Politikk

Det uferdige demokratiet

Bilde: Thomas Ekström

Kristian Tonning Riise hopper bukk over det viktigste argumentet for å senke stemmerettsalderen: At unge blir bedre representert.

Tidligere denne uken kom rapporten som evaluerte forsøket med stemmerett for 16- og 17-åringer. Kristian Tonning Riise og jeg er like lite overrasket av konklusjonen i rapporten. Forskjellen er at jeg mener det har en verdi i seg selv at ungdom i større grad tar del i demokratiet.

Argumentene om at 16- og 17-åringer ikke er modne eller ansvarlige nok til å ta aktiv del i demokratiet, er jeg glad for at Tonning Riise ikke tillegger særlig vekt. De samme ungdommene tar allerede i dag del i politiske prosesser innad i partiene, for eksempel nominasjon. Det er ingen holdepunkter for å si at ungdom ikke kan uttrykke seg om hva som er viktig i sine liv på en vel så god måte som for eksempel pensjonister. Skulle man hatt et system hvor kun de som er tilstrekkelig opplyst får stemme, nærmer man seg en form for elitistisk demokrati som er veldig fjernt fra de grunnleggende liberale verdiene demokrati som styreform er bygget på. Folk må ha friheten til å ta egne valg. Noen ganger kan de virke mindre gjennomtenkte og opplyste. Det er ikke unikt for 16- og 17-åringer.

For meg er debatten om 16-årig stemmerett forankret i prinsippet om representativitet. Vi lever i et representativt demokrati. Det vil si at vi gir politikere tillit til å ta beslutninger på vegne av oss som borgere. Da må det være et mål at en størst mulig andel av befolkningen faktisk blir representert.

I dag ser vi at unge er kraftig underrepresentert i lokaldemokratiet. Gang på gang ser vi at unge representanter ikke blir prioritert på partienes lister. Det er sjelden på grunn av manglende kvalifikasjoner. Som oftest er det av taktiske hensyn: Hvem mobiliserer flest velgere? Her faller unge ofte gjennom. Resultatet blir at vi sitter igjen med en sammensetning hvor en stor del av befolkningen er underrepresentert.

Lyspunktene ser vi i nettopp i kommuner hvor de har hatt prøveordning med å senke stemmerettsalderen. Rapporten finner at det å la 16- og 17-åringer få stemme gjorde at også flere unge ble valgt inn. Tonning Riise nevner dette, men velger likevel å hoppe bukk over dette kanskje viktigste funnet. Det er nettopp denne effekten som er ønskelig dersom man vil ha et mest mulig representativt lokaldemokrati.

Det er verdifullt at unge har de samme forutsetningene for å si sin mening og delta i lokaldemokratiet. Ved å senke stemmerettsalderen, gir vi altså 16- og 17-åringer mulighet til å få si hvem som best representerer deres interesser. Ungdom får en bedre mulighet til å bli hørt. Mer dramatisk er det ikke.

Jeg registrerer at Tonning Riise har hengt seg opp i at det blir veldig rart å skulle ha ulik stemmeretts- og myndighetsalder. Det er en kobling jeg ikke mener trenger å være førende. Vel så klokt som å koble stemmerettsalder til myndighetsalder, kan være å koble det til den kriminelle lavalder. Det er problematisk på prinsipielt grunnlag at man fra man er 15 behandles som fullt ut strafferettslig ansvarlig for sine handlinger, men ikke anses som myndig nok til å være med på å stemme på hvem som skal kunne vedta hva som er straffbart.

Jeg skal gi Tonning Riise rett i at dette argumentet er like gjeldende for å gi stemmerett til 15-åringer. I alle fall så lenge samfunnet mener man er strafferettslig ansvarlig fra fylte 15 år. Dette er en del av den større debatten om når vi pålegger borgere plikter, makt og innflytelse over eget liv. At alt ikke kommer på samme tid bunner i en avveining av et mangfold av hensyn.

Debatten står likevel nå om vi ønsker å innføre en ordning som har vist å gi oss de effektene vi har ønsket. Vi kan ikke bruke dette argumentet som brekkstang for å hindre å innføre gode, velutprøvde tiltak for å sikre representativitet.

Tonning Riise mener han har funnet den prinsipielt riktige stemmerettsalderen. Det har mange ment før han også. Demokratiet er alltid i utvikling. Godt er det.

Illustrasjonsbilde: Thomas Ekström

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden