Dramaet i Hjorth-familien er ikke en debatt om litteratur

Da Helga Hjorth tok pennen fatt, gikk debatten rundt søstrenes bøker bort fra det litterære og inn i det private. Det er uheldig.

Publisert Sist oppdatert

Ideelt sett skulle man kunne skrive en anmeldelse av ei bok uten å dra inn familiefeiden i forfatterens eget liv. Jeg skulle ønske jeg kunne skrive om Helga Hjorths Fri vilje som en roman i seg selv, uten å nevne Vigdis Hjorths Arv og miljø og den pågående debatten.

Dessverre er ikke det mulig, blant annet fordi Fri vilje nok aldri ville blitt utgitt hadde det ikke vært for debatten som ble satt i gang i fjor av Aftenposten. Det oppsummerer vel egentlig hva jeg synes om boka: Den er litterært svak.

I tillegg er det vanskelig, selv for en idealist som meg, å lese Fri vilje som noe annet enn en fortelling fra virkeligheten. Som søsteren har Helga Hjorth understreket at hun har skrevet en roman der noe er diktet opp, men hun bør skjønne (og det gjør hun nok) at når du utgir en hevnroman eller et forsvarsskrift, alt etter øynene som ser, der du kommer med «din versjon» vil denne versjonen nærmest bli lest som fakta.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS