Politikk

Dyr moro

Forskningen er ganske entydig: Vi kan ikke forvente samfunnsøkonomiske fordeler som rettferdiggjør de enorme kostnadene ved å avholde olympiske leker.

Forskningen er ganske entydig: Vi kan ikke forvente samfunnsøkonomiske fordeler som rettferdiggjør de enorme kostnadene ved å avholde olympiske leker.

OL i London er nettopp over. Kostnadene ble enorme, og langt høyere enn først antatt. Særlig kostnadene til sikkerhet har økt kraftig i de senere år, spesielt etter terrorangrepene i USA i 2001. Før 22. juli i fjor kunne vi kanskje innbille oss at slikt ikke angikk Norge. Nå vet vi bedre.

Oslo kommune har vedtatt å utrede en søknad om OL i Oslo i 2022, og idretts-organisasjonene forventes å følge opp ved å støtten en søknad fra Oslo. Det springende punktet blir om staten gir statsgaranti for underskuddet, i praksis tar regningen. Jeg har tidligere kritisert Oslo Høyre og bystyret i Oslo for sine vedtak, som er basert på at staten skal ta hele regningen.

Noen argumenterer med at Norge er et rikt land og bør ta seg råd til et par ukers moro. Jeg kommer tilbake til dette nedenfor. Men husk at vi snakker om flere titalls milliarder her.

Andre vil ha det til at et slikt arrangement gir en rekke fordeler, gjerne av økonomisk art. Politikere og pressgrupper har på følelsen at ”fest og moro” ikke er tilstrekkelig som argument, og forsøker derfor å selge inn et slikt mega-arrangement som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Tenk på alle ”ringvirkningene”, dere.

Nedenfor ser jeg litt på forskningen på effektene av å arrangere et OL. Det finnes relativt lite bare på vinterlekene, så sommer-OL er også tatt med.

Metastudie
Når jeg gjennomgår forskning, liker jeg å starte med metastudier, som altså oppsummerer den tilgjengelige forskningen. British Medical Journal (BMJ) publisert en slik en i 2010 (McCartney m. fl.). Hovedfokuset er effekten på helsetilstanden og velværet til innbyggerne i vertsbyen, men også effekten på sosioøkonomiske faktorer som kan påvirke helsetilstanden i neste omgang er med, inkludert viktige indikatorer som arbeidsledighet og økonomisk vekst.

Denne metastudien tar for seg 54 forskningsarbeider. De dekker også andre store sportsbegivenheter, altså mer enn OL, i perioden 1978-2008. Kvaliteten på studiene er ofte dårlig, konkluderer disse forskerne, og det svekker selvsagt mulighetene til å trekke sikre konklusjoner.  Et stadig tilbakevendende problem er kort tidshorisont.

Som så ofte er tilfelle med slike metastudier spriker resultatene, og det er vanskelig å påvise robuste konklusjoner. Men BMJ-artikkelen tilbakeviser eksplisitt de som mener at kostnadene ved store idrettsarrangementer kan rettferdiggjøres av fordeler for befolkningen:

“There is little evidence that major multi-sport events held between 1978 and 2008 delivered health or socioeconomic benefits for the population of the host country. (…) Our review found insufficient evidence to confirm or refute expectations about the health or socioeconomic benefits for the host population of previous major multi-sport events. (…) There is a lack of evidence on the impacts of major multi-sport events on the host population, and until decision makers include robust, long term evaluations as part of their design and implementation of events, it is unclear how the costs can be justified in terms of host population benefits.”

Forventede, ikke faktisk effekter
Metastudien inkluderer også noen forskningsarbeider som dreier seg om økonomisk vekst og arbeidsledighet. Følgende er verdt å merke seg:

“Although most studies associated major multi-sports events with increased economic growth and employment, these studies often used largely estimated data, had a very short post-event data collection period, and failed to take account of the opportunity costs of hosting large events, thus limiting the validity of the overall results.”

De som ivrer etter å sende søknader viser gjerne til denne typen beregninger. Men i et mindre faglig språk enn BJM tillater: De fleste av dem er ubrukelige, fordi de er veldig kortsiktige, og gjerne presenterer forventede bruttoeffekter, ikke faktisk målte nettoresultater.

Forskningen med høyere kvalitet viser snarere negative, eller ingen positive, effekter:

“Some of the studies with longer data collection periods, less estimated data, and more collected data described some negative growth and detrimental impacts on employment. Inflation increased in Barcelona and Atlanta, but not in Sydney, in the run up to hosting the Olympic Games. Investment in sports infrastructure in Sydney was associated with a delay in health and education capital investment. “

Ikke lønnsomt
I oktober 2009 ba New York Times fem eksperter, hvorav tre økonomer, svare på spørsmålet om OL-vertsbyene noen gang kom godt ut. La meg trekke frem to av dem, som er ledende eksperter på området:

Victor Matheson, associate professor of economics, College of the Holy Cross i Worcester, Massachusetts:

“Economists generally find that local organizers and sports boosters routinely exaggerate the benefits and underestimate the costs of hosting major events such as the Olympics. As a path to riches and long-term economic development, most Olympic hosts have been sorely disappointed. (…) If a city is using an expectation of a financial windfall as justification for hosting the Olympics, past experience suggests that the host will be in for a rude awakening. On the other hand, the Olympics are a fun and exciting event for a city to be a part of.”

Kort sagt: Dersom du vil bruke noen titalls milliarder på fest og moro, kan du gjøre det, men ikke forvent andre netto fordeler.

Matheson publiserte i 2006 et relevant paper, der han peker på mange grunner til at påstander om økonomiske fordeler ofte er dårlig fundert. En ting er at dette ofte er teoretiske beregninger gjort på forhånd (ex ante), men de er også for snevre. De måler gjerne brutto fordeler som alltid vil komme dersom man sprøyter mange penger inn i økonomien, uten å ta hensyn til hva denne pengebruken fortrenger. Matheson drøfter grundig denne substitusjonseffekten, samt crowding out (som da vanlige turister unnlot å dra til London). Jeffrey G. Owen analyserer også de mange fallgruvene i ex ante-studier, og finner at ex post-studier, altså foretatt i etterkant, ikke gir grunnlag for å konkludere med økonomiske nettofordeler.

Robert K. Barney, fungerende direktør for The International Center for Olympic Studies ved University of Western Ontario, Canada:

“In point of fact, the historical record of long-term benefit from Olympic-related sports facilities is one indelibly burdened by maintenance and operation costs that rise well above user fee revenue.

With few exceptions, unless Olympic sports facilities have great post-Games mass appeal for public use (or are dismantled and materials recycled as was Chicago’s plan), they are a losing proposition to a city; they become “white elephants.” Where does one look to find exceptions — Montreal, Seoul, Barcelona, Sydney, Athens? I think not!

That said however, there are areas of Olympic-related endeavors that do return long-term benefits to residents of host cities. They invariably focus on facilities put in place that involve transportation, communication and beautification, enhancing the quality of urban life. New or expanded bridges, roads and thoroughfares, mass transit systems and environmental improvements are all indelible long-term benefits.”

Vi finner altså klare ulemper ved sportsanleggene som skal driftes og vedlikeholdes, men fordeler ved en bedre infrastruktur. Spørsmålet er om disse fordelene står i forhold til kostnadene. Formodningen er en annen. Ellers burde disse investeringene uansett vært gjort.

Barney har skrevet mye om emnet også i andre sammenhenger.  I en artikkel fra 2008 oppsummerer han de tre motivene for å søke OL: Pride, Publicity og Profit.  De to siste er gjerne knyttet til hverandre. Her gjenfinner vi de samme konklusjonene som han gjorde rede for til NYT ovenfor. Stolthet er knyttet til lykke, som vi kommer tilbake til.

Styrket turisme er gjerne et sentralt argument. Om dette sier Barney:

“In general, history tells us that there may well be a spike in tourism directly before and during the Olympic Games in any host city and surrounding locale, but a quick return to normalcy in the post-Olympic period is the rule.”

Boligprisene opp, eller?
Jeg har nevnt at resultatene vanligvis spriker. Men det finnes et unntak i BMJs metastudie: Boligprisene øker i alle undersøkte vertsbyer (Barcelona, Atlanta, Sydney og Aten). Men er det noen som mener at staten bør bruke milliarder av kroner på OL i Oslo slik at de allerede svært høye boligprisene der skal øke enda mer?

Mens BMJ-studien peker på stigende eiendomspriser, mener Barney at dette skjer før lekene avholdes, og at prisene ofte faller etterpå. Forskere ved University of British Columbia mener å kunne påvise at begge deler er feil.

Blir vi lykkeligere?
De økonomiske argumentene for OL faller altså fra hverandre. Men kan vi da klynge oss til Mathesons halmstrå – at det er morsomt? Simon Kuper skrev en artikkel i Financial Times 12. august i år som påstår at vi kan det. Han avviser først det økonomiske argumentet:

“Politicians in any hosting country invariably promise economic benefits. However, Stefan Szymanski, sports economist at the University of Michigan, says not one credible academic study backs this up. Indeed, a substantial, well-researched academic literature shows that if anything the reverse is true: hosting big sporting events is an economic burden.”

Szymanski har tidligere skrevet om dette her. Men som Kuper viser til, har han også sammen med en kollega sett på hva lykkeforskningen kan si oss. (Jeg har skrevet kritisk om denne forskningsgrenen tidligere). Kuper utlegger forskningen hans slik:

“Szymanski and fellow economist Georgios Kavetsos examined changes in people’s self-reported life satisfaction in the months after their country hosted a major football competition. In almost every country studied, average happiness rose.”

Dette er å trekke resultatene vel langt. Forskningsartikkelen kan leses her. For det første er det veldig få begivenheter som er undersøkt – tre fotball-VM, sju fotball-EM og to OL (og for enda færre oppgis resultater på både kort og lang sikt). Det er derfor temmelig dristig å foreta avanserte statistiske analyser basert på et såpass tilfeldig grunnlag. For det andre er effekten kortvarig, den er signifikant og positiv bare like etter at mesterskapet er avholdt. Her er forskernes egen konklusjon:

“Overall, these results do not generally support the view that there are systematically significant and positive anticipatory or legacy effects with respect to measured happiness, and if anything, there is some evidence that there are negative anticipatory effects, which might possibly be associated with difficulties often associated with the planning stages for such events. However, the pattern of results is not consistent, and in our view these results do not justify the inference that hosting events creates anything more than a short term feelgood factor.”

I beste fall blir vi lykkeligere en kort stund. For de som opplevde VM på ski i Oslo i fjor virker det intuitivt riktig.

Men OL skiller seg ut. Her er faktagrunnlaget enda mindre, siden bare to leker er undersøkt: Aten 2004 (bare forventningene) og Barcelona 1992. Det interessante er at Barcelona-OL, som gjerne fremheves som de mest vellykkede i den forstand at de satte Barcelona og Spania på kartet, faktisk gjorde spanjolene signifikant mindre lykkelige, både umiddelbart og 2-4 år etter lekene. Szymanski har en interessant teori:

“Moreover, it just might be the case that the Barcelona Games, while bringing joy to the Catalan minority in Spain, actually reduced satisfaction levels among the Castilian majority, especially since many Catalans used the event to promote Catalonia’s independence from Spain.”

Nå er vel ikke forholdet mellom Oslo og resten av landet like dårlig som mellom Katalonia og resten av Spania, men kanskje et OL i Oslo, særlig dersom Oslo-politikernes forutsetning om at staten skal ta hele regningen mot formodning innfris, vil gjøre misnøyen rettet mot hovedstaden enda større i resten av landet?

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden