Idédebatt

To ekkokamre på nettet

Bilde: Tore Sætre, CC BY-SA 4.0

Kommentarfeltene hos rights.no og document.no viser hvordan ekkokamre fungerer i praksis.

Et ekkokammer defineres gjerne som en oppstykket offentlighet der folk møtes for å få bekreftet sitt verdenssyn, for å slippe å få sine standpunkter utfordret. Artiklene argumenterer for det synet man allerede har, og ingen for motsatt syn. I kommentarfeltet til hver artikkel gjentas de samme argumentene av samtlige som deltar der, og antallet «likes» forsterker effekten av samstemthet. Ingen motstemmer finnes. Derav skapes et digitalt ekkokammer, der deltagernes meninger blir forsterket igjen og igjen.

HRS og Document.no

På nettet har vi to ekte ekkokamre: Human Rights Services (HRS, rights.no) og Document.no. De er stiftet i henholdsvis 2001 og 2003. HRS mottar statsstøtte på 1 million kroner. Artiklene begge steder er velskrevne – noe som ikke gjelder de fleste kommentarene – men de er ensrettet i innhold. Det dreier seg i all hovedsak om negative sider ved innvandrings-relaterte saker. Antallet kommentarer under hver artikkel på Document er det mangedobbelte av hva det er på HRS. Det samme gjelder antallet likes. En del kommentatorer går igjen begge steder.

I det følgende vil jeg med ujevne mellomrom (og ikke direkte knyttet til foregående tekst) sitere fra kommentarfeltene i Document og HRS. De står da i kursiv. Alle innleggene som siteres, er skrevet under psevdonym. Begge nettstedene har flere hundretusen følgere og sympatisører, og det disse mener – og det språket de bruker – utgjør derfor et viktig bidrag til forståelsen av dette fenomenet. Begge vil ha det til at de representerer folket, og at nettstedet deres er et luftehull for frustrasjon. Det er nemlig dette som rører seg i folkedypet, og som ikke slipper til andre steder. Akkurat det siste kan man jo forstå, når man leser det som skrives der.

Det er uten videre klart at det for begge disse nettstedene er flerkulturell innvandring (les: muslimer) og religionen islam som er hovedfienden. Det fremkommer i både redaksjonelt stoff og i kommentarfeltene, som for øvrig er moderert begge steder. Moderator er tilsynelatende ofte fraværende.

Hver eneste dag skal våre verdier, våre grenser skyves i favør av en ond ideologi. At den sammenlignes med nazisme er nærliggende all den tid den forventer full underkastelse av enkeltindividet. Den er like gjennomgripende og styrende som nazismen. Den har regler for alt leven, virke, klær, mat, dobesøk m.m.

Document.no, 26. september 2016

Det fremgår ikke om noen av dem er med i PFU-systemet, slik at eventuelle brudd på Vær Varsom-Plakaten kan innklages. Document krever at de som skriver i kommentarfeltet utviser et minimum av vanlig folkeskikk. Det ser dog ut til at denne fornuftige regelen ikke følges av moderator, siden det trykkes mye som ikke er vanlig folkeskikk. Det samme må sies om HRS, som forøvrig ikke har noe skrevet regelverk for oppførsel i kommentarfeltene. I forrige uke diskuterte man Thomas Hylland Eriksen på HRS – et gammelt hatobjekt. Der ble han i kommentarfeltene kalt både gal, psykopatisk og en Quisling. Det ble stående.

HRS er ellers dyktige til å bringe frem ukjente fakta, og peke på ting i samfunnet som er underkommunisert. Disse artiklene er fanebærerne på nettstedet, drevet og skrevet av de tre kvinnene i redaksjonen. Artiklene bærer ofte preg av ekte indignasjon og engasjement; et fortrinn, mener jeg. Hege Storhaug blir for ofte eksaltert, og det skader budskapet. For eksempel skriver hun dette om mediene: «Sinnstilstanden i mediene tror jeg er arven etter 68-erne. De multikulturelle 3. verden-romantikerne. Som intenst har forsøkt å fremstille en annen verden enn slik den faktisk ser ut. I godhetens ånd, og i den europeiske selvforaktens ånd.» Her er hun på historisk grunn, men dette er definitivt ikke en riktig beskrivelse av norske medier i dag.

Document sier dette om seg selv:

«Document.no er her som et alternativ til dette – vi skal være en frihetens og fornuftens stemme som bryter ut av ekkokammeret (sic!, min tilføyelse) og støyen.

Vi tror ikke at utviklingen kan stoppes. Men vi ønsker å påvirke og korrigere. Vi tror at endring må skje ved at man bevarer og bygger videre på våre nedarvede verdier, tradisjoner og visdom som har gitt oss vår livsform og levegrunnlag.».

Innvandring nevnes ikke spesifikt, men det ligger som et underliggende premiss at det er hovedproblemet i Norge i dag. Redaktør Hans Rustad skriver i realiteten den samme lange artikkelen igjen og igjen, i ulike innpakninger og formuleringer. Hans budskap går i korthet ut på: vårt kjære fedreland går i oppløsning, muslimene overtar, våre verdier trues, politikerne er udugelige og mediene lyver.

Jeg gråter for Norge.. Gråter over et folk fengslet av det politiske korrekte tyranni… Vi lider i stillhet, mens vi ser vært kjære Norge smuldre opp rett fremfor oss.

Med andre ord så har våre politikere bestemt seg for å avhende landet de neste 30 år. Forstå det den som kan!

Norge og Europa er rett og slett kuppet og okkupert.

rights.no, 10. september 2016

Rustads andre favorittema er Donald Trump, som han beundrer nærmest grenseløst, og som han mener er utsatt for heksejakt, løgnaktige beskyldninger og misforståelser. Rustads oppfatning kan oppsummeres i det han selv skriver: «Hele Trumps kandidatur er bygget på at amerikanerne følte at ingen ville lytte til dem. Mediene gjorde noen valg underveis. De ga avkall på objektivitet, og trodde de kunne opptre som aktivister, uten at det ville få konsekvenser. Men medienes mest dyrebare kapital er troverdighet. De kan snakke til de blir blå om fake news hvis publikum ikke stoler på dem.» Rustad glemmer at det bare var 28 prosent av stemmeberettigede amerikanere som stemte på Trump. Rustad er ellers manisk opptatt av at mediene tippet feil når det gjaldt Trump og Brexit. Han blir visst aldri ferdig med det.

Den beste og mest saklige skribenten på Document er likevel Christian Skaug. Kent Andersen er en flittig gjest, men har egentlig meldt seg ut av debatter med sine konspiratoriske utlegninger om farene ved det muslimske samfunnet som snart får makten. Hans advarsler når stadig nye høyder: «Europa – et race mellom demokrati og islamisering».

Det er bare å forberede seg på å emigrere.

Og så kommer muslimer, verdens mest mislykkede og mest frastøtende sivilisasjon som noensinne er utpønsket, til forveksling liknende på nazisme, og krever å dominere og forpeste omgivelsene med dette stygge og forkastelige uttrykket for sin ideologi?

Document.no, 4. september .2016

Document skal ha ros for sin spennvidde i temaer de skriver om. Her er en del om norsk politikk i sin alminnelighet, utenrikspolitikk, USA, EU, kunst og kultur og andre samfunnsaktuelle temaer. De bruker mange eksterne skribenter. Redaksjonen skriver fra et kristent ståsted. Layouten er svært bra; enkel, oversiktlig og estetisk. Her har HRS (og Minervanett!) en del å lære.

Ensidighet

Det typiske for Document og HRS er at alle artikler og kommentarer mener det samme. Det blir altså ingen debatter. Det blir repetitivt, ensrettet og kjedelig. Alle som deltar klapper hverandre på skulderen, og gjentar de samme synspunktene. Om og om igjen. Motargumenter eksisterer ikke. Samstemtheten er 100 prosent, og det er vel også hensikten?

Et annet kjennetegn (les:belastning) er at alle deltagerne – både i artikler og kommentarfelt – kobler inn autopilot når visse personer, gamle saker og gjengangere dukker opp. Begge nettsteder er preget av utstrakt bås-setting. Har man tidligere sagt eller gjort noe dumt (et relativt begrep) så er man stemplet for alltid, uansett hva vedkommende i dag måtte si og mene. Man gidder simpelthen ikke å sette seg inn i sakene på nytt, for straks man ser et gammelt hatobjekt, trykkes det på repeat-knappen. Begge nettsteder er negative om alt de «diskuterer». Det er aldri en positiv melding eller kommentar. Alt problematiseres, og alt – uansett utgangspunktet – ender opp i islamkritikk. Skal det først skrives eller kommenteres, er det utelukkende negativitet. Alt er svart/hvitt, enten/eller og for/mot. Nyansene og mellomløsningene blir borte; Aristoteles` gyldne middelvei eksisterer ikke der. De personer, organisasjoner og institusjoner som står på hatlisten, skal enten piskes eller aller helst: bedrive selvpisking.

Mange – både i redaksjonen og i kommentarfeltene – på disse to nettstedene skryter av at de har sagt opp abonnementet på Aftenposten, og har sluttet å se på NRK. De har bestemt seg for at det de får lese og se/høre der er uten verdi. Trist for dem, for da får de ikke med seg de kontinuerlige endringene som skjer i norske medier. De har valgt å leve i et slags frivillig norsk isolat.

Hatobjekter

Tatt i betraktning den uforsonlige og fiendtlige holdning som begge nettsteder viser mot de som de mener er innvandrings- og muslimvennlige eller for et flerkulturelt samfunn, er dette et riktig uttrykk. Mediene er uten tvil hatobjekter på både Document og HRS. Det er primært de riksdekkende avisene Aftenposten, Dagbladet og VG, de fire store regionavisene, samt NRK og TV2. Hatobjekter i MSM er særlig Marie Simonsen og Martine Aurdal i Dagbladet, Harald Stanghelle i Aftenposten og Hanne Skartveit i VG. For NRKs og TV2s vedkommende er fiendtligheten mer diffus og generell, og ikke så personrettet. NRK er en intellektuelt degenerert berme.

Dette med NRK begynner etterhvert å utarte seg så alvorlig at det bør være en ide at den etnisk norske befolkningen, som har en oppfatning av situasjonen i overensstemmelse med virkeligheten, bør overveie å sette i gang en kollektiv -boikott- av NRK og lisensavgiften.
Det er ideologien islam man bør hate. Muslimer bør man se på som mennesker om er påført sinnslidelse og villfarelse og som etterhvert, i flere og flere tilfeller kan vise seg å være farlige og begå et vidt spekter av forbrytelser. Også kalt islamsk Jihad.

rights.no, 25. september 2016

Denne Ingunn Solheim hadde det vært fristende å brøle noen fakta inn i trynet på for maken…stå der og smile til en IS-tilhenger! IS er den mest uhyrlige kloakken av menneskelig forfall som har eksistert noensinne. Men jeg lurer på hvem det er i NRKs redaksjon som hele tiden løfter frem IS-tilhengere og bringer dem frem som «offere». Helt teflonbelagte i hodet kan de vel ikke være? Kan det være muslimske ansatte i NRK med skjulte IS-sympatier? NRK er jo så opptatt av «mangfold» at det slett ikke er sikkert at de sjekker verdigrunnlaget til de de ansetter. Skulle vært likt å ha lit innsideinformasjon om hvordan NRK holder på. Om de har islamistiske muldvarper i denne lisensfinansierte kanalen.

rights.no, 6. oktober 2016

Politikere er også hatobjekter på Document og HRS.

De er ikke lenger våre politikere. De arbeider for fremmede interesser og krefter som vil fjerne grensene og spre islam som vil dominere vesten og holde folket i et fryktbasert grep.
Politikerne i Norge har brutt kontrakten med folket og vi kan ikke lenger kalle landet et demokrati eller et fritt land.

document.no, 22. september 2016

Det gjelder særlig Erna Solberg, Jonas Gahr Støre, Angela Merkel og Stefan Løfven. På begge nettsteder er man nærmest manisk opptatt av hva som skjer av negative ting med muslimer og islam i andre europeiske land. Antagelig fordi man tror at den volden og misnøyen man ser der skal komme til Norge (= «svenske tilstander»), men også fordi det egentlig ikke skjer noe særlig negativt her som man kan skrive om og klage over.

Våre politiske PK-re (= politisk korrekt) ja, hvem er de egentlig? Er de roboter, programmerte for så mangt, med manglende menneskelig fornuft og noen andre menneskelige egenskaper så som utstrakt logisk og rasjonell tenkning. Eller er Europa styrt av idioter eller fhv. (og nåværende) hasjrøykere med hjerneskader?

rights.no, 27. august 2016

I parentes bemerket må sies at hverken HRS eller Document har oppdaget (eller ikke vil innrømme) at Norge er annerledeslandet når det gjelder integrering av fremmedkulturelle innvandrere. Vi har lykkes langt bedre her enn i mange europeiske land, og derfor har vi heller ikke deres problemer med vold, dårlige boforhold, kriminalitet, no-go-zones og drop-outs.

Hvem har gitt disse kjeltringene av noen politikere og mediafolk rett til å gi bort våre etterkommeres arv til fremmede, som hater oss, vil dominere oss og la seg forsørge av vårt slit og arbeid?

document.no, 21. desember 2016

Støre lever inne i sin beskyttede virkelighetsfornektelses-boble, fjernt fra den muslimske pøbelens tiltagende voldtekter, ran, mord, lemlesting og skyhøye kriminalitet, som den vanlige befolkningen må ta støyten av. Som den nyttige idiot i toppklasse, gjør han sitt beste for at det kulturelle og sivilisatoriske selvmordet går sin stødige gang.

document.no, 25. desember 2016

Et annet hatobjekt er kongehuset, som har sviktet landet og folket sitt. Det begrunnes i de kongeliges besøk i moskeer, Kongens tale i fjor sommer der «alle er norske», deres naivitet og uvitenhet når det gjelder muslimer og islam, og sist nå: Märthas ansettelse av en hijabkledd kvinne.

Fremfor å være alles Kong Harald har han nå blitt «Allahs kong Halal». Slagordet «Alt for Norge» er en eneste stor floskel, og vår en gang så kjære kongefamilie kan stikke hele slagordet sitt langt opp i ræva.

rights.no, 29. mars 2017

Andre hatobjekter er de som man mener er tilhengere av multi-kulti i Norge. Dette gjelder for eksempel før nevnte Hylland Eriksen, Lars Gule (kalt terrorist), Christine Meyer i SSB og hennes mann Victor Normann. Disse to utgjør en slags innvandringens Bonnie & Clyde.

Mediene

Det paradoksale er at de to nevnte nettsteder definerer norske aviser og TV-kanaler som ekkokamre – in casu: alle norske riksdekkende medier mener det samme – uten å se den fundamentale forskjellen på seg selv og disse. Det Document og HRS mener, er at redaksjonslokalene i MSM (Main Stream Media, også kalt PK-mediene) utgjør hver for seg et ekkokammer. Som belegg brukes flittig resultatene fra den årlige undersøkelsen under mediedagene i Bergen, der journalistene blir bedt om å angi hvilket parti de stemmer på. Den har de siste årene vist at det er et stort flertall som tilhører venstresiden, og ingen som stemmer FrP.

At norske journalister er temmelig like er utvilsomt riktig. Men å bruke dette som bevis på at avisene de jobber i, også er like, som produkt overfor leserne, er feil. Disse to nettstedene påstår uten videre dokumentasjon at avisene som sådan er venstrevridde og innvandringsvennlige. Men det er ikke det som foregår i redaksjonslokalene og hvilke holdninger som hersker der, som teller. Det er hvordan sluttproduktet ut til leseren ser ut. Og da kommer helt andre hensyn inn. Innholdet i de riksdekkende avisene er et resultat av redaksjonelle artikler, intervjuer, leserinnlegg, rene nyheter, artikler og kronikker av eksterne skribenter, og annet stoff som ikke nødvendigvis avspeiler redaksjonens ståsted. I denne skaperprosessen oppløses hver dag ekkokammeret. Man må være varsom med å overvurdere journalistenes påvirkning på sluttproduktet. Mange hensyn spiller inn, og avisen er så mye mer enn summen av hva den den enkelte journalist personlig måtte mene – som ofte må undertrykkes.

Det er også en generell oppfatning på Document og HRS at avisene skal være «objektive». Redaktør Nina Hjerpseth-Østlie i HRS skriver i sin spalte i Aftenposten at norske aviser «selger seg inn som objektive». Hun påstår også at vinklingen av stoff presenteres som objektiv journalistikk. Jeg vet ikke hvor hun har dette fra, men jeg mener at hun har oppfattet det feil. En avis har ikke noe krav på seg til å være objektiv i presentasjon og utvalg av stoff. Aviser er private bedrifter, og aviser har egne meninger. I Vær Varsom-Plakaten står det at (den samlede) pressen har et ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk, men det er ikke det samme som at den enkelte avis pålegger seg selv objektivitet. Ingen kan frata avisene de grunnholdningene og det ståstedet som preger hver redaksjon.

På begge nettsteder er det oppstått en besynderlig misforståelse, som nevnes jevnlig. Man tror at de riksdekkende avisene (MSM) får pressestøtte, hvilket de jo ikke får. Dette inngår likevel i det bildet som de to nettstedene forsøker å tegne av mediene, i samrøre med politikerne. De krever denne «pressestøtten» fjernet, for da vil disse avisene forsvinne. Indirekte pressestøtte ved at avisene er fritatt for moms, inngår ikke i disse uttalelsene.

De få gledelige meldingene man får er at Aftenposten mister annonseinntekter som betyr at avisen snart er en saga blott, og ett av ondskapens undertrykkende og forfølgende organ sendes til historiens skraphaug som den eneste rette plass.

rights.no, 27. august 2016

Gale slutninger

I Vær Varsom-plakatens §4.4 står det: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.». Særlig på HRS syndes det mot denne paragrafen. Et eksempel er denne overskriften for noen uker siden: Norge islamiseres. Brorskapet har slått dype røtter. Begge påstandene er hårreisende feil, noe som også avsløres i teksten i selve artikkelen. Hadde HRS vært med i PFU-systemet, ville denne vært innklaget.

Et annet typisk trekk er at disse to nettstedene stadig trekker generelle konklusjoner basert på enkeltstående uttalelser eller hendelser. Det fører til fake news. Induksjon er en vanskelig øvelse, og her brukes metoden feil til stadighet. Dette er svært viktig for vår (mulige) forståelse av menighetene på disse to nettstedene, fordi de får og presenterer et galt bilde av hva som foregår i samfunnet. En annen form for induksjon er når en ledende personlighet, akademiker eller skribent i Norge eller utlandet har sagt eller skrevet noe negativt om islam, så blir hen et sannhetsvitne på disse nettstedene. «Slik er det». For alle oss andre er det som vedkommende sier bare en enkeltstående meningsytring.

Et problem under lesingen er at begge nettsteder – særlig Document – utgir det som andre har uttalt til avisen eller er gjengitt som sitater i artikler, som avisens egen mening. Dette pakkes ofte så godt inn at det er vanskelig for leseren av disse nettstedene å forstå hvem som har sagt hva. Man forsvarer seg da med at det ikke spiller noen rolle å presisere dette, for avisen trykker jo likevel bare det den er enig i.

Hijab-debatten

Dette temaet har vært en gjenganger på HRS (ikke så mye omtalt på Document) i årevis, særlig ved Hege Storhaugs mange artikler om norske muslimske kvinners bruk av hijab. Hun målbærer en hypotese om at brorparten av disse kvinnene er påtvunget bruk av hijab av sine ektemenn, brødre og foreldre. Det kan hun naturlig nok ikke dokumentere, da det aldri har vært utført noen undersøkelse av dette i Norge. Hun bruker begrepet «frihet» flittig, og mener at disse kvinnene lever i ufrihet og undertrykkelse, og trenger frigjøring og opplysning. Hun klarer simpelthen ikke å ta inn over seg at bruken av hijab nettopp kan være et uttrykk for frihet hos disse kvinnene. HRS mistenkeliggjør kvinners frie valg, basert på at slik frihet ikke eksisterer i disse miljøene, i Norge i 2017.

«Frihet» kan dog bety ulike ting i ulike samfunn og kulturer. Hva som skjer i islamske land langt unna er uinteressant for oss, men når HRS ikke har noe negativt å skrive om norske forhold, så er det alltid nok å ta av fra disse landene.

Det er i grunnen pussig at bruk av et slikt uskyldig hodeplagg skal fremkalle så mye aggresjon hos nordmenn.

Går mediene aldri trett av å opptre som nyttige idioter for denne galskapen? Når skal de forstå at disse allahdyrkende «gudfryktige» kvinnene driver politisk agitasjon for krigerprofetens tankesett om hvordan samfunnet skal innrettes? Og at de gjør det med symboler og virkemidler som vårt demokrati åpner for?

rights.no, 20. september 2016

For dem som leser og deltar på HRS og Document, er hijab en provoserende uniform som signaliserer undertrykkelse og konfrontasjon – samtidig!

Selv-marginalisering

Har HRS og Document oppnådd noen politisk innflytelse eller på andre måter fått til endringer i det norske samfunnet i den retning de ønsker? Svaret er nei, etter ca. 15 års tilstedeværelse i mediene. De har fått økt oppslutning i antallet lesere og sympatisører, men det er alt. Det er vanskelig å tenke seg at mange personer i besluttende organer i Norge i det hele tatt leser det som står på disse to nettstedene. Leser de kommentarfeltet, blir de antagelig skremt. Samtidig har FrP – partiet de fleste der favoriserer – mistet oppslutning. En trist utvikling, sett fra disse to nettstedenes side.

Begge trengs i norske medier, men selvbildet er grandiost større enn innflytelsen. Hva begge to mener, kan oppsummeres i denne uttalelsen fra Hege Storhaug: «Vi står midt i et ideologisk sammenstøt mellom ureformert, totalitær islam og det humaniserte og opplyste vestlige samfunnet. Det er dette som er realiteten….. Vi ser motorveien islam har fått lov til å etablere i Norge og Vest-Europa, og vi ser ingen solide varsellamper eller potensielle handlinger fra politisk lederskap som kan begrense skadeomfanget ideologisk. Lederskapet har abdisert.»

Det må jo være tidenes paradoks at nettopp et moderne samfunn skal tilpasse seg stadig mere til reglene og tabuene diktert av en ureformert huleboerreligion som islam som bare har forårsaket død og fordervelse.

rights.no, 26. august 2016

PS: Jeg har tidligere skrevet motstrøms kommentarer (under psevdonym) på begge nettsteder, men har trukket meg.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden