Politikk

Dørum har fryktet ny Venstre-krise

I intervju med Minerva forklarer Odd Einar Dørum hvorfor han valgte å bli fanefører mot motstanderne av regjeringssamarbeid i Venstre.

Bilde: Martin Bekkelund / Flickr

– Ja, jeg har det, mer vil jeg ikke si, svarer tidligere Venstre-statsråd Odd Einar Dørum på spørsmål om han har fryktet at partiet på nytt ville havne i skyggenes dal.

Det sies at når to Venstre-medlemmer møtes, finnes det alltid tre ulike syn. Men tidligere statsråd Odd Einar Dørum insisterer på at partiet har en ideologisk kjerne.

– Det som definerer partiet, kan gis i to resonnement: levende humanisme og fremtidsrettet miljøpolitikk. Venstres ideologi kan defineres som sosialliberal; den gylne middelveien, sier Odd Einar Dørum.

Han viser til Venstre-politikeren Betzy Kjelsberg (1886-1950), forøvrig oldemor til dagens Frp-leder Siv Jensen. Hun ivret sterkt for samarbeid mellom fagbevegelsen, arbeidsgivere og staten.

– Trepartssamarbeidet var ikke et sosialistisk påfunn. Kjelsberg mente oppriktig at man måtte skape ordninger til det beste for flere parter.

Slappe liberalere

For Dørum er også en fremtidsrettet miljøpolitikk i samarbeid med næringslivet og det han kaller levende humanisme definerende for partiet.

– Humanismen er kampen for personvernet og individet. Dette kan på det dårligste bli festtaler, men det er ingen tvil om at når liberale krefter taper mot de illiberale, så er det når de liberale er slappe. Når man ikke tør å gå inn i dilemmaer, da taper man. Og det er leit å si det, men de grunnleggende europeiske menneskerettighetene og konvensjonene er nå under et vanvittig press.

– Jeg synes vi har fått mye mer ut av samarbeidet i forrige periode enn det vi selv skjønte.

– Har også Venstre vært slappe?

– Venstre har klart å få mye ut av en oppslutning på fem prosent. Jeg synes vi har fått mye mer ut av samarbeidet i forrige periode enn det vi selv skjønte. Jeg sier vi, fordi jeg var én av dem. Så har det vært en utfordring at heller ikke regjeringen har vært raus nok i å anerkjenne Venstres rolle.

– Var det ikke heller taktikkeri, at dere skjønte at dere trengte de taktiske stemmene for å redde partiet før valget?

– Nei, jeg ser det ikke slik. Vi har lenge stått på en linje der vi trodde vi kunne få et godt samarbeid med Høyre. Det startet egentlig på Høyres landsmøte i år, hvor Trine Skei Grande holdt en tale hvor hun roser og også kommer med kritikk. Hun ble tatt imot på en utrolig fin måte. Vi så at vi framsto som at vi kritiserte og lagde bråk, da må du snu deg rundt og ta grep, og det gjorde Trine Skei Grande. Det hadde heller ikke skjedd hvis ikke aktivister i partiet så at vi hadde fått til mye, så mye at LO og Arbeiderpartiet ville dytte oss ut.

Borgertradisjon

– Er Venstre et borgerlig parti?

– Venstre er et sosialliberalt parti og har et realpolitisk samarbeid med borgerlige partier. Venstre er et parti som bruker begrepet borger som noe mer enn bare borgerlig. Borger er grunnbegrepet i demokratiet, og det er ikke mange som har respektert det. Mange sosialdemokrater synes det blir så vanskelig å bruke begrepet at de heller snakker om samfunnsborgere. Men borgeren er jo det myndige mennesket i samfunnet. Venstre står i en borgertradisjon, og realpolitisk har Venstre samarbeidet med borgerlige partier i mesteparten av sin politiske levetid. Så er det ikke noen tvil om at det å finne en samarbeidstone med et parti som Frp har vært svært krevende. Vi har gjort et oppriktig forsøk på det, partiet gjør nå et nytt forsøk som starter ganske snart.

Odd Einar Dørum som Unge Venste-leder i 1970.

Trondheim byarkiv / Flickr

– Er din generasjon mer preget av tidligere tiders vanskelige klima med Frp enn yngre Venstre-medlemmer?

– Kanskje er forskjellen at Frp nå ledes av noen som skjønner at vi må ha kompromisser i politisk samarbeid.

– Men du har vel dine opplevelser med partiet?

– Jeg har slåss med Carl I. Hagen i mesteparten av mitt politiske liv fordi jeg aldri har akseptert hans generaliseringer, enten det gjaldt enslige forsørgere eller minoriteter. Men jeg glemmer heller aldri at vi stod sammen mot det brune grumset fra Arne Myrdal og nynazismen på 90-tallet. Carl I. Hagen har vært veldig tøff mot denne typen fenomener i og rundt eget parti. Jeg vil si at han vært konsekvent og aldri har flørtet eller kokettert med høyreekstremisme.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Høyrepopulisme på norsk

Han mener det blir helt feil når utenlandske journalister forsøker å slå Frp i hardtkorn med Frihetspartiet i Østerrike, Gert Wilders eller Marine Le Pen.

– Hvis Frp er noe, så er det populisme på norsk. Vi mener at vi må kunne snakke sammen i norsk politikk. For oss er det mulig å snakke med et parti som sitter regjering når de ikke tuller med oljeformuen eller deler den ut til nåtidige generasjoner. Det er også viktig å kunne snakke med noen som har kunnet samarbeide om at mange hundre enslige mindreårige asylsøkere har fått bli, sier Dørum, med henvisning til ordningene for enslige mindreårige som ble innført etter den borgerlige valgseieren i 2013.

– Jeg har bakgrunn nok til å huske at alle andre justisministre enn meg selv har ment at det ville komme tusenvis over Norges grenser hvis vi gjør noen unntak. Det skjedde ikke etter at vi tok imot båtflyktningene fra Vietnam, ikke med bosnierne, Kosovoalbanerne eller MUF-erne fra Nord-Irak og det skjer heller ikke med asylbarna.

– Det er min oppfatning at vi i Norge ofte passiviserer folk som kommer hit.

– Man møter ofte unge i partiet ditt som ønsker åpne grenser?

– Det er ikke håndterbart. Det er ikke et ideal at folk skal flytte fra der de bor, vi har snarere en plikt for å sørge for fred. Derfor har Norge også gitt en sterk støtte til FN og Natos fredsbevarende operasjoner. I størstedelen av verden har det også skjedd en dramatisk positiv utvikling, for eksempel den raskt voksende middelklassen i Afrika. Så er det mange steder det er krig, og vår politikk er at vi skal ta vår andel av de som er på flukt. Det kommer praktisk til uttrykk gjennom å ta kvoteflyktninger til Norge. Venstres politikk har vært tydelig og har vært det i mange år. Men det er min oppfatning at vi i Norge ofte passiviserer folk som kommer hit.

– Har vi stilt for lite krav?

– Vi har gitt dem de godene som har vært her, men har ofte glemt kravene for å være en del av samfunnet. Rett og plikt hører sammen.

Saken fortsetter under lenken.

Uviljen til makt

Profesjonalisering

Dørum fortsetter med å fortelle fra et møte med minoritetskvinner i voksenopplæringen, de fleste muslimer med hijab. De fortalte om en helt umulig situasjon på arbeidsmarkedet der ingen ville ansette dem.

– Jeg ble tankefull. Noe av faren ved politikk er at politikerne glemmer at de skal være ombud for velgerne. Det å vedta en resolusjon med en vakker tekst, det trenger ikke å være åndelig krevende, men det å sørge for at teksten gir mening i praksis, er mye vanskeligere.

– Er vi på vei dit med profesjonaliseringen av politikken?

– Det er farlig å generalisere. Men jeg har hele mitt liv prøvd å praktisere at jeg aldri skal glemme hvem som har valgt meg, sier Dørum og begynner å snakke om hvordan han fartet land og strand rundt til Venstre-lokallag da han satt i regjering.

Les også: – Vi risikerer en profesjonalisering av demokratiet.

Vanskelig valg

I dag er Dørum 1. vara til bystyregruppen til Venstre i Oslo og landsstyremedlem. Men han havnet plutselig i medias søkelys som fanefører for opposisjonen mot forhandlinger om regjeringsmakt med Frp.

– Jeg tok på meg en oppgave om å fremme et alternativ som jeg trodde på, at vi skulle anmode stortingsgruppen om å forhandle frem en regulering av forholdet mellom Venstre og regjeringen, med sikte på mer sosialliberal og grønn politikk. For meg handlet det om å oppfylle løftet om å la Solberg styre, og at det bedre vil kunne skje med utgangspunkt i Stortinget. Jeg synes det var riktig å fremme det forslaget. Trine Skei Grande er en leder som har opptrådt ryddig og innledet på en veldig skikkelig måte. Derfor fikk vi ikke et bikkjeslagsmål, som noen trodde på forhånd, men en rolig. om enn svært intens debatt. Og det passer godt med mine idealer.

–  Jeg tror det ville vært mye vanskeligere hvis vi ikke luftet ut på en skikkelig måte.

– Fremmet du dette forslaget i forståelse med partiledelsen?

– Nei, men jeg vil tilføye: Trine Skei Grande og jeg er enige om at vi hadde et valg mellom noe som er vanskelig og noe som er svært vanskelig. Det vi var uenige om, var hva som var vanskeligst. Nå har vi votert og det har kommet et tydelig resultat. Det var ingen strid om politikken vår, og det oppfatter jeg som en styrke. Jeg har en fortid i Venstre hvor det ikke alltid har vært så lett, men jeg har lovet meg selv at jeg skal stå i spenninger og stå gjennom dem.

– Ville det blitt en vanskeligere situasjon om ikke debatten hadde blitt luftet skikkelig?

–  Jeg tror det ville vært mye vanskeligere hvis vi ikke luftet ut på en skikkelig måte, for det er ingen ting som er verre.

– Du har jo selv erfaring med å ta Venstre ut av skyggenes dal?

– Jeg har lært at det å tape tillit går lynende fort. Det å gjenskape tilliten tar mange tiår.

Saken fortsetter under lenken. 

Venstres kvaler

Brent barn skyr ilden

Han forteller om den lange prosessen for å føre bitre motstandere fra partisplittelsen i 1972 sammen. Partiet falt ut av Stortinget i 1985 etter å ha åpnet for å samarbeide med en Arbeiderparti-regjering. Mot slutten av 80-tallet lykkes det gamle fiender å finne sammen, og i 1993 lykkes Lars Sponheim i å vinne en plass på Stortinget fra Hordaland. I 1997 ble også Dørum gjenvalgt og ble statsråd i Bondevik I-regjeringen.

– Moralen er at det tar veldig lang tid å gjenoppbygge tillit. Men vi står i en kraftfull tradisjon. Det er mange som prøver å gjøre enkeltmenneskene små, men både jeg og de jeg kjenner i Venstre, bruker begrepet borger uten å rødme. Vi gjør det fordi vi vet at det har kraft.

– Brent barn skyr ilden.

– Har du vært redd for at Venstre igjen skulle havne i skyggens dal?

– Ja, jeg har det, mer vil jeg ikke si.

– Neivel?

– Brent barn skyr ilden. Jeg har gjort det. Men jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal se meg for mye tilbake.

– Det må være et stort problem for Venstre at det har dukket opp en konkurrent på miljøfeltet?

– Det ser jeg mer som en fordel, for det sørger for at miljøspørsmålet blir satt mer påtrengende på dagsorden. Men det er et faktum at det i Oslo har vært en sentrumhøyrekoalisjon som har gjennomført og bygget opp et svært omfattende og suksessrik kollektivtransport. Det er det nesten ingen lenger som husker.

– Vi kan ikke dyrke bitterhet.

– Er det bittert at dere ikke får mer ut av å ha gått foran i miljøspørsmål?

– Vi kan ikke dyrke bitterhet. Venstre var det første partiet som i 1989 gjorde rede for at vi kunne redusere CO2-utslipp ved å bruke markedet og tenke seriøst om det, men vi var forut for vår tid. SV tok velgerne våre, men fikk ikke til så mye. Nå har vi det tilfellet at vi alle er akkurat etter vår tid i klimaspørsmål. Vi må mobilisere det følelsesmessige engasjementet hos folk, men samtidig må vi gjøre det enklere å være miljøvennlig.

Ble værende i politikken

– Du har blitt værende i norsk politikk, i motsetning til Lars Sponheim?

– Lars valgte jo å bli fylkesmann og har etter alt å dømme gjort en strålende jobb. Han ble jo reoppnevnt. Men det var aldri et alternativ for meg.

– Hvorfor ikke?

– Jeg er en politisk aktivist. Jeg liker å møte folk.

– Du er ikke redd for å bli en syvende far i huset?

– Jeg har alltid ment at skal jeg få noe til, så må jeg påvirke. Siden jeg trakk meg fra Stortinget i 2009 har jeg vært bestemt på at jeg skal være med i et team og stille opp for andre, slik de har stilt opp for meg.

– Partiet er en allianse mellom avslappede humanetikere og kulturåpne kristne.

– Ber Trine Skei Grande deg om råd?

– Jeg får spørsmål av og til og svarer når jeg blir spurt. Jeg føler at jeg jobber i et team for å gjøre andre gode og ved å dele av min erfaring.

Utfordrende å være kristen

– Det er jul. Det kanskje ikke alle vet er at du har et sterkt kirkelig engasjement. Hvordan er det å være kristen i et parti som Venstre?

– Tidvis har det vært utfordrende. Men de fleste humanistene i Venstre som ikke er kristne, mener som meg at staten skal være sekulær. Så partiet er en allianse mellom avslappede humanetikere og kulturåpne kristne. Så lenge vi skjønner at vi skal ha respekt for hverandre og forstår at vi må ha kloke finansieringsordninger for livssyns- og trossamfunn, klarer vi å leve sammen. Men jeg må innrømme at noen ganger har det røynet på.

– Men så lenge en stor majoritet skjønner at det finnes et liberalt dilemma, så går det bra. Jeg er fortsatt stolt av at jeg i min tid som justisminister fremmet en sak om politimetoder der jeg viste til Hans Skjervheims liberale dilemma.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden