Juryordningen in memoriam

Etter lengre ventetid kom omsider juryen ut og svarte ja på spørsmålet om skyld. Skyldig i en forbrytelse som måtte straffes med døden. Men mest oppsiktsvekkende var det at juryen hadde latt pressen være til stede under sine diskusjoner, slik at de kunne kommuniseres til offentligheten. Og selve avstemningen foregikk også i full offentlighet. Da dommen forelå, ble alle kjent med både mindretallets og flertallets begrunnelser.

Nei, jeg tuller. Dette var ikke en jury. Det var Stortinget. Og det var ingenting av det andre som ble beskrevet, at diskusjonene og begrunnelsene og avstemningen foregikk i full offentlighet, som var oppsiktsvekkende. Tvert i mot. Det var det motsatte som ville vært det.

Og det var ingen person som ble dømt til døden: Det var selve jurysystemet som ble dømt – til avskaffelse. Og begrunnelsen for dommen var at juryen bryter et allment demokratisk prinsipp om å gi rasjonelle begrunnelser.