Minerva Debatt

E Pluribus Unum

Mangfold kan true tilliten i samfunnet. Det er stort rom for ulikhet innen nasjonalstaten, men det krever tilslutning til et fellesskap, av tillit og solidaritet.

Mangfold kan true tilliten i samfunnet. Det er stort rom for ulikhet innen nasjonalstaten, men det krever tilslutning til et fellesskap, av tillit og solidaritet. 

I en debatt på Den Nasjonale Scene under Festspillene i Bergen 4.juni påstod Kristin Clemet at stor innvandring og økt ulikhet ikke hadde påvirket tilliten i Norge.

De nordiske landene skiller seg ut i verdenssammenheng med høy tillit, og sterk individorientering, og høy tillit blir ofte brukt som en viktig forklaringsfaktor for hvorfor den nordiske modellen fungerer såpass godt som den gjør.

Den svenske historiker og samfunnsforsker Lars Trägårdh korrigerte Clemet med at det er mulig at tilliten var like stor på nasjonalt plan, men at forskning viste at i lokalsamfunn, hvor ulikhetene blir for store, vil tillit gå ned. Interessen for hvordan tillit skapes har vært stor i senere års samfunnsforskning, og flere peker på sivilsamfunnets rolle heri.

 Civil religion
«In God we trust» har blitt USAs nasjonale motto, og har siden Benjamin Franklin, Thomas Jefferson og John Adams i 1776 besluttet så, prydet dollarseddelen. På den ene siden av seddelen finer vi den amerikanske ørnen som sprer sine vinger, mens én klo holder krigens piler og den andre en olivengren.

På kort sikt vil etnisk mangfold i nabolag ha mange ulemper. Tillit, også til egen rase, minsker. Altruisme og dugnadsånd forvitrer, vennene blir færre.

 Ørnen holder et banner med et annet motto: «E Pluribus Unum». Setningen er satt sammen av 13 bokstaver, én for hver koloni som utgjorde den nye republikken USA. Over ørnen på seddelen er det 13 stjerner, og den ufullendte pyramiden er satt sammen av 13 lag stein. Stenene representerer selvstyre, og det uferdige representerer at flere stater kan legges til i republikken.

Symbolene er viktige, mener den italienske historikeren Emilio Gentile i boken «Politics as Religion», fordi de er en del av amerikanernes «civil religion». Gentile beskriver den amerikanske civil religion som et system satt sammen av tro, verdier, myter, ritualer og symboler som tilfører en hellig aura til USAs politikk, så vel som til landets institusjoner, historie og skjebne i verden, og som er med på å skape en nasjonal fellesskapsfølelse.

Etnisk mangfold og tillit
«E Pluribus Unum» er også tittelen på en artikkel fra 2007 av den jødisk-amerikanske forskeren Robert D. Putnam. Etnisk mangfold øker i de fleste vestlige land på grunn av omfattende immigrasjon. Putnam peker her på at immigrasjon på lang sikt kan ha viktige kulturelle, økonomiske og utviklingsmessige fordeler.

Men nyere forskning fra Amerika viser at på kort sikt vil etnisk mangfold i nabolag ha mange ulemper. Tillit, også til egen rase, minsker. Altruisme og dugnadsånd forvitrer, vennene blir færre. 

Sosial kapital skapes i fellesskap i ulike grupper og nettverk. I Putnams bestselger av en bok «Bowling alone: The Collapse and Revival of American Community» skriver han at hvor den sosiale kapital er høy, tyder mye på at barna vokser opp sunnere, tryggere og bedre utdannet, der lever folk lengre, lykkeligere liv, og demokratiet og økonomien trives bedre.

Hvilken innvirkning har så etnisk mangfold på sosial kapital? «Kontakthypotesen» var lenge fremmet i samfunnsforskningen, hvor man mente at kontakt med mennesker som er ulike oss vil øke tilliten til dem.

Men Putnam viser til forskning gjort både i Europa og USA som kommer fram til en «konfliktteori» hvor etnisk mangfold kan øke tillit til egen gruppe mens den øker mistillit til grupper utenfor, eller faktisk minske tilliten til begge.

Putnam snakker om «sammenbindende» (bonding) og «brobyggende» (bridging) sosial kapital, og den siste er viktig for å skape tillit til andre. De noe oppsiktsvekkende funnene til Putnam var ikke at områder med etnisk mangfold nødvendigvis skapte fiendskap mellom etniske grupper, men det førte til at innbyggere hadde tendenser til å trekke seg tilbake fra fellesskapet. De stolte ikke på sine naboer, uansett hudfarge, og de så faktisk ut til å trekke seg tilbake fra gode venner også. De forventet det verste fra samfunnet og dets ledere, de deltok mindre i frivillig arbeid, stemte sjeldnere, ga mindre til veldedighet. De ville i større grad ha sosiale reformer, men hadde mindre tro på at de faktisk kunne gjøre en forskjell. Mangfold, sier Putnam, vil på kort sikt få fram skilpadden i oss alle. Tendensen var uavhengig av faktorer som kjønn, rike og fattige nabolag, liberale og konservative, hvite og ikke-hvite, yngre og eldre generasjoner.

Identitet, vår følelse av hvem vi er, kan påvirke sosial avstand til andre. Hvordan får man til å skape «en enhet satt sammen av mange» på en god måte?

Putnam fant for øvrig lignende tendenser i nabolag med store sosiale og økonomiske forskjeller. I slike nabolag så man også at folk trakk seg vekk fra engasjement i sivilsamfunnet. Men funnene for økonomisk ulike nabolag var ikke like klare og konsistente som funnene for nabolag med etnisk mangfold.

Hvordan skape enhet?
For store sosiale forskjeller skaper altså mindre tillit. Identitet, vår følelse av hvem vi er, kan påvirke sosial avstand til andre. Hvordan får man til å skape «en enhet satt sammen av mange» på en god måte?

Ettersom identitet er sosialt konstruert, og kan bli dekonstruert og rekonstruert (slik det ofte skjer når folk går ut og inn av religiøse samfunn) har politikere i mange land begynt å snakke om behovet for å konstruere «et nytt vi». Dette kan også skape bekymringer i majoritetsbefolkningen, og er kanskje ikke beste framgangsmåte.

Forholdet mellom sosial kapital og identitet er enda ikke mye forsket på, og som Putnam skriver er det en del tøffe forskningsspørsmål som må adresseres vedrørende hvor og når forenende og brobyggende sosial kapital er negativt relatert. I Amerika har deltagelse i religiøse grupperinger vært et område som fremmer integrering, mens det i liten grad vil være tilfelle i Norge som er et mye mer sekulært samfunn.

Putnam peker på at noen former for innbyrdes sammenbindende sosial kapital hos innvandrere kan være en forløper for brobyggende sosial kapital, og det tror jeg er riktig, i noen tilfeller.

For øvrig bør man forske mer på hvilke typer grupper og nettverk som virker på den måten. En for rask demografisk endring kan få uheldige virkninger, og det vil ikke lønne seg for politikere å late som endringene kan gå ubemerket hen. Faktabasert åpenhet om den reelle og ønskede utvikling vil virke inkluderende og ufarliggjørende.

Vi ser allerede skilpaddetendensen blant folk som trekker seg tilbake fra samfunnet på ulike måter i Norge i dag. Men vi trenger dugnadsånden. Vi trenger å opprettholde den i internasjonal sammenheng unikt høye tilliten målinger fra World Value Survey viser vi har her i landet. Vi trenger troen på det fellesskapet vi har bygget opp med rettigheter og plikter, og troen på at det gjør forskjell om vi deltar eller ikke.

Det er fortsatt verdt å huske at nasjonalstaten er en god ramme for å skape et velfungerende samfunnssystem, og at redselen for at nasjonalt samhold skal gå over i farlig nasjonalisme er overdrevet i mange henseender.

Amerikas såkalte civil religion(som ikke må forveksles med politisert religion som islamismen), med dens symboler, myter, ritualer og hellige historie, mener Gentile, skaper kollektivt samhold, og en felles arv og identitet. Man skal ikke undervurdere den norske kulturelle arvens betydning – språket, velferdsmodellen, sivilsamfunnet, friheten, tilliten, dugnadsånden, høytider og tradisjonene – for det samme.

De foruroligende høye tall av trygdede i Norge kan for øvrig også peke på en skilpaddeeffektens bivirkning: Man føler ikke at man kan gjøre en forskjell. Det betyr ikke noe om hver enkelt deltar eller ikke – og smitteeffekten ved at andre dropper ut, er markant.

I tillegg har vi verdens største offentlige sektor, en stor eldrebølge foran oss, og vi arbeider minst timer i Europa. Det er et press på den Nordiske modellen. Ledere og politikere må sørge for at det lønner seg å gjøre en god innsats, både i skole og arbeid. Nordmenn og innvandrere må sammen ønske et godt fellesskap, og det krever deltagelse.

Det er fortsatt verdt å huske at nasjonalstaten er en god ramme for å skape et velfungerende samfunnssystem, og at redselen for at nasjonalt samhold skal gå over i farlig nasjonalisme er overdrevet i mange henseender.

Det er stort rom for ulikhet innen nasjonalstaten, likevel kan vi se nødvendigheten av en tilslutning til et fellesskap, av tillit og solidaritet.  E Pluribus Unum. Av mange, én.  

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden