Minerva Debatt

Dine penger, ditt valg

Om noen velger å benytte seg av vaskehjelp er ikke et politisk spørsmål.

Om noen velger å benytte seg av vaskehjelp er ikke et politisk spørsmål.

Jeg er en av dem som har latt meg provosere av vaskehjelpdebatten, som ble startet av Klassekampen i forrige uke. Manifests Cathrine Sandnes uttalte på Dagsnytt 18 at: «Klassekampen får det til å fremstå som om de som har vaskehjelp har lavere moral enn andre».

Klassekampens Mari Skurdal prøvde å komme unna beskyldningene om moralisme, ved å påstå at hensikten med å trykke opp den seks siders lange saken egentlig hadde vært å sette fokus på dårlige arbeidsforhold, lite verdighet og svart arbeid innenfor renholdsbransjen. Det var ikke dette inntrykket folk satt igjen med etter å ha lest saken.

Med gårsdagens kronikk i Dagbladet fra Linn Stalsberg og Kari Kristensen skled debatten helt ut. Her var det ingen halvveis skjult kritikk av dem som benytter seg av vaskehjelp – nei – det var ærlig fordømmelse. Målet for Stalsberg og Kristensen er et samfunn hvor ingen privatpersoner benytter seg av vaskehjelp fordi «bruk av renhold i hjemmet er et av mange tegn på at vi er et klassedelt samfunn. Dette er politisk – ikke et spørsmål om noens moral.»

Det er mange betenkeligheter ved denne påstanden.

For det første: renholdsyrket er ikke et «tjeneryrke». Den generelle undertonen i et resonnementet til Stalsberg og Kristensen er at renholdsarbeid er uverdig arbeid. Å vaske er så nedverdigende at ideelt sett burde ingen gjøre det for penger. Men et samfunn trenger en haug med ulike yrker for å gå rundt, og renholdsyrket er definitivt ett av dem. Det burde ikke være noen forskjell på dette yrket og andre yrker så lenge de som jobber får ordentlig betalt.

For det andre: at noen velger å benytte seg av en renholdstjeneste i sitt eget hjem er ikke politisk. Hva folk velger å bruke sin fritid på, hvilke tilgjengelige tjenester de velger å benytte seg av og hva de som privatpersoner bruker pengene sine på, er ikke et politisk spørsmål. Det er dette som kalles personlig frihet.

For det tredje: jo, kronikkforfatterne kritiserer andre folks moral. De mener tydeligvis at man er et bedre menneske om man vasker sin egen skit. Det er helt lov å mene det, men det hører ikke hjemme i denne politiske debatten. Jeg kan fint mene at det er feil og umoralsk at noen bruker mange tusen kroner på en veske, men det er litt irrelevant hva jeg syns. Det er deres penger og de har lov til å bruke dem som de vil. Det som er et politisk spørsmål er hvilke arbeidsvilkår renholdsarbeiderne har, om de jobber hvitt og om de får godt nok betalt. Dette er viktige spørsmål, som fortjener oppmerksomhet. Renholdsarbeiderne gjør tross alt en uvurderlig jobb som fortjener stor respekt.

Det finnes også grunner til at det kanskje ikke er så dumt om folk benytter seg av vaskehjelp. Kanskje det kan heve statusen på yrket om flere benytter seg av tjenesten, kanskje arbeidsvilkårene til disse arbeiderne vil få større oppmerksomhet. Og ikke minst:

Mye av debatten rundt kjønnsdeling av husarbeid handler om at kvinner tar en uforholdsmessig stor andel av ubetalt arbeid i hjemmet sammenliknet med menn. Å heller betale noen for å gjøre dette kan virke positivt på denne kjønnsdelingen, og samtidig sette en verdi på arbeid som ellers blir ignorert.

En løsning som blir skissert på «problemet» er å innføre 6-timers dagen: «Så blir det tid til å vaske selv, og å lære ungene både vedlikehold og hygiene i samme slengen». Det er mye som er problematisk med tanken om 6-timers dagen. Det finnes mange yrker – som det å være leder for en tenketank, eller å være akademiker, eller grunder, eller næringslivsleder – der en 8-4-jobb, la oss ikke snakke om 8-2-jobb, rett og slett ikke er et alternativ.

De fleste som benytter seg av vaskehjelp gjør det nok først og fremst fordi de har råd til det. Mange gjør det nok både fordi de har råd til det og fordi det vil koste mer å gå ned i redusert stilling for å gjøre det selv enn å kjøpe tjenesten.

So what, sier jeg.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden