SPALTIST

Spenningen i Egeerhavet mellom Hellas og Tyrkia øker. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har sagt at selve «suvereniteten» over øyene i det østlige Egeerhavet er i spill dersom ikke Hellas fjerner alt militært personell og utstyr fra dem

I dypet av Egeerhavet

Ingen er tjent med nye episoder mellom Tyrkia og Hellas – spesielt ikke nå.

Publisert

I juni i år publiserte gresk UD 16 kart, som skal vise hvordan Tyrkia gjennom fem tiår gradvis har fremmet større og større krav til farvannet i Egeerhavet. Dette havområdet er spekket med en rekke store og små greske øyer, slik som Rhodos, Chios og Samos. Befolkningen på disse øyene er gresk, og etter Lausanne-avtalen fra 1923 er dette også traktatfestet som del av Hellas. Det er derimot ingen enighet fra tyrkisk side omkring havområdene rundt øyene. Hellas mener FNs havrettstraktat (UNCLOS) skal gjelde, men Tyrkia har ikke ratifisert denne avtalen.

Kartene fra gresk UD viser tilstanden frem til 1972, hvor Tyrkia ikke hevdet å ha krav på mer enn seks nautiske mil ved kysten i Egeerhavet. Ved mulige funn av olje utenfor Limnos på 1970-tallet, oppstod situasjonen som har stått seg til i dag, hvor Tyrkia hevder det vil være en krigserklæring dersom Hellas utvinner denne ressursen. Oljeressursene har i hovedsak ligget urørt frem til i dag, men utsiktene for både olje og gass har gjort Tyrkia stadig mer interessert i området – gjerne polstret opp med argumenter om det såkalte «blå hjemlandet» – Mavi vatan.

Utover på 1980-tallet økte Tyrkia sitt krav, i første omgang ved å hevde seg ansvarlig for søk og redning i en større del av farvannet, kloss inntil flere av øyene. Situasjonen toppet seg 25. desember 1995, da det tyrkiske lasteskipet Figen Akat grunnstøtte på den knøttlille holmen Imia. Den greske kystvakten og kapteinen på lasteskipet ble ikke enige om hvem som hadde ansvaret for redningsoperasjonen. Begge land mobiliserte sin marine og satte i land spesialstyrker, og kun amerikansk diplomati sørget for å roe situasjonen den gang.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS