Nyhet

Ekstremisme kan lønne seg

Slik ser IS-flagget ut. Men den radikale islamismen kan være utslag av opportunisme, påpeker forsker.

Borgerkrigens logikk skaper et marked for jihadistisk tankegods, hevder forsker.

Det har gjerne blitt argumentert med at fremveksten av nye, globale og regionale islamistgrupper viser at radikal islam er på fremmarsj. Forsker Barbara F. Walter forsøker imidlertid, i en artikkel i International Security, å nyansere bildet.

Da Al-Qaida i Irak fusjonerte inn i en ny gruppe, Islamsk Stat, bestod IS av et konglomerat av religiøse fanatikere, tidligere baathister fra Saddam Hussains regime før invasjonen av Irak i 2002 og misfornøyde stammeledere. I utgangspunktet hadde altså ikke alle bakgrunn fra det radikale islamistiske universet.

Men når ulike opprørsgrupper konkurrerer om oppslutningen, folk har lite tilgang på informasjon og det mangler bærende institusjoner, kan det være fordelaktig å ta i bruk en ekstremistisk ideologi.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Mer lojale

Artikkelforfatter Walter er professor ved School of Global Policy & Strategy og ekspert på internasjonal krigføring. Hun peker på at vanlige militser ofte må lønne rekruttene godt for å få dem til å risikere livet på frontlinjen. Slik er det ikke med ekstremistgrupper, særlig religiøse fanatikere.

Ekstremistgrupper, særlig religiøse fanatikere, «kan tilby en billig kompensasjon i etterhånd, i form av et ‘evig etterliv’ eller ‘belønninger i paradis’ som ikke-religiøse ideologier ikke har mulighet til», skriver Walter.

Opprørsgrupper foretar ofte relativt opportunistiske valg.

Forskeren påpeker også at religiøst indoktrinerte soldater gjerne er mer lojale og lettere tiltrekker seg mer ideologisk overbeviste rekrutter.

Opprørsgrupper foretar ofte relativt opportunistiske valg når de velger hvilken ideologi de skal tilslutte seg, mener Walter. Dermed er det ikke nødvendigvis grunnlag for å si at radikal islam står sterkere i Midtøsten enn før.

Hun mener også at mange av de som slutter seg til radikale grupper, ikke nødvendigvis er helt ideologisk overbevist.

«Det holder at de er overbevist om at ekstremistgruppen er bedre i stand til å oppnå et ønsket resultat enn andre grupper som konkurrerer om støtte.»

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden