Dette skjedde da Ibsens «En Folkefiende» nylig måtte avlyses i Kina

I disse dager skulle det tyske teaterensemblet Berliner Schaubühne ha spilt «En Folkefiende» i Beijing og Nanjing.

Publisert   Sist oppdatert

Schaubühnes versjon av stykket hadde premiere i Beijing onsdag 5. september ved Det nasjonale senter for de utøvende kunster, også kjent som «egget».

Det tyske teaterensemblet har siden 2012 turnert verden med sin engelskspråklige versjon av Henrik Ibsens En folkefiende. De siste fire årene har Schaubühne opptrådt over førti ganger i Kina.

I denne versjonen av stykket hadde regissør Thomas Ostermeier lagt inn et intermezzo mot slutten, hvor Dr. Stockmann holder en appell til folket, med blant annet formuleringer fra den antikapitalistiske pamfletten L’insurrection qui (2009). Publikum i salen blir oppfordret til å ytre seg om det var Stockmann eller majoriteten som har rett?

Innspillene fra salen i de ulike landene hvor stykket har blitt oppført, har selvsagt gjenspeilet unike, lokale utfordringer. Under premièren i Beijing uttrykte kinesiske publikummere frustrasjon over sensur, mediene og myndighetene.

Natt til torsdag 6. september forhandlet teaterledelsen med regissøren og ensemblet om å kutte ut dialogen med publikum. Løsningen ble et kompromiss, samt at salg av de utestående billettene for de siste oppføringene i Beijing ble stoppet.

Ved neste oppføring i Beijing, fredag 7. september, på stedet der publikum skulle bli invitert til dialog, sa i stedet skuespilleren som spilte Stockmann at «her skulle det vært en dialog, men trykkeren (Aslaksen) har ingen stemme mer.»

Søndag 9. september publiserte Süddeutsche Zeitung en artikkel om stykkets mottakelse i Beijing. Det spørs om dette oppslaget var årsaken til at Jiansu senter for de utøvende kunster i Nanjing fikk kalde føtter. Onsdag 12. september opplyste teatersjef Tobias Veit at forstillingene som var ment å holdes i Nanjing torsdag 13. og fredag 14. september hadde blitt avlyst. Offisielt måtte oppføringene avlyses som følge av «tekniske problemer».

Tyskerne hadde ikke noe annet valg enn å reise hjem. På dette tidspunkt hadde all diskusjon rundt En folkefiende blitt slettet fra kinesiske WeChat, ifølge Süddeutsche Zeitung.

Det var Fjerde mai-bevegelsen 1917-1921 som først la sin elsk på Henrik Ibsen i Kina. Særlig fikk Hu Shis progressive tolkning av Ibsen stor oppmerksomhet gjennom publiseringen av hans 17-siders essay Ibsenism i Xin Qing Nian i 1918.

I Elisabeth Eides skarpe bok om dette fra 1985, China’s Ibsen, skrev hun at Ibsenism etter hvert symboliserte «en samling ikonoklastiske ideer som inkluderte kvinnefrigjøring, individets frigjøring og et kritisk blitt på de rådende forhold.»

Essayet til Hu endte opp med å bli et angrep på kreftene i konfutsianismen som mente at individet måtte føye seg av hensyn til storsamfunnet. «Personifiseringen av det kritiske individet som Hu Shi ønsket å fremme, var Dr. Stockman i En folkefiende», skrev Eide.

Kina gikk deretter inn i en frigjøringskrig mot Japan og en borgerkrig mellom nasjonalistene og kommunistene. Den liberale fløyen av Fjerde mai-bevegelsen, som Hu Shi tilhørte, endte med å ta side for nasjonalistene, etter flere år med konflikt. Hu ble i 1938 utnevnt til Kinas ambassadør til Washington D.C.

Den sterke interessen for Ibsen som fulgte Hus essay var kortvarig. Senere ble likevel Ibsen en av de utenlandske dramatikere som fra tid til annen slapp til etter den kommunistiske revolusjonen i 1949. Kommunistene likte den anti-borgerlige brodden. Mao Zedongs framtidige kone, skuespilleren Jiang Qing, hadde spilt Nora under kunstnernavnet Lan Ping på kinesiske teatre ved flere anledninger.

Et dukkehjem ble satt opp av regissør Wu Xue på Kinas institutt for ungdomskunst i 1956. I Shanghai i 1962 ble Et dukkehjem satt opp igjen, med Xiong Foxi som regissør. Kulturrevolusjonen satte en stopper for stort sett alle utenlandske kulturuttrykk fram til 1976. En norsk filmatisering av Et dukkehjem ble dubbet og vist på kinesisk fjernsyn i 1980. Ibsen kom tilbake til kinesiske teatre på åttitallet. Peer Gynt ble spilt flere steder, regissert av Xu Xiaozhong.

Fra nittitallet har Ibsen-skuespill blitt satt opp med jevne mellomrom, også av utenlandske ensembler som det norske Nationaltheatret, i 1995.

Frem til nå har flere av disse oppsetningene hatt en politisk dimensjon. En folkefiende ble for eksempel i 1997 omskrevet til kinesisk, av regissør Wu Xiaojiang, med forurensningen i Kina som tema.