SPALTIST
Medlemmer av alt-right-bevegelsen samlet seg i Charlottesville, Virginia i august 2017 for å delta i markeringen "Unite the Right". En høyreekstrem deltaker kjørte bilen sin inn i en folkemengde og drepte den antirasistiske motdemonstranten Heather Heyer. Foto: Anthony Crider/Flickr (CC BY 2.0)
Vegen mot ugjerningar
Den einaste måten å forstå radikalisering på er å diskutera både individuelle faktorar og politisk ekstremisme.
Etter moskéskytinga i Bærum har eg sett det igjen. Nokre er mest opptekne av å diskutera gjerningsmannen si psyke, og av å framstilla han som gal. Andre er mest opptekne av det openbert politiske i ugjerninga. Det politiske har vorte understreka av at han i eit nyleg fengslingsmøte løfta handa i ei nazihelsing, og av meldingane han ser ut til å ha lagt igjen før han tok seg inn i moskéen med våpen i hand.
Altfor ofte vert psykologiske faktorar og politiske faktorar framstilt som ein slags motsetnader. Dei er ikkje det.
Radikalisering – eller yttarleggange, som eg har vore freista til å kalla det – er sjølvsagt eit komplekst fenomen, men som den tidlegare Department of Homeland Security-analytikaren Daryl Johnson påpeiker i den nyleg utgjevne boka Hateland (2019) er det to komponentar som går att.
Minervas digitale årsabonnement til kr 749,-
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-
Bestill her
