Kommentar

EDB i eventyrland

Rushtrafikken kveler byen som en gang var kjent som Indias grønne lunge

Bilde: Satvik Shahapur

Byplanleggere som verken har islamistisk terror eller sosialistisk vanstyre i verktøykassen, kan utrette omtrent det samme om man kombinerer EDB med fortetting.

OK, Sir! I will make a correction», svarer drosje- sjåføren på en gebrokken sørindisk aksent. Vi har akkurat bekjent vår misnøye med sjåførens seneste veivalg om å kjøre drosjen ut av den opphøyde motorveien som strekker seg gjennom Bangalore.

I stedet er bilen nå på vei inn i en rekke smågater som strekker seg gjennom bykjernen. Her oppholder det seg flere kyr enn hva du vanligvis kan se av syklister i Oslo. Og til tross for at denne firbeinte indiske helligdommen som regel orienterer seg langt bedre i trafikken enn sin tohjulte norske motpart, oppleves dette veivalget likevel som noe upraktisk.

Utviklingen av Bangalore er nemlig noe helt for seg selv. Da britene slurpet i seg sin siste gin & tonic og overlot byen til selvstyre i 1947, var den kjent som «The Garden City of India» og hadde knappe 700 000 innbyggere. I dag har man langt på vei mistet tellingen over folketallet, men det anslås at det bor omtrent 12 millioner her. Syv millioner av dem har kommet til byen siden årtusenskiftet, da man startet med det vi den gang kalte EDB, men som nå omtales som IT.

Det er en bragd World Economic Forum har valgt å berømme byen for ved å utrope den til «verdens mest dynamiske by», begrunnet i hvordan byen har lykkes med å tilrettelegge for både IT og eiendomsutviklere i overgangen til det forumet omtaler som globalisering 4.0.

Så hvordan går det egentlig når både IT- og eiendomsutviklere får frie tøyler til å skape globaliseringens nirvana? Vel, resultatet er omtrent som ventet: Byen er en katastrofe i sakte film. Det er stadig elektrisitetsbrudd og vannmangel.

Enkelte eksperter går så langt som å hevde at byen vil bli ubeboelig innen et tiår. Utviklingen kan også leses ut av prisnivået. Ifølge Economist Intelligence Unit er byen blant verdens fem rimeligste metropoler. En heller tvilsom ære byen deler med destinasjoner som Damaskus i Syria og Caracas i Venezuela.

For byplanleggere som verken har islamistisk terror eller sosialistisk vanstyre i verktøykassen, er det altså verdt å merke seg at man kan få til omtrent det samme om man kombinerer EDB med fortetting.

Heldigvis finnes det også enkelte lyspunkter i byen. Kombinasjonen av mange forretningsreisende, overbefolkning og lavt prisnivå fører i det minste til at du kan booke deg inn på ekstraordinære hoteller til en rimelig penge. Og det er dit vi er på vei.

Drosjesjåføren, som nå endelig ser ut til å ha tatt hintet om at det er helt greit for oss å betale ham omlag ti kroner for å kjøre på motorveien, vrenger bilen rundt. Nå kjører han bilen mot kjøreretningen på avkjøringsrampen fra motorveien i omlag 80 kilometer i timen. Det setter en god støkk i oss. For i India skal du alltid være forsiktig med hva du spør om – det er nemlig en god sjanse for at du også får det. Det er i det minste er en livsvisdom landet med fordel kunne eksportert til også våre lokale byplanleggere.

Fra forsiden