NYHET

Foto: Blogtrepreneur/Flickr. Creative Commons 2.0 license]
Foto: Blogtrepreneur/Flickr. Creative Commons 2.0 license]

– En kontrakt vil gi oss et ekstra lag med beskyttelse overfor våre myndigheter

Minerva har snakket med en forsker fra et land E-tjenesten advarer mot og som er ansatt innen et fagfelt som kan anses som en utfordring mot nasjonal sikkerhet. Han etterlyser tydeligere retningslinjer og en «kontrakt» med myndighetene.

Publisert Sist oppdatert

I de siste årenes åpne trusselvurderinger har PST og E-tjenesten løftet frem etterretning fra land som Iran, Kina og Russland som en trussel mot Norge og norske interesser.

Det er særlig norske kunnskaps- og forskningsinstitusjoner der det utvikles teknologi som kan brukes både til sivile og militære formål, som fremheves som aktuelle mål for slik spionasje.

Minerva har møtt en utenlandsk forsker fra et land E-tjenesten advarer mot og som er ansatt som forsker innen et fagfelt som kan anses som en utfordring mot nasjonal sikkerhet.

I samtalen forteller forskeren at han har stor forståelse for denne typen sikkerhetshensyn, men at han opplever situasjonen overfor myndighetene og fra arbeidsgiver, som utydelig.

Han etterlyser samtidig tydeligere avtaler og retningslinjer.

Ønsker åpnere diskusjon og tydeligere retningslinjer

– Selv om jeg opplever at det på mitt institutt er en klar bevissthet om hvilke felt folk fra ulike land kan beskjeftige seg med, og hvilke de bør holde seg unna, er det ikke nok åpenhet om dette.

Forskeren, som Minerva kjenner identiteten til, men som ønsker å uttale seg anonymt, viser til at denne utydeligheten gjør at den enkelte forskerens karriere kan rammes, ved at man risikerer å spesialisere seg innen felt man senere ikke vil kunne jobbe innen.

Samtidig som sikkerhetstjenestene trapper opp advarslene mot land som Kina, har regjeringen de siste årene inngått en rekke samarbeidsavtaler om et tettere forsknings- og utdanningssamarbeid med landet.

Ved siden av utydeligheten overfor arbeidsgiver, mener forskeren denne uklarheten også gjenspeiler seg i motsetningsforholdet mellom myndighetenes storsatsning på økt forskningssamarbeid med Kina i senere år, samtidig som at landet trekkes frem som en særskilt sikkerhetstrussel av sikkerhetstjenestene.

Foreslår avtale med myndighetene

Både PST og E-tjenesten trekker frem det at Kina i 2017 innførte en lov som pålegger egne borgere å bistå myndighetene i gjennomføringen av et bredt spekter av «etterretningsarbeid», som særlig bekymringsverdig i denne sammenheng.

Overfor Minerva etterlyser den utenlandske forskeren også at det undertegnes en kontrakt med norske myndigheter om at informasjon forskere har tilegnet seg i Norge ikke overgis til fremmede lands myndigheter.

– Det vil kunne gi forskeren et ekstra lag av beskyttelse til å stå imot press fra egne myndigheter om å overgi informasjon om forskningen de har tatt del i i Norge, mener han.