SPALTIST

Medlemmer av alt-right-bevegelsen samlet seg i Charlottesville, Virginia i august 2017 for å delta i markeringen "Unite the Right". En høyreekstrem deltaker kjørte bilen sin inn i en folkemengde og drepte den antirasistiske motdemonstranten Heather Heyer. Foto: Anthony Crider/Flickr (CC BY 2.0)
Medlemmer av alt-right-bevegelsen samlet seg i Charlottesville, Virginia i august 2017 for å delta i markeringen "Unite the Right". En høyreekstrem deltaker kjørte bilen sin inn i en folkemengde og drepte den antirasistiske motdemonstranten Heather Heyer. Foto: Anthony Crider/Flickr (CC BY 2.0)

Vegen mot ugjerningar

Den einaste måten å forstå radikalisering på er å diskutera både individuelle faktorar og politisk ekstremisme.

Publisert

Etter moskéskytinga i Bærum har eg sett det igjen. Nokre er mest opptekne av å diskutera gjerningsmannen si psyke, og av å framstilla han som gal. Andre er mest opptekne av det openbert politiske i ugjerninga. Det politiske har vorte understreka av at han i eit nyleg fengslingsmøte løfta handa i ei nazihelsing, og av meldingane han ser ut til å ha lagt igjen før han tok seg inn i moskéen med våpen i hand.

Altfor ofte vert psykologiske faktorar og politiske faktorar framstilt som ein slags motsetnader. Dei er ikkje det.

Radikalisering – eller yttarleggange, som eg har vore freista til å kalla det – er sjølvsagt eit komplekst fenomen, men som den tidlegare Department of Homeland Security-analytikaren Daryl Johnson påpeiker i den nyleg utgjevne boka Hateland (2019) er det to komponentar som går att.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her