DEBATT

Selvfølgelig skal kvinner som donerer egg få kompensasjon

DEBATT: Kvinner bestemmer selv over egne egg. Når noen velger å gjennomgå den omfattende prosessen for å donere til ufrivillig barnløse, er det helt rimelig at de skal kompenseres.

Publisert

I et innlegg i Minerva 15. januar uttrykker fylkesleder i Trøndelag Unge Høyre bekymring for at det å gi kompensasjon for eggdonasjon er et skritt mot en kommersialisering av menneskeceller. Donasjonen av egg skal reguleres, og det virker for meg som en ganske grunnløs bekymring fra Kirkeberg. Det å omtale en kompensasjonsordning som salg av egg er også å dra debatten ganske langt. Eggdonasjonen vil være underlagt en statlig regulering, og kan dermed ikke omtales som en kommersialisering.

Sannsynligvis vil eggdonasjon også reguleres etter etterspørselen. Bioteknologirådet anslår at rundt 200 kvinner årlig vil ønske eggdonasjon i Norge. Dette tallet er naturligvis noe usikkert, men gir en pekepinn på behovet for donoregg. Det er heller ikke hvem som helst som kan donere egg. I forkant må man testes for flere sykdommer, man må være mellom 18 og 35 og ha friske egg for å kunne fungere som eggdonor.

Som det fremkommer av innlegget, ber Stortingets helse- og omsorgskomité regjeringen om å utarbeide retningslinjer for kompensasjon «som reflekterer belastningen». Det påpekes helt riktig at det å donere egg er mye mer omfattende enn å donere sæd. Likevel blir også sæddonasjon kompensert, selv om donasjonsprosessen kan anses for å være en ganske hyggelig aktivitet. Eggdonasjon derimot, medfører at donor må gå på hormoner i tiden før uthenting av egg før det gjennomføres et inngrep som krever lokalbedøvelse og kan være ganske ubehagelig. Det at det er konkludert med at risikoen for donor er såpass liten at det ikke alene kan brukes som grunn for å forby eggdonasjon, betyr ikke at det er et inngrep helt uten risiko eller ubehag for donor. Derfor mener jeg det er helt riktig å kompensere kvinner som ønsker å donere sine egg slik at barnløse kvinner kan oppfylle drømmen om å bære frem et barn.

Fra nettsidene til en privat klinikk leser jeg at eggene som velges ut til eggdonasjon vil komme fra friske, unge kvinner og en lege vil ta vurderingen på hvem som skal være donor basert på fysiske karakteristika. Det er ønskelig at kvinnen som mottar donoregget skal ligne donor mest mulig. Man vil derfor måtte ha et visst antall donorer, både for å kunne dekke behovet for kvinner som ønsker donasjon, men også for å sørge for at det er en variasjon i donorene.

FpU er svært glade for å ha fått gjennomslag for at eggdonasjon skal tillates i Norge. Dette sikrer likestilling for norske kvinner, og det kan hjelpe mange ufrivillig barnløse par. Det har lenge vært stor enighet om at et par der mannen ikke kan få egne barn skal kunne benytte en sæddonor, men kvinner har ikke hatt den samme muligheten. Dette har vært en urimelig belastning på kvinner som allerede er i en svært sårbar situasjon.

Når Norge nå har tillatt eggdonasjon, er det også viktig å sørge for at dette faktisk kan gjennomføres. Jeg er redd for at tilgangen på donorer ikke vil være tilstrekkelig dersom kvinnene ikke kompenseres. Å donere egg kan være et ubehagelig inngrep og det er ikke en selvfølge at man vil gå gjennom en slik prosess som kan ta opptil en måned. Derfor er det ikke annet enn rett og rimelig at kvinnene som sier seg villig til å donere egg for å hjelpe andre skal kompenseres for dette. Jeg deler ikke bekymringen til Knut Jørgen Kirkeberg og mener det er viktig at staten som har tillatt dette også sørger for tilgangen til donoregg til alle de kvinnene som har ventet lenge på en slik lovendring.

Kvinner bestemmer selv over egne egg, og det er helt rimelig at de som sier seg villig til å gi bort noe så personlig som egne egg for å hjelpe andre kvinner også skal kunne kompenseres for det.