Politikk

Dette er Venstres store dilemma

VIL PROFILERE SKOLEPOLITIKKEN: En del av Venstres strategi for å løfte partiet igjen er å profilere andre saker, som utdanningspolitikken.

Det lille partiet er andrevalget for mange Ap- og Høyrevelgere. Dette setter partiet i en vanskelig situasjon.

Interne Venstre-tall viser at partiet har 14.3 prosent potensielle velgere som liker Venstre «godt» eller «svært godt». Anslaget baserer seg på en måling Venstre fikk utført i 2016. Det gir et estimat på rundt 409.908 velgere. Hadde alle disse stemt på partiet, ville partiet som i dag risikerer å bli minstemann på Stortinget, knivet med Frp om å bli Norges tredje største parti.
Minerva har ikke fått tilgang til grunnlagsmaterialet.
Tallene samsvarer imidlertid med en måling TV 2 fikk utført i 2016, som viste at det er mange Høyre- og Ap-velgere som har partiet som nummer to. Partiets egne interne analyser tar også utgangspunkt i at selv om sympatien for Venstre er relativt likt fordelt mellom Ap- og Høyre-velgere, er det flere Ap-velgere som er i vandring mellom V og Ap. 
Minerva er høyresidens nettavis: Prøv en måneds abonnement for kun 1 krone!

Dilemma

Dette skaper imidlertid også et stort dilemma for partiet. Etter det Minerva erfarer, har man sentralt i partiet diskutert hvordan man skal forholde seg til at Høyre-velgere og Arbeiderparti-velgere reagerer ulikt på utspill fra partiet. Mens Høyre-velgere kan reagere negativt på kritikk av Frp, og dermed implisitt av regjeringsprosjektet, vil samtidig rollen Venstre har tatt som et korrektiv til regjeringen, tydeliggjøre for Ap-velgere at partiet har en tilhørighet på borgerlig side. 

Dermed kan det være problematisk at journalistene ofte ber Venstre kommentere stridsspørsmål mellom støttepartiene og regjeringen. Det fører til at Høyre-velgere oppfatter partiet som kritisk til Frp og delvis til selve regjeringsprosjektet, mens Ap-velgere oppfatter at Venstre er et parti som er bundet til det borgerlige regjeringsprosjektet. 

Slitasje

Særlig i bygdene har også Venstre slitasje til Senterpartiet, mens man i urbane områder lekker noe til MDG. Hovedbildet er likevel at det primært er Ap og Høyre man konkurrerer med. Etter det Minerva erfarer, mener sentrale strateger i partiet at det er mer sannsynlig at man kan vinne stemmer tilbake i byene enn i bygdene. Men dette er likevel ikke enkelt. I Oslo har man Høyre som et tydelig borgerlig byparti, mens MDG er det byradikale alternativet. Da kan rommet bli trangt. Når man også mangler en klar profil, blir det vanskelig å skape entusiasme blant velgerne, og da kommer fort tankene om å stemme på noen andre. 

Et av spørsmålene Venstre må ta stilling til, er om man skal spisse miljøprofilen eller favne bredere. Etter det Minerva erfarer, ønsker partiet å forsøke å profilere flere av hjertesakene frem mot valget, som utdanningspolitikk, politikk for gründere og småbedrifter og at partiet har hjertet på borgerlig side og ivrer for fire nye år med borgerlig regjering.

Ett lyspunkt

Partiet ser imidlertid ett lyspunkt: Et stort antall tidligere Venstre-velgere sitter fortsatt på gjerdet.

Dette går også frem av en analyse fra Respons tidligere i år. Her er det eneste lyspunktet at partiet fortsatt har høy usikker-andel – altså velgere som stemte Venstre i 2013, men har satt seg på gjerdet nå. Disse velgerne er lettere å mobilisere igjen når det drar seg mot valg. Denne gang utgjør denne gruppen nesten 30 prosent av Venstre-velgerne fra 2013.

Spesielt parti

Johannes Bergh ved Institutt for Samfunnsforskning (ISF) viser til at Venstre er et spesielt parti.

– De får veldig få stemmer, men mange liker partiet ganske godt. Når man spør i partiundersøkelsene om det er partier man aldri kunne tenke seg å stemme på, er det veldig få som synes at Venstre er altfor ille. De regnes som et akseptabelt parti av veldig mange. Det tror jeg er litt av grunnen til at mange har partiet som andrevalg. Men Venstres problem er at de stort sett ikke klarer å få folk til å stemme på dem. Hvis man har Høyre som førstepreferanse, er det vanskelig å bli overbevist om å stemme på Venstre.

– Kan man tenke seg at Venstre kan tjene på taktisk stemmegivning om det ser ut til at et Venstre over eller under sperregrensen vil avgjøre hvilken regjering vi får etter valget?

– Jeg tror ikke det er så søkt, og det var det som skjedde i 2005, da Venstre lå og vippet under sperregrensen på noen meningsmålinger. Da var det ikke ubetydelig grad av taktisk stemmegivning, sier Bergh.

Han mener partiet har mye å tjene på at mediene skriver om at Venstre over sperregrensen kan være redningen for de blå.

– Men det ser vel usedvanlig ille ut for partiet nå?

– Ja, det er et usedvanlig dårlig utgangspunkt for Venstre. De ligger klart under sperregrensen og har havnet i en kinkig situasjonen hvor de har demotiverte velgere og har vanskelig for å motivere organisasjonen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden