Ta dem på bibelen

I går kveld ble jeg intervjuet av Dagbladet, som ville ha mine synspunkter på at en tidligere valgkampmedarbeider nå anklager Trump for å ha kysset henne mot hennes vilje. Jeg konkluderte med at jeg ikke trodde det ville ha særlig betydning, siden få amerikanere på forhånd mente at «grab them by the pussy-Trump» var et dydsmønster. Jeg føyde til at det er de kristenkonservative velgerne som legger minst vekt på slike anklager.

Det siste vil nok virke overraskende og merkelig på de fleste, og er en spissformulering, dog med belegg. La meg benytte anledningen til å si noe mer substansielt om forholdet mellom Trump og de kristenkonservative.

La oss starte med selve begrepet, som jeg bruker istedenfor det amerikanske «evangelicals». Denne betegnelsen brukes på de kristne protestantiske kirkesamfunnene som har et konservativt syn på teologi og samfunnsspørsmål. De er bokstavtro kristne, og mener at man personlig må akseptere Jesus som sin frelser og bli født på ny. Det kalles derfor ofte for «born-again». Evangelicals er ivrige kirkegjengere, der mer enn seks av ti oppgir at de er i kirken minst en gang i uken, betydelig mer enn i andre grupper kirkesamfunn.

En viktig distinksjon, som ofte går tapt i farten, er at vi med kristenkonservative gjerne sikter til hvite evangelikanere. Det finnes også en betydelig gruppe svarte og hispanics evangelicals, og blant dem står demokratene sterkest. Alle velgere er en blanding av ulike identiteter, og andre forhold enn religion drar hvite i retning republikanere, øvrige etniske grupper i retning demokratene. Nedenfor er det hvite kristenkonservative jeg skriver om.

Støtte til republikanerne

Det er verdt å merke seg at Trump ikke var de kristenkonservatives førstevalg i nominasjonskampen i 2016. Det vil si, de som gikk lite i kirken i denne gruppen foretrakk ham, mens mer ivrige kirkegjengere foretrakk Ted Cruz. Men da valget sto mellom Trump og Clinton, stemte omkring fire av fem hvite kristenkonservative på Trump.

Hovedgrunnen til at de støtter Trump er ganske enkel: Denne gruppen har støttet republikanerne i årevis, slik Gallups Frank Newport er inne på her. Det skyldes at den såkalte «kulturkrigen» er blitt en viktig faktor i amerikansk politikk de siste tiårene. Den dreier seg om kristendommens stilling, om feminisme, kjønn og homofili og ikke minst om abort.

Her har partiene skilt kraftig lag fra midten av 1970-tallet og utover, men særlig i vårt århundre. Så sent som på starten av 1980-tallet var det ingen klar forskjell mellom partienes standpunkt på abort. Dermed var dette heller ikke viktig for hva de som var engasjert i spørsmålet stemte.

Det interessante spørsmålet er hvorfor Trumps personlighet og personlige moral ikke har skremt hvite kristenkonservative vekk fra ham og republikanerne. Tvert imot økte han republikanernes andel i denne gruppen noe. Svaret er trolig at kulturkrigen dominerer alt annet, og disse derfor er villige til å tilgi en «synder». De hvite kristenkonservative føler at de taper kulturkrigen, og de er en krympende gruppe – fra 23 prosent av befolkningen i 2006 til 17 prosent i 2017.

Religion som identitet

Det er et fremtredende trekk i de velgergruppene der Trump står sterkest at de føler at de er i ferd med å tape - økonomisk, kulturelt, rasemessig, politisk. Tim Carney skriver om hvordan Voter Study Group delte republikanske primærvelgere inn i ulike grupper:

“There was one cluster defined by being non-ideological and being pessimistic about the future. Ekins labeled them the “Preservationists.” This was Trump’s strongest cluster in the GOP primaries, by far.

The Preservationists, Ekins found, were the most likely to say religion was very important to them. They were also the least likely to attend religious services.”

Dette tyder på at for disse velgerne er religiøs tilhørighet mer en identitetsmarkør, en tilhørighet, enn snakk om personlig tro. Vi finner igjen noe av dette i den innvandringsfiendtlige ytterfløyen i Norge. «Kulturkristen» blir en markering av anti-islam.

Bedre enn alternativet

Men legg merke til at dette var i primærvalgene. Når valget sto mellom en republikaner og en demokrat, var de som gikk ofte i kirken de mest solide Trump-velgerne. Slik har det forblitt. Samtidig viser valgundersøkelser at de som går ofte i kirken er mindre enig med Trump i saker som gjelder identitet, innvandring, internasjonal handel og lignende.

Vi ser altså at Trumps sterkeste støttespillere – de som foretrekker ham fremfor tradisjonelle republikanere, ikke er spesielt religiøse av seg. Men når valget står mellom ham og en demokrat, flokker også de ivrige kirkegjengerne seg om ham. Han er ikke perfekt, men han er bedre enn alternativet.

Trump frir på abort

Trump vet å holde dem varme, ved stadig å snakke om deres saker, sist i State of the Union-talen. Trump var før han i 2011 begynte å tenke på å bli president, tilhenger av fri abort. Nå snakker han ofte de kristenkonservatives språk på dette området. Han er rett og slett opptatt av å «grab them by the Bible».

Det viktigste beviset på at Trump er deres mann er at han har levert to solid konservative dommere i Høyesterett. Som jeg har skrevet om tidligere er det riktignok ikke opplagt at disse vil stemme for å reversere retten til fri abort, langt mindre at det i dag er et flertall for dette i Høyesterett, men inntil det blir avklart, mener de kristenkonservative at Trump har gitt dem to viktige allierte. Trump har også fulgt deres agenda i andre spørsmål.

Moral ikke lenger viktig

Men det er uansett forbløffende hvor villige de har vært til å endre standpunkt når det gjelder politikeres moral, noe som fremgår av figuren. I 2011 svarte bare 30 prosent av dem at en politiker som oppførte seg uetisk i sitt privatliv, likevel kunne oppføres seg etisk i sin offentlige rolle. I oktober 2016 hadde dette økt til hele 72 prosent.

Sagt på en annen måte: De kristenkonservative var de som i minst grad støttet et slikt skille før Trump kom på banen. Etterpå var de den gruppen som i sterkest grad støttet skillet. Andre målinger bekrefter at republikanerne er blitt betydelig mindre opptatt av presidentens moralske lederskap etter Trump.

PRRI følger regelmessig oppslutningen om Trump, i form av andelen som sier at han gjør en god jobb. I januar og februar i 2018 var amerikanske medier fulle av Stormy Daniels-saken, pornostjernen som fortalte at Trump hadde hatt sex med henne, og siden forsøkt å kjøpe hennes taushet. I mars fant PPRI at hvite kristenkonservatives støtte til Trump, med 75 prosent, aldri hadde vært høyere. (I den siste målingen, fra september, er støtten litt ned, til 71 prosent). Som Economist skrev på grunnlag av denne målingen:

“Since Stephanie Clifford, a porn star who is also known as Stormy Daniels, alleged that she had had a sexual tryst with Donald Trump only months after his third wife gave birth, the president appears to have become even more popular among white evangelicals than he was before.”