Til forsvar for elitene

Ikke i dagliglivet, kanskje: Skal vi tro folket, blir eliten stadig rikere, og er personlig skjermet fra alle negative konsekvenser av migrasjon, selv mens den ellers reiser verden rundt på sitt sedvanlige, globalistiske vis.

Men i den politiske retorikken er eliten utsatt. Den får skylden for økende forskjeller, ukontrollert innvandring, oppgivelse av suverenitet, kjernefamiliens oppløsning og nærgående ulv i Hedmark. En slik elite høres ikke spesielt styringsdyktig ut.

Minerva er høyresidens nettavis: Prøv en måneds abonnement for kun 1 krone!

Dobbeltfeil

Anklagen mot eliten er ikke grepet ut av luften. Men den tar feil på avgjørende punkter.

Den første feilen er hvem det brukes om. I dagens politiske ordbruk betegner «elite» ofte først og fremst politiske standpunkter. Eliten kan da være NHO-ledere som kjemper for frihandel, det kan være byråkrater som forvalter Naturmangfoldsloven og ikke vil skyte ulv, det kan være rotløse tenåringer i Natur og Ungdom eller minoriteter som organiserer seg i antirasistisk arbeid – fordi alle vil komme i konflikt med det som er «folkets» politiske preferanser, i hvert fall slik de uttrykkes av populister.