SPALTIST

Den bekymringsfulle fremtiden

Et tiår går mot slutten. Fra og med i morgen (første nyttårsdag) er det mindre enn ti år til markøråret for mange politiske ambisjoner. Ambisiøse 2030-planer vil fra nå av handle om praktisk politikk for morgendagen. Skal vi tro offentlige utredninger og perspektivmeldinger, står vi på terskelen til uår.

Publisert

Eldrebølgen har vært et mye brukt begrep for å beskrive fremtidsutfordringene i Norge. Utredninger fra flere tiår har vist til at dagen de store fødselskullene i Norge fra de første etterkrigsårene når pensjonsalderen, vil vi få problemer med å oppfylle forpliktelsene vi har til pensjoner og annen velferd.

Babyboomen som store deler av Vest-Europa og USA opplevde etter andre verdenskrig var sterkere og mer langvarig i Norge enn i andre land. I løpet av tiden som har gått siden det i 1946 ble født så mange som 70 000 barn i Norge, har andelen pensjonister i dag økt til mer enn 13 prosent. Samtidig har andelen barn i førskolealder gått fra 13 prosent i 1950 til 9 prosent i dag. I samme periode har statens rammer og offentlig sektors overtagelse av det som tidligere var et privat ansvar økt enormt. Velferdsstaten har økt sterkt i samme tidsrom som levestandard og kjøpekraft ellers har blitt vesentlig bedre. Eller sagt på en annen måte: Vår egen, personlige evne til å ivareta og dekke egne velferdsbehov blir stadig større, samtidig som vi i stadig sterkere grad sender velferdsregningen til skattebetalerne.

NOU 2004:1 Modernisert folketrygd

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS