Kommentar

Elevene lærer mye om jødedommen

Mange av læreverkene gir godt grunnlag for å lære om og reflektere over jødedommen, skriver Linn-Aurora Wengen. Illustrasjonfoto: Pixabay.

Forstander Ervin Kohn tar feil: En gjennomgang av læreverkene viser at undervisningen i jødedommen stort sett er god.

Når tidsvitnene til andre verdenskrig i dag er i ferd med å bli borte, er det svært viktig å videreføre kunnskapen om jødedommen. Slik sett har Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund (DMT), rett når han i Klassekampen denne uken slår fast at skolen har et spesielt ansvar. Men har han rett når han sier at elevene i dag blir historieløse?

Kohns utgangspunkt er at læreplanen for faget «Religion og etikk», som er en del av studieforberedende linje på videregående, ikke nevner jødedommen. Det skrev jeg om på Minerva i januar. Men norske elever lærer om jødedommen også på barneskolen og ungdomskolen. Og har Kohn rett i at grunnskolen underviser for lite i jødedommen?

For å besvare spørsmålet har jeg foretatt en systematisk gjennomgang av de ulike læreverkene som brukes i faget «Kristendom, religion, livssyn og etikk» (KRLE) i norsk skole.

Jeg har fått tilgang til lærebøkene, og har i den grad jeg har fått tilgang og det har vært mulig, også oppsøkt nettsidene som brukes som erstatning og supplement til lærebøkene.

I første del av artikkelen vil jeg fokusere jeg på pensumet til KRLE for barneskolen, i andre del på ungdomsskolen og i tredje del vil jeg se på innholdet i læreverkene for «Religion og etikk» på videregående, og jeg vil se på læreverkene fra henholdsvis Gyldendal, Cappelen Damm og Aschehoug.

Kriterier for vurderingene

I vurderingen av læreverkene vil jeg legge vekt på hvor mye plass som er satt av til jødedommen, og hvorvidt innholdet bidrar til en forståelse av to ting:

  1. Den gamle bibelske tradisjonen og to tusen år i diasporaen.
  2. Norges forhold til jødene.

Når det gjelder Norges forhold til jødene, vil særlig tre ting være viktige: Behandlingen av Eidsvollsgrunnlovens § 2, den såkalte «jødeparagrafen», omtalen av norsk politis rolle i deporteringen av jødene til konsentrasjonsleirene, og hvorvidt læreverkene forteller om jødenes plass i dagens samfunnsliv, som en av fem nasjonale minoriteter.

Det legges til grunn at alle læreverkene oppfyller læreplanens mål for faget.

Læreverkene på barneskolen

Aschehoug forteller at de vurderer å utarbeide et læreverk til faget i barneskolen, ellers tilbyr Cappelen Damm og Gyldendal læreverk. Cappelen Damm tilbyr flere læreverk. For 1.-4. trinn har man Vi i verden 1-4 og Du og jeg 1-4, for 5.-7. trinn Vi i verden 5-7 og Du og jeg 5-7. De har jeg ikke sett på, men jeg har sett på Gyldendals læreverk.

Gyldendals læreverk, Vivo, består av én bok for 1.-2. trinn, én bok for 3.-4. trinn og én bok for 5.-7. trinn. Jeg har sett på boken for 5.-7. trinn. Jødedommen er viet ett kapittel, som er delt i tre deler: Å leve som jøde, jødedommens fortellinger, og synagogen og jødisk kunst. Målet er at eleven skal lære hva en jøde tror på, hvilke regler jødene har på kjøkkenet, sabbaten og andre jødiske høytider og avslutningsvis jødiske ritualer.

Det er liten tvil om at læreverket gir en god innføring i jødedommens aspekter og oppfyller kriteriene mine.

1. Boken forteller om den lange og ofte vanskelige jødiske historien, og med utgangspunkt i de hellige tekstene trekker boken fram de viktigste historiene: Hvordan Abraham ble stamfar for Israelsfolket, slaveriet i Egypt, den påfølgende utvandringen og de ti bud.

2. At elever på 5.-7. trinn er unge, mellom 10 og 13 år, har ikke hindret Gyldendal fra å ta opp vanskelige spørsmål om Norges forhold til jødene. Jødeforfølgelsene gjennom historien har fått to egne sider. Boken forklarer «jødeparagrafen», forteller om norsk politis rolle i deporteringen av jødene til konsentrasjonsleirene, om jødehatet i Europa, og om drapene under den annen verdenskrig, og forfatterne skriver at om lag halvparten av de norske jødene ble drept av nazistene. Til slutt skriver boken også om jødenes plass i dagens Norge, og den forteller om moderne antisemittisme med eksempler fra Russland og Iran.

Vivo for 5.-7. trinn er det eneste læreverket fra barneskolen jeg har gått gjennom, men det er liten tvil om at det gir en god innføring i jødedommens aspekter og oppfyller kriteriene mine.

Læreverkene på ungdomsskolen

For ungdomstrinnet kan skolene velge mellom fire forskjellige læreverk: Store spørsmål fra Aschehoug, Horisonter fra Gyldendal og Under samme himmel eller KRLE-boka 8-10 fra Cappelen Damm. Jeg har sett på alle sammen.

Aschehougs læreverk, Store spørsmål, består av tre ulike lærebøker fra 8. til 10. trinn. Det er lagt opp slik at det kun undervises om jødedommen på 8. trinn, og religionen er viet et eget kapittel, som er inndelt i fire deler: Jødisk tro og tradisjon, jødisk hverdag og fest, kunst, musikk og arkitektur og 1900-tallet med katastrofe og nye muligheter. Kapittelet er meget utfyllende, og det gir en god oversikt over sentrale hendelser i jødedommen og de særegne trekkene ved den. Samtidig gir den en forklarende oversikt over hva det vil si å leve som jøde i dagliglivet, og den jødiske kulturen blir godt beskrevet.

1. I den første delen av kapittelet skrives det om jødisk tro og tradisjon, og eleven skal lære mer om hva troen går ut på. Utgangspunktet er profeten Moses åpenbaring på Sinaifjellet, troen på én Gud, jødene som et utvalgt folk og deres syn på mennesket og verden. De lange linjene trekkes, og dette bør gi elevene en god oversikt over den gamle bibelske tradisjonen. Det gis også en enkel, men god innføring i de hellige skriftene Tanakh og Talmud.

2. Kapittelets siste del omhandler 1900-tallet. Det gis innblikk i det som skjedde med jødene i Norge under annen verdenskrig, og hva som skjedde i årene etterpå. «Jødeparagrafen» nevnes ikke eksplisitt, men det skrives om innreiseforbudet, som stod fram til 1851. Læreverket tar også opp norsk politis rolle i deporteringen av jødene. Ellers tas antisemittisme og staten Israel så vidt opp avslutningsvis, men denne delen kunne vært mer utfyllende. Elevene på 8. trinn er 14-15 år gamle, og læreverket kunne ha problematiserte temaene mer. Tilbakeholdenheten gjelder imidlertid, som vi skal se, nesten alle læreverkene.

I Store spørsmål for 9. trinn trekkes trådene tilbake til jødedommen, mens Store spørsmål for 10. trinn oppsummerer de fem store verdensreligionene med rundt 10 sider om hver enkelt religion. Samlet sett dekker Aschehougs læreverk den gamle bibelske tradisjonen og diasporaen godt og oppfyller derfor det første kriteriet. Norges forhold til jødene behandles, men ikke så grundig som man kunne ha ønsket.

Gyldendals læreverk, Horisonter, følger samme oppsett som Aschehougs Store spørsmål. Det blir kun skrevet om jødedommen på 8. trinn, men delen er ikke like utfyllende som Store spørsmål. I kapittel 3 skal elevene lære seg hva det i hovedtrekk vil si å være jøde og få en innføring i viktige hendelser i jødedommen. I boken til 9. trinn nevnes jødedommen sporadisk og brukes som sammenligningsgrunnlag. Det er i og for seg et forståelig valg, men jeg er skeptisk til om det er nok til at elevene samlet sett får en økt forståelse for temaet. I boken til 10. trinn er det gitt en punktvis oppsummering over to sider.

1. Læreverket gir en grei, men noe enkel innføring i historien til jødene som et folk på vandring. Til gjengjeld illustreres fortellingen med en tidslinje som gir en god oversikt over diasporaen.

Gyldendals læreverk er hittil det faglig sett svakeste.

2. Delen om jødene i Norge er mangelfull fordi den ikke tar opp de historisk utfordrende spørsmålene som andre verdenskrig eller antisemittisme. Som Aschehougs læreverk viser, er det fullt mulig å introdusere elever på dette trinnet til disse spørsmålene. «Jødeparagrafen» nevnes avslutningsvis i et kort avsnitt om jødene i Norge, men norsk politis rolle i deporteringen av jødene til konsentrasjonsleirene nevnes ikke. Elevene får imidlertid en grundig innføring i hva det vil si å være jøde i første del av kapittelet, hvor man blir presentert for toraen som grunnlaget for jødisk tro og levemåte, hjemmet som jødedommens viktigste sted og synagogen og sabbaten. I tillegg tar læreverket opp slektskapet med kristendommen og islam, noe Gyldendal skal ha honnør for. Når jødedommen settes inn i en slik kontekst, blir det mulig å forstå omfanget av religionen.

Gyldendals læreverk er hittil det faglig sett svakeste. På generelt grunnlag er framstillingen i læreverket ikke god nok, og jeg stiller meg tvilende til om læreverket samlet sett inneholder nok til å oppfylle verken det første eller det andre kriteriet mitt.

Cappelen Damms læreverk Under samme himmel 1-3 består av tre bøker. Under samme himmel 1 gir en generell, men god innføring som viser jødedommens religiøse grunnlag. I Under samme himmel 2 tar man for seg jødedommens historie og viktigste hendelser. Elevene blir nå gitt en oversikt over diasporaen. Samtidig viser man evnen til å nyansere pensumet, da mangfoldet i jødedommen er et av temaene. På 10. trinn er Under samme himmel 3 sitt hovedfokus viet jødedommen i Norge og jødisk liv, både i synagogen og hjemme. 

1. I Under samme himmel 2 er hovedfokuset på historien og mangfoldet til jødedommen. Elevene skal lære om viktige historiske hendelser i jødedommen, mangfoldet og jødisk arkitektur. Historien er både oversiktlig presentert og forståelig, fra begynnelsen med Abraham, til romerne, slutten på Israel og jødene i diasporaene.

2. I Under samme himmel 3 lærer elevene om jødedommens stilling i Norge og verden i dag, hva synagogen betyr for norske jøder og hvordan jøder praktiserer sin religion i Norge. Kapittelet skriver om «jødeparagrafen», forklarer at tyskerne fikk god hjelp fra deler av norsk politi når de skulle arrestere jødene, og fastslår at bare 25 norske jøder kom tilbake fra leirene. Avslutningsvis lærer elevene om det jødiske samfunn i Norge, om synagogen og familielivet. 

Sammenlagt er Under samme himmel meget utfyllende, og det undervises i jødedommen på alle trinn i ungdomsskolen. Ved å fokusere på ulike aspekter på hvert trinn (religionen, historien, jødedommen i Norge), gir dette læreverket godt grunnlag for undervisning på ungdomsskoletrinnet, og jeg finner at både første og andre kriterium er oppfylt.  

I Cappelen Damms læreverk KRLE-boka 8-10 er ett kapittel viet til jødedommen. Nettressursene er ellers meget gode, med oppgavesamlinger der eleven kan øves i for eksempel jødedom i praksis, de hellige tekstene og jødedommen i dag. 

1. Delen om de hellige tekstene og jødedommen i dag setter Toraen og Talmud i en historisk kontekst. Jødedommens utbredelse i løpet av årtusenene forklares også godt, noe som munner ut i en oversikt over de ulike jødiske retningene.

2. Norsk historie er tatt med og følger det samme oppsettet som Under samme himmel 1-3. Eidsvollsgrunnloven av 1814 og «jødeparagrafen» er nevnt, samt Henrik Wergelands innsats for å få den opphevet. Læreverket skriver om norsk politis rolle i deporteringen på samme måte som i Under himmel 1-3, men her er det en forskjell: Dette læreverket fastslår at bare 34 jøder vendte tilbake fra leirene i Tyskland. Det er en uklarhet forlaget godt kan oppklare før neste opplag. Læreverket gir for øvrig en god innføring i jødedom i praksis, med utgangspunkt i hvem som kan regnes som jøde. Toraen, kosher-reglene og høytidene samt sabbaten forklares godt.

Selv om Cappelen Damm tilbyr to ulike læreverk, er begge faglig meget gode.

Sammenlagt gir Cappelen Damms andre læreverk en utfyllende forklaring på hva jødedommen er: Religionens tekster og tradisjoner settes i historisk kontekst, samtidig som jødisk liv fra vugge til grav forklares. Derfor oppfylles både første og andre kriterium. Selv om Cappelen Damm tilbyr to ulike læreverk, er begge faglig meget gode. Forlaget tilbyr også egne temahefter om islam, kristendom og jødedom, som jeg ikke sett på. 

Læreverkene på videregående

I faget «Religion og etikk», som det undervises i på tredje trinn for dem som velger studieforberedende på videregående skole, kan man velge mellom tre læreverk: Tro og tanke fra Aschehoug, Eksistens fra Gyldendal og I samme verden fra Cappelen Damm.

Aschehougs læreverk, Tro og tanke, er den samme læreboken jeg selv hadde i 2009/2010. Den gangen var ikke jødedommen nevnt, og det er den ikke nå heller. Det finnes en nettressurs jeg ikke har sett på, men jeg er uansett forundret over at jødedommen ikke tas med i selve læreboken.

Gyldendals læreverk, Eksistens, har i likhet med Aschehougs ikke satt av egen plass til jødedommen. I innledningen påpekes det at en fullstendig beskrivelse finnes på nettsiden, og jeg har sett nærmere på det som står om jødedommen der.

1. Den historiske oversikten på nettsiden til Eksistens er meget god. Det er utfordrende å gi en god oversikt over en to tusen år lang historie, men gjennomgangen er oversiktlig og grundig. Her starter man med urhistorien, før det fortelles om Abraham, Moses og pakten, og man blir kjent med den politiske stormakten Israel, det babylonske fangenskapet og synagogen som religiøst sentrum. Videre skrives det om jødisk kultur og religion i middelalderen, og avslutningsvis om pogromer og holocaust, i tillegg til Messias-forventninger og sionisme.

2. I avsnittet om pogromer og Holocaust nevnes loven av 1687 som nektet jøder adgang til Norge og videreføringen i Grunnloven av 1814. Imidlertid overrasker det at norsk politis rolle i deporteringen av jødene ikke nevnes. Det jødiske religiøse liv med hjemmet og synagogen behandles, men norske jøders liv er ikke særskilt nevnt. Nettressursen lenker bare til Det Mosaiske Trossamfunds nettsider i forbindelse med en oppgave om halal og kosher.

Eksistens har en meget god nettressurs, men det er skuffende at både Aschehoug og Gyldendal utelater jødedommen fra lærebøkene. Nettressursen Eksistens oppfyller det første kriteriet, men ikke det andre, for Norges forhold til jødene behandles ikke utfyllende nok. 

Cappelen Damms læreverk, I samme verden, har et kapittel om jødedommen, og det er delt inn i ni deler.

1. Innledningsvis skrives det at jødedommen både er en religion og et folks kulturelle arv, og at denne «dobbeltheten» kan gjøre det utfordrende å forstå jødedommen. Innføringen i den gamle bibelske tradisjonen og diasporaen er tydelig ved at den forteller om Gud som skaper, utvelgelsen, Sinaipakten og tempelreligionen og messiashåpet.

2. Delen om Norges forhold til jødene er dessverre sparsom, da læreverkets fokus er av internasjonal karakter. Jødedommen i og utenfor Israel behandles godt med en problematisering av staten Israel. Antisemittisme behandles grundigere enn i flere andre læreverk, men også her er fokuset internasjonalt. Læreverket nevner verken «jødeparagrafen» eller norsk politis rolle i deporteringen, det skrives om jødiske tekster og rituelle uttrykk, men det er ikke satt av egen plass til kunnskap om det jødiske miljøet i Norge. Nettsiden tilbyr en kort filmsnutt der Ervin Kohn intervjues om rosj hasjaná, den jødiske nyttårsfesten.

Kapittelet om jødedommen gir en stødig oversikt over sentrale trekk, de hellige tekstene og rituelle uttrykk. Kunst, ulike retninger innenfor jødedommen og ikke minst jødedom i og utenfor Israel bør gi elevene et godt grunnlag for studier og refleksjon. Derfor mener jeg det første kriteriet er oppfylt, men ikke det andre, for Norges forhold til jødene er så å si fraværende i læreverket.

Gjennomgangen min viser er læreverkene for barneskolen og ungdomsskolen er faglig sett sterkest.

Samlet vurdering av verkene

Når elevene går ut av videregående, er det et mål at de har lært om temaene jeg satte opp i innledningen. Det synes som om premisset for Ervin Kohns kritikk av norsk skole er at læreverkene ikke innfrir. Men stemmer det?

Gjennomgangen min viser er læreverkene for barneskolen og ungdomsskolen er faglig sett sterkest. Både Aschehoug og Cappelen Damms læreverk oppfyller kriteriene mine, mens Gyldendals læreverk ikke er godt nok.

Læreverkene for videregående er svært mangelfulle. En åpenbar grunn til det er at læreplanen for faget «Religion og etikk» ikke stiller krav til at elevene skal lære om jødedommen. Både Gyldendal og Cappelen Damm utelater jødedommen helt fra lærebøkene sine. Til tross for at nettressursene er gode, burde det være rom for forbedring her.

Samlet sett er det likevel vanskelig å dele Ervin Kohns konklusjon. Flere av læreverkene er gode og gir elevene innblikk både i den gamle bibelske tradisjonen, to tusen år i diasporaen og Norges forhold til jødene. Hvis den norske befolkningen likevel er historieløs, er min konklusjon at man må lete etter årsakene andre steder enn i skolen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden