NYHET

På Egertorget i Oslo ble nylig en ny klokke installert. Det var ikke mange forbipasserende som visste hva klokkens funksjon var da Minervas journalister spurte.
På Egertorget i Oslo ble nylig en ny klokke installert. Det var ikke mange forbipasserende som visste hva klokkens funksjon var da Minervas journalister spurte.

Den mystiske klokken på Egertorget

Den teller ned til noe, men til hva? Knapt noen av de forbipasserende visste svaret.

Publisert Sist oppdatert

Hvis du rusler opp fra Stortinget T-banestasjon ved Egertorget i Oslo, og løfter blikket, kan det tenkes at du får øye på en ny klokke på én av fasadene. Og nei, vi snakker ikke om det berømte og ikoniske Freiauret, men et ur som teller ned til 31. desember 2030.

Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å kutte CO2-utslippene med 40 prosent innen denne datoen. Det er selskapet Norsk Vind, som bygger ut og drifter vindmølleparker, som har leid reklameplass og betalt for klokken som henger på Horngården med fasade ut mot Egertorget.

Men har folk flest fått det med seg? Ettersom den seks meter brede klokken er rett rundt hjørnet for redaksjonslokalet, bestemte vi oss for å stoppe forbipasserende på Egertorget.

Vet du hva klokken teller ned til? Vet du hvilken klokke dette er?

Oddbjørn Snekkerbakken jobber på Egertorget, men visste ikke om klokken.
Oddbjørn Snekkerbakken jobber på Egertorget, men visste ikke om klokken.

Spørsmålet ble stilt til passerende fotgjengere. De fleste stoppet, bøyde nakken og kikket opp. Et par av de spurte sa ja, og kalte klokken en dommedagsklokke. En gruppe kulturarbeidere fra Irland stoppet og fotograferte klokken. En forbipasserende ble enda til provosert over at vi spurte om noe vi visste svaret på selv. Etter en knapp time er det bare tre av de spurte som kan svare på hva dette er slags klokke.

Oddbjørn Snekkerbakken jobber i en av butikkene like ved, og visste ikke om klokken som henger like utenfor egen arbeidsplass.

– Jeg visste i utgangspunktet ikke det, men når du sier at den driver med nedtelling, skjønner jeg hva det er snakk om, sier han.

Han har imidlertid liten tro på den aller mest radikale miljøpolitikken:

– Det tror jeg ikke er politisk mulig. Hvis Venstre skal fronte de mest radikale klimamålene, vil de stå igjen uten en eneste stortingsrepresentant.

En annen som heller ikke har fått øye på uret er Christian Fuglsang fra Odense. Dette er mindre overraskende, siden han kommer rett fra danskebåten idet han blir overfalt av Minervas to vitebegjærlige klimaklokkejournalister.

– Jeg tror ikke den synes spesielt godt der oppe. Kanskje en annen plassering, spør han.

Senere treffer vi Aron Xue og Benjamin Bringsås, som begge har hørt om klimauret. Bringsås har kjent til det en ukes tid:

Benjamin Bringsås og Aron Xue hadde hørt om klimauret.
Benjamin Bringsås og Aron Xue hadde hørt om klimauret.

– Jeg er ingen superfan av vindmøller generelt, men er fan av fornybar energi. Men den statlige subsidieringen er jeg ikke så happy med.

Aron Xue har visst om uret siden i går og tror det skaper positivt engasjement:

– Jeg tenker det skaper litt nysgjerrighet. Folk tar en ekstra titt. Når folk ser på nedtellingen, skaper det bevissthet om at vi har et klimamål. Innenfor visse rammer kan vi nå et mål sammen. Klimaklokken er en morsom måte å gjøre dette på.