Et rasende oppgjør med islam

Sara Omar skriver med et smittende raseri om den systematiske uretten som rammer kvinner i samfunn styrt av religion, overtro, tradisjon og menn.

Publisert   Sist oppdatert

Det er vanskelig å lese Dødevaskeren uten å bli opprørt og rasende. I første scene må vi bevitne en uforståelig grusom handling mot en liten pike hvis eneste forbrytelse er å falle på sykkelen, og derfra blir det verken verre eller bedre. Omar har tatt på seg oppgaven med å fremmane følelsen av hvordan det er å leve i et samfunn der det å være født jente utsetter deg for en kontinuerlig trussel.

Romanen foregår hovedsakelig i Zamwa i Kurdistan på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, i et kurdisk samfunn der livet dreier seg om å leve rent og gudfryktig samtidig som krigen foregår rundt dem.

Gawhar, dødevaskeren, er matriarken i en utvidet familie og den i byen som vasker de døde og klargjør dem for begravelse. Hun har en sterk tro som støtter henne i et arbeid som gjør henne uglesett og uren i de andres øyne.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her