Sykdom, sår og skitt. Hva skal til for å gjøre kjøttproduksjonen rettferdig?

Igjen har det stormet rundt norske bønders dyrehold. Er det i det hele tatt mulig både å spise kjøtt og sikre dyrevelferden?

Publisert Sist oppdatert

Dyrevernsaktivister har nok en gang brutt seg inn på norske grisegårder og avdekket uakseptable – til og med sjokkerende – forhold: Grisene som aktivistene tok bilde av, og som ble publisert av NRK, hadde synlige sykdommer og sår. De stampet i egen skitt.

Samme uke som NRK publiserte avsløringene, ville skjebnen ha det til at filosof Martha C. Nussbaum skulle holde sin Holberg-forelesning – den var nettopp om rettferdighet for dyr, og fortonet seg derfor som en slags kommentar på avsløringene: Nussbaums sentrale idé er noe sånt som at vi må anerkjenne og akseptere at en gris faktisk må behandles som en gris – og ikke som et slags mekanisk produkt vi bare lager for vår egen del. Og grisen trenger for eksempel riktig fôr og nok plass, så vel som friluft, for å kunne leve et godt griseliv. Dersom vi ikke tar oss bryet med å legge til rette for et slikt liv, men fokuserer kun på kotelettene som grisen skal bli, gjør vi urett mot dyret.

Dersom vi anvender Nussbaum på norske forhold må vi nok slå fast at norske bønder jevnt over begår urett mot dyrene sine. Bøndene vil med rette hevde at det alltid og alle steder finnes lovbrytere – og at slike lovbrudd, i seg selv, ikke sier noe om norsk dyrehold i sin alminnelighet. Løsningen på problemet er derfor, fortsetter kanskje bøndene, at Mattilsynet må få mer ressurser til å håndheve loven.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her