den fysiske verden har transporthastigheter forlengst sluttet å øke, både for tog, fly, båt og bil. Tvert imot går det tregere å reise med fly i dag enn tidligere, noe som er godt dokumentert av økonomer som Robert Gordon. Biltransport går ofte også tregere enn før, fordi det i dag tar en evighet å bygge ny infrastruktur som man før i tiden fullførte på en brøkdel av tiden. I næringslivet går det heller ikke så raskt, med unntak av et fåtall apper.

Produktivitetsveksten er mye lavere enn tidligere, og næringslivet domineres av store gamle statlige selskaper som Telenor. Blant de 25 største selskapene på Oslo Børs er ingen yngre enn 20 år, (om man ser bort fra selskaper som har blitt til ved å kjøpe opp andre selskaper). I USA viser studier at dynamismen i økonomien har falt pladask siden 1990-tallet.

Sigve Brekke (og andre digitale guruer) skriver som om robotene vil overta for mennesket innen 2020. At Norge om to og et halvt år er helt ugjenkjennelig fra Norge i dag. I så fall er det noe som skurrer.

Eksponensielle kurver inn i evigheten

Hvis kunstig superintelligens venter på oss i 2020, hvorfor har vi en så infantil debatt om teknologi i 2017? Dominert av det teknologiforsker Evgeny Morozov kaller «the cyber-whig view of history,» at teknologien løfter oss stadig oppover. Her er det ikke rom for subtil analyse, men kun eksponensielle kurver herifra og inn i evigheten; «Mention robots, Japan and cyber war. Stir well. Serve on multiple platforms.»

Som Daniel Drezners nye bok The Ideas Industry går inn på, har fortidens «public intellectuals» à la Isaiah Berlin blitt erstattet av fremtidens «thought leaders» à la Tom Friedman eller Anita Krohn Traaseth. Jeg er ikke sikker på om det er et tegn på fremskritt. Men bullshit selger, og vil trolig fortsette å gjøre det fremover også. Kunstig intelligens er på vei inn, men det er ikke dermed sagt at menneskelig dumskap er på vei ut.

Brekke mener «det er vanskelig å se for seg en tjeneste eller et produkt i fremtiden som ikke er intelligent.» Jeg er sterkt uenig, og tror vi langt inn i fremtiden vil fortsette å se bedrifter som fatter uintelligente menneskelige beslutninger; som gjør dumme investeringer i India eller blir involvert i korrupsjon i Usbekistan. Og selv om det snakkes varmt om kunstig intelligens, tror jeg det også i fremtiden vil være toppsjefer som får sine jobber ikke på grunn av intelligens, men på grunn av politikk.

Det er helt klart at norsk økonomi står fremfor store omstillingsutfordringer i årene som kommer. Men digital svada bidrar ikke til å løse disse. Tvert imot gir Brekkes grunne tanker om det såkalte digitale skiftet grunn til alvorlig bekymring for Telenors egen omstillingsevne, i tillegg til at det det dummer ned det offentlige ordskiftet om viktige samfunnsutfordringer. Det er store verdier som står på spill. Hvis Brekke fortsetter å rasere milliardverdier i samme takt som i de snart to årene han har sittet i sjefsstolen, vil Telenor gå fra å være et stort til et mye mindre selskap veldig raskt. Men det behøver ikke nødvendigvis være noe å sørge over. Det “nye Norge” har kanskje ikke behov for hverken Telenor eller Sigve Brekke.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden