Juryordningen in memoriam

At juryen ikke ga begrunnelser, har alltid vært en anomali i vårt demokratiske system. Men begrunnelsene for fraværet av begrunnelser, gjelder ikke lenger.

Publisert Sist oppdatert

Etter lengre ventetid kom omsider juryen ut og svarte ja på spørsmålet om skyld. Skyldig i en forbrytelse som måtte straffes med døden. Men mest oppsiktsvekkende var det at juryen hadde latt pressen være til stede under sine diskusjoner, slik at de kunne kommuniseres til offentligheten. Og selve avstemningen foregikk også i full offentlighet. Da dommen forelå, ble alle kjent med både mindretallets og flertallets begrunnelser.

Nei, jeg tuller. Dette var ikke en jury. Det var Stortinget. Og det var ingenting av det andre som ble beskrevet, at diskusjonene og begrunnelsene og avstemningen foregikk i full offentlighet, som var oppsiktsvekkende. Tvert i mot. Det var det motsatte som ville vært det.

Og det var ingen person som ble dømt til døden: Det var selve jurysystemet som ble dømt – til avskaffelse. Og begrunnelsen for dommen var at juryen bryter et allment demokratisk prinsipp om å gi rasjonelle begrunnelser.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her