FRA PAPIRUTGAVEN

Frihetens kår i Russland

Under glasnost og perestrojka opplevde sovjetiske dissidenter sine glansdager. Krise, maktkonsentrasjon og historieløshet bidro til å gjøre optimismen kortvarig.

Publisert   Sist oppdatert

Jeg var ni år gammel da Mikhail Gorbatsjov erklærte perestrojka i 1985.

Og jeg husker godt hvordan han snakket om både perestrojka og glasnost på TV. I starten trodde jeg rett nok at perestrojka innebar ombygging – som er den ordrette oversettelsen – av boligene og husene vi bodde i. Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at den egentlige meningen med perestrojka var å bygge om samfunnet vårt – ikke hus.

I 1991, lenge etter at ordene perestrojka og glasnost (som omtrent kan oversettes med «åpenhet») for lengst var blitt en del av dagligtalen, kollapset Sovjetunionen – som stat og som samfunn.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her