Distrikts-Norge: «Makta minke’ og sinne’ væks»

Egentlig har det ulmet lenge i distrikts-Norge. Uenighet mellom stortingspartiene om botemidler gir næring til bålet.

Publisert Sist oppdatert

Det er sjelden striden mellom sentrum og periferi topper seg slik vi har sett den siste tiden. Kommune- og regionreform, politireform, NAV- og postomlegginger, flytting av forsvarsanlegg samt nærgående ulv setter sinnene i kok.

Fire av fem nordmenn bor i byer og tettsteder, én av fem på bygda. Bysamfunnene vokser, utkantene skrumper – blant annet fordi kommunesentrene legger på seg, selv i fraflyttingskommuner. Teknologiske fremskritt og økt spesialisering endrer maktforholdet mellom by og land. Dagens arbeidsliv og fritidstilbud er som skapt for byfolk, og det er de da også. Bygdelivet fortoner seg stusslig for annen- og tredjegenerasjons bymennesker med stor omgangskrets, «utfordrende» arbeidsmiljø og assorterte kulturtilbud. Bymenneskets livsstil og tenkemåte setter stadig sterkere preg på utviklingen, også i bygdene. Storsamfunnet tilpasser seg «den nye tid» med forvaltningsreformer og samling i større enheter. Mange i distriktene føler seg tilsidesatt. «Makta minke’ og sinne’ væks», sa de gamle om sin egen avmakt.

Storsamfunnets regler presses på de små samfunn

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her