Politikk

– Downs syndrom er ikke en sykdom

Når verden blir kaotisk og uoversiktlig, er det avgjørende å holde fast ved nyansene, skriver Torbjørn Røe Isaksen.

Bilde: Marte Garmann

Torbjørn Røe Isaksen (H) reagerer sterkt på Aksel Braanen Sterris påstand om at mennesker som har Downs syndrom, aldri vil kunne leve fullverdige liv. – Hvert enkelt liv har verdi, sier kunnskapsministeren.

I forrige uke kom det mange sterke reaksjoner etter at Aksel Braanen Sterri uttalte i et intervju med Minerva at «de som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det».

En av dem som reagerer, er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han mener utsagnet representerer en samfunnsutvikling vi bør reflektere over i større grad.

–Braanen Sterri formulerer i spissere ordelag et syn som gjennomsyrer mye av samfunnsdebatten, sier Røe Isaksen.

– Det er en del teknologiske utviklingstrekk som ubønnhørlig ruller fremover, og som vi bare møter i bruddstykker her og der, for eksempel i debatten om surrogati eller eggdonasjon. Grunnen til at jeg synes dette er en viktig sak, er at jeg reagerte med vantro på at Braanen Sterri setter seg som en slags overdommer over hva som er et fullverdig liv, og bruker det som argument for å forsvare en systematisk utsortering av mennesker med Downs syndrom, sier statsråden.

Røe Isaksen mener argumentet til Braanen Sterri ikke holder vann.

– I det samme resonnementet sier han at han ikke ville forsvare abort av fostre som vokser opp som homofile i land der homofile er undertrykt, og det er et inkonsekvent argument. Skulle ikke et fullverdig liv innebære muligheten til å leve ut sin kjærlighet, spør statsråden.

– Det er en ekstrem og farlig tankegang hvis man mener seg i stand til å gå inn og vurdere hva som er et fullverdig liv og ikke.

Grovt fornedrende

– De fleste som oppdager Downs syndrom, velger abort. Velger de feil?

– Nei. Jeg mener at det er ikke mulig å si at den enkelte velger feil eller ikke. Men jeg mener at det er mulig å si at på makroplan utgjør dette et mønster som vi som samfunn må vite om og reflektere over. Det blir ekstra problematisk når det forsvares med resonnementer som hos Aksel Braanen Sterri, ikke fordi det er en uønsket eller ikke-intendert konsekvens av dagens abortlov, men en ønsket politikk fordi mennesker med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv. Det er grovt fornedrende overfor mennesker med Downs syndrom og deres søsken, foreldre, venner og bekjente, sier Røe Isaksen.

Les også intervju med forsker Morten Magelsen: Gradering av retten til liv.

Han mener argumentasjonsformen representerer en mørk side ved sosialdemokratiet.

– Det er en ekstrem og farlig tankegang hvis man mener seg i stand til å gå inn og vurdere hva som er et fullverdig liv og ikke. Dette er koblet til tanken om at man aktivt burde gå inn og oppmuntre til å sortere bort fostre med kromosomavvik. Braanen Sterri skriver seg inn i en lang og mørk historie i det norske sosialdemokratiet, med en sterk vektlegging av sosial ingeniørkunst, hvor den her tipper over i en teknologisk ingeniørkunst. Jeg mener ikke at Arbeiderpartiet i dag mener dette, men poenget er at det er grunnen til at dette ikke er noe isolert enkelttilfelle. Denne tankegangen er kjent og har en lang tradisjon.

Du er ikke redd for å gi dem som har tatt dette valget, dårlig samvittighet? Er du bekymret for å legge press på mennesker til å bære frem barn med Downs syndrom?

– Ja, jeg er bekymret for det, fordi å ta abort er et vanskelig valg, og det tror jeg ubønnhørlig at det må være også. Det er veldig viktig at man ikke gjør dette til et spørsmål om personlig moral. Jeg er overbevist om at grunnlaget for dagens abortlovgivning er at den eneste som i siste instans kan avgjøre hvorvidt man bør gjennomføre abort eller ikke, er den enkelte kvinnen. Det Braanen Sterri bidrar til, er det motsatte: Han sier at enkelte mennesker som lever i dag, ikke har fullverdige liv. Jo mer man tygger på det, og det mener jeg uavhengig av hvilke filosofiske betraktninger som ligger bak, jo mer usmakelig er det utsagnet.

– Jeg er ganske sikker på at hvis man spør om de vil leve eller ikke leve, får man høre at de er glad for å leve selv om de er annerledes.

Glad for å leve

Hva er et verdig liv?

– I dagligtalen vil vi legge ulike faktorer til grunn for slike betraktninger, for eksempel når vi snakker om et liv i fattigdom, krig og konflikt som uverdig. Men standarden til Braanen Sterri er at enkelte liv i utgangspunktet ikke har en like sterk verdi som et annet liv. Det er det jeg mener er problematisk. En grunnleggende idé må være at hvert enkelt liv, uavhengig av fysiske eller psykiske skavanker, har verdi. Det har vært beskyttelsen vår mot totalitære og autoritære krefter, og teknologiske endringer rokker ikke ved det. Det er en enklere måte å gjøre dette på: Man kan rett og slett gjennomføre en meningsmåling blant mennesker med Downs syndrom og spørre om de føler at de lever fullverdige liv eller ikke. Jeg er ganske sikker på at hvis man spør om de vil leve eller ikke leve, får man høre at de er glad for å leve selv om de er annerledes.

Les også intervju med Aksel Braanen Sterri: – Jeg var abortmotstander i ett år.

«Med rubellavaksinen valgte vi bort at barn skulle fødes med fostermisdannelser som døvhet, blindhet, hjertefeil, hjerneskade og annet. Samfunnet ble ikke mer fattig av den grunn. Heldigvis er vi mennesker så ulike i form og farge at vi ikke må ha en sykdom, misdannelser eller syndrom for å skape mangfold», skrev Heidi Nordby Lunde (H) i en kronikk hos NRK. Har hun ikke rett i dette?

– Nei, jeg mener at hun ikke har rett i det. Downs syndrom er ikke en sykdom i den forstand. Det er mennesker med kromosomavvik som gjør at de er annerledes enn majoriteten. Selv i vanskelige situasjoner der barn fødes med en sykdom som gjør det usikkert hvor lenge de kan leve, er det avgjørende at i det øyeblikket barnet fødes, så har det et menneskeverd som gir det like mye rett til beskyttelse som alle andre. Det som gjør meg skeptisk, er å skulle manipulere frem egenskaper i barn gjennom teknologi. Da kommer det helt relevante spørsmålet inn: Hvor er stopper det? Er det greit å velge kjønn? Hudfarge? Personlige egenskaper?

Minerva er høyresidens nettavis: Bestill abonnement her, nå bare 1,- ut april!

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden