Alle er enige om at klimaproblemet er et globalt systemisk problem. Men hva gjør vi som enkeltmennesker når politikerne ikke klarer å løse det?

Bærer vi et personlig klimaansvar?

Publisert Sist oppdatert

Jeg har en slags følelse av at jeg burde fly mindre og spise mindre kjøtt. Derfor forsøker vi, i mitt lille hjem, å begrense kjøttmåltider til helgen – riktignok noe halvhjertet. Men hvorvidt denne adferdsendringen har noen som helst betydning, eller overhodet er rasjonelt begrunnet, er jeg mindre sikker på.

For å minne oss selv om utgangspunktet: I praksis mener alle at de menneskeskapte klimaendringene utgjør et globalt systemisk problem – vi har å gjøre med det samfunnsøkonomer kaller en «markedssvikt». Og å fikse denne markedssvikten innebærer å korrigere økonomien.

Men er klimaproblemet utelukkende et slikt systemisk problem? Eller bærer vi også et personlig ansvar? For å gjøre det hele mer konkret: Har klimaskammen noe for seg? Bør jeg føle på flyskam og kjøttskam?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her