Kultur

Digitaliseringen kan gjøre at bibliotekene blir fullstendig utkonkurrert

– Hvis tilbudet bare er noen slitte bokhyller, da vil man få et stort problem, mener Fredriksen.

Photo: Pixabay

Det mener Bjørn Kjetil Fredriksen, spesialrådgiver ved Stavanger bibliotek. – Den store e-bokrevolusjonen er bare ett patent unna, advarer han.

– Ungdommen er den fremste vognen i det store digitaliseringstoget, sier Bjørn Kjetil Fredriksen, som er spesialrådgiver i Stavanger bibliotek.

Folkebibliotekene er i ferd med å bli truffet av digitaliseringstoget, men de har ikke tatt det innover seg, og de tar ikke debatten om hvordan de skal løse utfordringen, mener Fredriksen.

Bakgrunnen er de nye tallene fra SSB, som viser at barn og unge svikter folkebibliotekene: 9-15-åringene brukte folkebiblioteket i snitt 11,2 ganger i 1991, men bare 5 ganger i 2016. For 16-24-åringene sank antallet fra 8,9 til 4,1 ganger.

Nedgangen kan føre til en enorm utfordring for folkebibliotekene, mener Fredriksen.

– Digitaliseringen har vært en demokratisk velsignelse og en bransjemessig forbannelse for mange lenge, og bibliotekene diskuterer ikke hva som skal være vår rolle når endringene setter fart i vår egen bransje, sier Fredriksen til Minerva.

I en kommentar på Facebook skrev han nylig at «bibliotekene later som om det er minimale endringer og at vi fremdeles er på riktig vei».

De to store problemstillingene bibliotekene må fokusere på, er disse, påpeker han:

  • Ønsker bibliotekene virkelig å tilby digitalt innhold?
  • Hvordan skal bibliotekene få muligheten til å tilby det digitale innholdet de ønsker seg?

– Det er ingen tvil om at biblioteket er i stand til å utvikle gode, heldigitale moderne tjenester som både er sosiale og som lokker til seg unge, sier Fredriksen.

Ett eksempel er Sommerles: Kampanjen retter seg mot 1.-7.-klassinger med et dataspill hvor man samler poeng og får belønninger. Ut fra tallene de første ukene i år, kommer sommerens tall til å knuse fjorårets, som allerede var veldig gode, forteller han.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Blir avspist med digitale smuler

Men selv om bibliotekene ønsker å utvikle digitale tjenester, er det ikke gitt at de vil kunne gjøre det. For de som sitter på rettighetene, vil ikke nødvendigvis gi innholdet til bibliotekene.

– Særlig når det gjelder musikk og film, ser vi ser allerede tendenser til at bibliotekene ikke får lov til å tilby innholdet digitalt, forteller Fredriksen.

– Når det kommer en ny teknisk leser som er så god at den blir bransjestandard, vil bibliotekene få et problem, mener han.

Når det gjelder musikk, er bibliotekene avspist med «Naxos Music Library», en strømmetjeneste for klassisk musikk, mens bibliotekene når det gjelder film, har laget Filmrommet.no.

– Filmrommet.no er en god, men nisjepreget tjeneste som ikke når veldig bredt ut. Der kan man se kortfilmer og Wam & Vennerød-filmer. Slikt utfordrer ikke Netflix og HBO, sier Fredriksen.

Les også: – Barn og unge velger vekk bibliotekene.

Når det gjelder lydbøker, har bibliotekene ikke noe digitalt tilbud, og lyd-CD-platene på biblioteket har ingen sjanse i konkurransen med kommersielle tilbud som Storytel, mener han.

Snart kommer e-bokrevolusjonen

Fredriksen skrev følgende i Facebook-kommentaren: «Vi skal ikke se bort fra at vi kommer i en situasjon der vi ikke kan konkurrere med de kommersielle tilbudene på hverken pris eller utvalg.»

Utfordringen vil nemlig ikke bare gjelde musikk, film og lydbøker, antar han, men også all litteratur, for Fredriksen forventer at e-bøkene vil ta av en gang i framtiden.

– I dag er de store forlagene veldig fornøyde med papirbokmodellen, for de eier hele kjeden: skogen, forlagene, butikkene, forfatterne, trykkeriene, og de henter ut avanse i hvert ledd.

Bibliotekdebatten på Minerva

I en digitalisert bokbransje må forlagene imidlertid dele kaken med for eksempel Amazon, og når det kommer til e-bøker, ser forlagene i økende grad på bibliotekene som konkurrenter.

– Fram til nå har vi vært døråpnere for forlagenes papirbøker. Vi har formidlet leseglede og litteratur og hjulpet forlagene til å nå nye målgrupper.

Slik blir det ikke når det kommer til digital litteratur. Og Fredriksen tror ikke nødvendigvis det er så lenge til e-bøkene tar av. Antallet utlån av skjønnlitterære e-bøker for voksne tilsvarer allerede 17 prosent av antallet utlån av slike papirbøker ved Stavanger bibliotek.

– For å si det enkelt: Den store e-bokrevolusjonen er bare ett patent unna, sier han.

– Når det kommer en ny teknisk leser som er så god at den blir bransjestandard, slik iPoden og iPaden ble det for noen år siden, vil bibliotekene få et problem, mener han.

Det er naivt å tro at det er veldig lenge til litteraturen blir heldigital, tror han.

– På andre områder har det gått veldig fort fra man fikk en god, teknisk digital løsning, til det fysiske formatet lå igjen alene og forlatt på bakken.

Vil tape den digitale konkurransen

Når bøkene blir heldigitale, vil bibliotekene ha problemer med å hevde seg i konkurransen, tror Fredriksen. Han antar at den kommersielle bokmodellen vil være av Spotify-typen.

– Ingen vil kjøpe en e-bok for 250 kroner bare for å eie den. Jeg tror man vil kjøpe seg tilgang til e-bøker slik at man kan lese dem digitalt. Og når en slik modell kommer på plass, kan den bli langt bedre enn utlånsmodellen til bibliotekene.

– Vi er, som forlagene, konservative og glade i papirbøker, mener Fredriksen.

– I stedet for å gå på et fysisk bibliotek, vil folk ha et digitalt bibliotek i lommen.

Og selv om bibliotekene da aldri så mye ønsker å tilby litteraturen digitalt, vil de ikke ha mulighet til det, og de vil tape konkurransen, mener Fredriksen.

Noen innvender at bibliotekene har en konkurransefordel fordi de er gratis, men Fredriksen mener ikke det er en god nok konkurransefordel.

– Men når man har fire mil reisevei til biblioteket, så skal man ikke ta mange bilturer før det lønner seg å abonnere på en kommersiell litteraturtjeneste.

Dette er naturligvis et vesentlig større problem for bittesmå biblioteker med dårlige åpningstider og lang reisevei, påpeker Fredriksen, for de små bibliotekene har så få ben å stå på.

Fredriksen er altså helt enig med Mariann Schjeide i Norsk Bibliotekforening, som nylig sa til Minerva at «det har stoppet litt opp på de mindre bibliotekene».

– De store bibliotekene tilbyr etter hvert så mye gøy at de har et trofast publikum, men hvis tilbudet bare er noen slitte bokhyller, da vil man få et stort problem, mener han.

– Hvorfor tar ikke bibliotekene denne debatten i dag, tror du?

– Vi er, som forlagene, konservative og glade i papirbøker, mener Fredriksen.

– Dessuten valgte veldig, veldig mange bibliotekarer yrket sitt fordi de er glade i å lese. Da får vi et problem når vi sannsynligvis må jobbe helt annerledes de neste 30 årene.

All mulig kultur og kunnskap

Det er verdt å merke seg at denne konkurransesituasjonen ikke bare handler om litteratur, men om tilgang til all mulig kultur og kunnskap.

– Nå kan vi omtrent finne fram til alle opplysninger i verden med stemmestyring, sier Fredriksen.

«Befolkningens tilgang til kultur og kunnskap er blitt bedre, derfor er ikke nedgangen nødvendigvis urovekkende», sa Aslak Sira Myhre ved Nasjonalbiblioteket til Minerva nylig.

– Det virker som om nasjonalbibliotekaren er fornøyd: Bibliotekene taper kampen, men folk leser like mye eller mer enn før, sier Fredriksen, og han gir i noen grad Sira Myhre rett.

Les også intervju med Mariann Schjeide: – Det har stoppet litt opp på de mindre bibliotekene.

– Det var viktigere at bibliotekene formidlet leseglede når de første folkeboksamlingene ble etablert og analfabetismen var en reell utfordring, men god lesekompetanse er fremdeles en forutsetning for et godt demokrati.

Blir ikke klokere av debatter

Men hva mener Fredriksen så at bibliotekene bør gjøre når folk finner litteratur og informasjon andre steder? Hvis han får den debatten han ønsker, hvilke svar skal komme ut av den?

Et mulig svar har allerede bredd seg som en farsott i sektoren: I 2013 besluttet Stortinget å legge følgende formulering inn i folkebibliotekloven: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.» Og i tråd med dette mener mange at bibliotekene i framtiden i mye større grad skal være debattarenaer og møteplasser.

– De norske debattene er som fotballkamper.

Slik vil mange også svare på Sira Myhres poeng: Jo, det er bra at befolkningen leser, men de fysiske bibliotekene har så store kvaliteter at det i seg selv er viktig at folk kommer dit.

Fredriksen mener også at biblioteket som møteplass må få langt mer fokus fordi det er et av få gjenstående lavterskeltilbud som både er inkluderende og integrerende i sin natur.

Men han er ikke like positivt til målet om bibliotekene som debattarenaer.

– De norske debattene er som fotballkamper: Man har to motpoler, og man inviterer aldri noen som er nyanserte og enige. Resultatet blir underholdende, men ingen blir klokere.

Bør bli sannhetsagenter

– Bibliotekene bør i stedet tenke på seg som sannhetsagenter: Vi kan rydde og sortere i samfunnsdebattene, og vi kan bli en mer markant stemme i offentligheten, sier Fredriksen.

Slikt informasjonsarbeid kan bibliotekene både gjøre i det fysiske og det digitale rommet, mener han. På nett kan de fylle et begynnende tomrom i en tid der avisene krymper, sier han.

– Vi kan ansette gravejournalister og politiske kommentarer. Vi sitter på mye informasjon, vi har tilgang til kilder som ligger bak betalingsmur, og vi har enorme arkiver.

– Du mener at bibliotekene bør bli mer av en innholdsprodusent?

– Ja, og de store bibliotekene er det allerede. Vi skriver og publiserer artikler, for eksempel i Nord-Sør-Biblioteket her ved Stavanger bibliotek, hvor vi skriver dybdeartikler og prøver å forklare de store konfliktene i verden.

– Vi skal gå i dybden og være et alternativ til klikkhysteriet, svarer Fredriksen.

– Hvis bibliotekene blir innholdsprodusenter, vil de imidlertid konkurrere med alle andre medier og innholdsprodusenter. Hvordan skal bibliotekene vinne konkurransen?

– Vi skal gå i dybden og være et alternativ til klikkhysteriet, svarer Fredriksen.

Men i Aftenposten, NRK eller Morgenbladet finner man mye dybde?

– Det gjør man, men den dybden er ikke åpent tilgjengelig.

NRK er gratis og åpen?

– Ja, for så vidt, enn så lenge. Men nå skal NRK lisensiere alt, så da endrer det seg.

Sykkellapping og vinkelslipere

Når biblioteket utvikler arbeidet sitt i det fysiske bibliotekrommet, mener Fredriksen at man i stedet for debatt må satse på arrangementer som gir fordypning og refleksjon.

Arrangementene er gode trekkplastre for å fylle bibliotekrommet, forteller han: På Sølvberget har de over 900 arrangementer i året.

Men bibliotekene bør bli flinkere til å lytte til lokale behov, mener Fredriksen.

– Lokaldemokratiet og lokalpolitikken bør ha en sentral plass på folkebiblioteket, og man kan tilby alt fra hagestell til sykkellapping, avhengig av hva som trengs i lokalmiljøet.

Fredriksen trekker fram frøbiblioteket som i fjor åpnet ved Deichmanske bibliotek i Oslo, og mener at bibliotekene kan låne ut alt fra hagehekksakser til vinkelslipere.

– Andre kommersielle aktører tilbyr allerede vinkelslipere og hekksakser?

– Ja, men vi får kommersielle konkurrenter uansett hva vi finner på, svarer Fredriksen.

– Bibliotekene skal ha litt av alt for alle, sier han.

– Det ser ut som om bibliotekene for tiden famler rundt for å finne nye aktiviteter. Kan det være et tegn på at de gradvis mister sin sentrale funksjon i samfunnet?

– Jeg kan strekke meg til at bibliotekene er i en begynnende identitetskrise, svarer han.

Fredriksen medgir at bibliotektilbudet kan se fragmentert ut for utenforstående. Men han mener at fragmenteringen også er bibliotekets styrke.

– Vi skal ikke spisse tilbudet for mye, for bibliotekene skal ha litt av alt for alle, sier han.

– For noen år siden var min egen konklusjon at digitaliseringen «etterlater bibliotekene på historiens skraphaug»?

– Jeg er ikke enig med deg, men hvis vi ikke følger med i utviklingen, så kan vi havne der, ja.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden