KOMMENTAR

Siv Jensen har allerede glemt alt hun mente om eldrebølgen da hun var finansminister.
Siv Jensen har allerede glemt alt hun mente om eldrebølgen da hun var finansminister.

Jensen møter seg selv i døra

Frp-leder Siv Jensen mener finansminister Jan Tore Sanner «henger ut» pensjonistene når han sier det samme om utfordringene rundt eldrebølgen som finansminister Jensen sa for kort tid siden.

Publisert

Tidligere finansminister Siv Jensen og Frps nestleder Sylvi Listhaug går i dag til angrep på finansminister Jan Tore Sanner i en kronikk og et intervju i Aftenposten, under overskriften «Ikke gjør pensjonistene til syndebukker».

Listhaug sier at «pensjonistene er møkka lei av hele tiden å bli gjort til et problem for statsfinansene. (…) Vi må slutte å omtale eldre og pensjonister som et problem og se på dem som en ressurs».

Det vises til den kronikken Sanner skrev i Dagens Næringsliv 31. januar 2020, der han skriver at det blir trangere tider for statsfinansene fremover. Sanner skriver: «Forklaringen er enkel: De neste årene blir vi flere eldre, med det det innebærer av flere pensjonister, større utgifter til helsetjenester og en mindre andel av befolkningen i arbeid.»

Men er det ikke noe kjent med denne forklaringen? Ikke bare er den sentral i den Perspektivmeldingen Siv Jensen la frem i 2017, men hun har gjentatt Sanners budskap en rekke ganger senere, den gangen hun var ansvarlig statsråd og ikke lettvint demagog.

Her har vi Jensen i en tale til Oslo Handelsstands forening 17. januar 2020:

«For hvis vi vil opprettholde og forbedre det velferdssamfunnet som er utviklet over generasjoner, må vi gjennomføre strukturreformer, som øker arbeidsinnsatsen og legger til rette for at vi får mest mulig ut av de ressursene vi bruker i offentlig sektor.

Det blir særlig viktig nå som andelen eldre i befolkningen øker.

At folk lever lenger er selvsagt bra, og gledelig. Men det betyr også at mange vil ha behov for pleie og annen hjelp i hverdagen, utgifter som i hovedsak vil måtte dekkes over offentlige budsjetter, og færre vil jobbe, noe som vil gi lavere skatteinntekter til staten.

Det kommer altså til å oppstå et gap mellom utgiftene på statsbudsjettet og midlene vi har til å finansiere disse utgiftene.»

I sitt foredrag til Desemberkonferansen (for olje- og gassbransjen) 5. desember 2019, snakker hun også om befolkningsfremskrivningene og sier blant annet:

«Særlig sterk blir økning i aldersgruppen 80 år og oppover – de som har særlig stort behov for pleie- og omsorgstjenester – denne gruppen vil tredobles sammenlignet med i dag.

De yrkesaktive skal bære stadig flere eldre. Endringene har vært små siden jeg ble født og frem til i dag. Men om 40 år vil det være dobbelt så mange som i dag som er 67 år eller eldre per person som er yrkesaktiv.

Oljeinntektene har gitt - og kommer fortsatt til å gi - kjærkomne bidrag til vår felles velferd, men vil ikke alene kunne løse utfordringene med en aldrende befolkning.»

I et innlegg i Nettavisen 1. desember skriver Jensen:

«Den lenge varslede eldrebølgen er rett rundt hjørnet. Inntektene fra det oljeeventyret i Nordsjøen vil også avta. Det betyr økte utgifter til varme hender, men samtidig færre inntekter fra norsk sokkel til statskassa. Vår økonomiske virkelighet er i ferd med å forandre seg, og vi begynner å ligne mer på andre land. Vi som politikere må derfor prioritere mer målrettet enn tidligere. Der vi tidligere så opp mot en blå himmel, ser vi nå mørkere skyer i horisonten.

At folk lever lenger er selvsagt bra, og gledelig. Men det betyr også økte kostnader til pleie- og omsorgstjenester. Skal vi sikre at kommende generasjoner får de samme velferdsgodene vi i dag tar for gitt, må vi redusere offentlige utgifter.»

Hos KåKånomics 24. oktober 2019 er det aller første Jensen sier:

«Hva får vi råd til i fremtiden? Oljefondet vokser ikke like fort lenger. Rommet for mer bruk av oljeinntekter er svært begrenset. Flere eldre gir oss høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester.»

Senere kommer hun nærmere inn på dette, med formuleringer som ligner på Desemberkonferansen, og sier blant annet:

«Men om 40 år vil det være dobbelt så mange som i dag er 67 år eller eldre per yrkesaktiv. Det bærer bud om mer krevende tider for offentlige finanser fremover.

Flere eldre betyr økte utgifter og lavere skatteinntekter.»

Finansminister Jensen hadde helt rett da hun hørtes ut som finansminister Sanner. Det er ikke å «henge ut» pensjonistene å påpeke at vi står foran en eldrebølge som gjør det nødvendig å prioritere sterkere.

Så skal jeg gi de to Frp’erne rett i en ting. I Sanners kronikk er det ingenting om innvandring, som også belaster statsfinansene. Men det er ingen tvil om at også dette vil bli grundig behandlet i den kommende Perspektivmeldingen, akkurat som det ble i den forrige, der dette hadde sitt eget kapittel.

Og i de fire talene og innleggene jeg har vist til ovenfor, sier Jensen ingenting om innvandring og innvandrere i to av dem, og det eneste hun sier i de to andre er at vi må «integrere innvandrere bedre i arbeidsmarkedet.»